Mann som aldri er hjemme...

[Anonym bruker]

Han går kl 5.30 (da går vi også, men han står opp 5 min før vi går så han slipper å gjøre klart barnet..), kommer hjem etter 21 en gang, fordi han hadde så mange å besøke (særlig sin mor). Klager på at han ble sen på jobb fordi jeg ikke hadde funnet fram klær til ham. Og blir sur hvis jeg reiser bort i helgene, selv om han ikke er hjemme i 5 min engang. Er så oppgitt over denne mannen, og nå klager han enda verre fordi det er en del rot, men jeg er gravid og har bekkenløsning, sliter derfor veldig med å holde det gående med rydding og stell. Prioriterer heller kos og lek med datteren vår. Men han gidder ikke å komme hjem for å avlaste meg. Bare klager på at jeg ikke gjør nok...

 

Han er en akkurat like stor drittsekk som han høres ut som. Men hva kan jeg gjøre for å endre situasjonen? For eksempel; kjefte, klage, være taus og ignorere eller andre måter å reagere på... Hva funker best? Har prøvd alt, føler jeg. Skjønner ikke hvorfor han ikke gidder å ta ansvar.

[Anonym bruker]

Snakk med han og fortell hva du føler og hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Hvis ikke det hjelper kan du be han flytte ut, siden det ikke utgjør særlig forskjell, siden han ikke er hjemme og ikke gidder ta ansvar!

[Anonym bruker]

Tror nok du absolutt må sette ned foten..

Dere har fått ett barn sammen og venter ett til. Da må han jo ta seg av deg og barna. Han burde jo redusere jobbingen og komme hjem før, og ikke besøke andre rundt om kring.

La vere å røre klærene hans ideheletatt, han må jo kunne ordne de selv, da har han bare seg selv å klage på..

Jeg hadde ikke godtatt de dere. Han bør ta like mye annsvar i hjemmet som deg, og avlaste deg med det barnet dere har nå.

Du klarer deg jo godt uten han viss du må gjører alt selv hele tiden, så viss han ikke ønsker å snu litt på dette, er han ikke noe å samle på..

Men de er lett å sitte her for meg å skrive de slik. Men jeg mener at fedrene bør hjelpe til hjemme og ta seg like mye av barna deres som moren.

faren til mitt barn var ikke flink til å hjelpe hjemme, så da måtte jeg gjennom mange MANGE klaginger og kjeftinger før han skjønte at jeg mente at de var like mye hans annsvar, at jeg ikke skulle gjøre alt..

så nå lager han middag når han er føsrt hjemme, vi tar kjøkkenet annenhver dag, og legger ungen annenhver dag. i helgene står vi opp sammen, og bytter på å sove lenge når vi ikke står opp sammen.

 

Men jeg sa til han at jeg ikke godtok å gjøre alt, og viss han ikke ville hjelpe til. ville jeg ikke bo der med han. da kunne jeg likegodt klare meg aleine!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har altså prøvd å si hva jeg føler, mange ganger. Jeg har latt være å rydde opp hans rot. Men det blir bare kjeft å få, det går ut over det barnet vi har, som er veldig redd og usikker, antakeligvis fordi hun har hørt så mye krangling. Så nå bare gjør jeg ting, prøver å legge meg før han kommer og prøver så godt jeg kan å overhøre at han kjefter... Men ingenting virker...

 

HI

[Anonym bruker]

Gi han ett valg!

 

Hjelpe til..

Eller så flytter du..

 

Du vil få de mye bedre, og de vil nok ungen din og!!

Han har ikke rett til å behandle deg slik!

[Anonym bruker]

Dette hørtes veldi kjent ut.

Hadde det å sånn så jeg prøvde å snkke med han, men det hjalp ikke så nå har jeg vært alene i 2 år og kunne ikke hatt det bedre. er forelsket i ny mann og livet kunne ikke vært bedre.

 

Så jeg syns du skulle prøve å snakke med han og visst det ikke hjelper ville jeg gått fra han. det går ikke an å leve sånn,man blir tappet for energi av å bare bli hakket på.

[unnl]

Har bodd 5 år av mitt liv sammen med en sånn en... Aldri mer... Har ingen råd å gi deg. Mine metoder fungerer i alle fall ikke...

 

Lykke til! Håper han får opp øynene og forandrer seg. For det livet han tilbyr deg nå, er ikke godt...