Bare meg som syns siste ventetida er litt koslig også...?

[LilleVackreAnna]

For all del, jeg går også rundt og sier at nå VIL jeg hilse på baby snart, og prøver alle kjerringrådene fra kanel og bringebærblad til husvask og raske gåturer. Og første uka hjemme ble jeg superrastløs og fikk litt panikkfølelse.

 

Men når jeg tenker etter må jeg også innrømme at dette her er superfine dager. Er førstegangs, så jeg har ingen andre enn meg sjøl å tenke på, og akkurat slik kommer det faktisk aldri til å bli mer.

Jeg er heldig med svangerskapet, og har ingen store plager, bare litt vel mye vann i kroppen, og har ikke sovet mer enn 3,5 time sammenhengende de siste 14 dagene. Men nå som jeg har permisjon kan jeg jo bare hvile litt når som helst på døgnet.

 

Så her går dagene sin rolige gang, ordner masse småting i huset, møter venninner på kafe, handler inn siste ting til baby osv. Så har jeg fått bakt en del, masse muffins som kan fryses ned, men først prøvesmaker vi litt hver kveld;) hehe

Og de siste kveldene har vi montert både seng og vugge, og redd opp med det søte lille sengetøyet. Sitter her og bare ser på vugga jeg nå -og gleder meg til baby ligger oppi...!!

 

Som sagt, jeg er også utålmodig og vil gjerne ha fødselen overstått, men trur dette er en veldig spesiell tid, som faktisk bør nytes!

[Ludviginne - mamma!!]

Jeg koser meg. Dvs, formen kunne vært bedre, er mye svimmel, får derfor gjort lite. Men tenkte seinest i går da jeg var ute med hunden, at det kan bli lenge til jeg bare kan tenke på meg selv igjen Så jeg nyter tiden også, håper at jeg får noen dager til ja, for å si det sånn

[Gjest]

Så absolutt enig med deg!

Det er jo helt fantastisk når man har det bra og har mulighet til å tenke på seg selv. Å da nyte tiden er jo en gave i seg selv.

 

Selvfølgelig skal man jo glede seg til den store hendelsen men vell så viktig å nyte NÅet....

 

Mitt andre svangerskap var helt forferdelig på slutten, egentlig hele pluss at jeg hadde en 1,5 åring som tok all energien min..... trodde jeg skulle stryke med.

Nå er ungene blitt så store og selvstendige så jeg har ganske mye tid for meg selv og det er helt fantastisk.

 

Nyt tiden, nyt kroppen din, nyt hintene om at du nærmer deg, nyt den nydelige høsten, nyt hvilestundene du har om dagen.... bare nyt!

 

 

 

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Koser meg jeg også Men skal innrømme at nå er jeg veldig nyskjerrig på hverm som bor i magen min;) Og dagene kan gå litt seint, ettersom jeg har vaska alt som skal vaskes av babytøy, vaska hver krinkel og krok hjemme osv.. Men det er digg å besøke veninner og nyte den siste tiden med latskap også, for all del:)

[Madamina]

Jeg har hele tiden håpt å gå til termin, men ikke noe over... Dette fordi jeg vil nyte dagene hjemme i eget selskap og fordi permisjonen forkortes dersom jeg føder før tiden (de 3 ukene før fødsel kan ikke flyttes til etter fødselen dersom man føder før termin).

 

Men nå er magen så stor og hard på kveldstid at det skal bli deilig å få pjokken ut. Har termin om litt under to uker, og det er helt ok om han kommer om en.

 

Men jeg koser meg skikkelig hjemme og har absolutt ingen andre plager enn stram stor mage og til tider pustebesvær.

[ChellBell - har født!]

Ja, det er bare deg! ;p

 

Bare tuller... men, jeg er ikke en av dem som syns ventetiden er koselig. Ingenting ved det som er koselig, men nå er det ENDELIG snart over

 

Kos dere videre!

[Kikki1982]

Hei!

 

Fint innlegg - jeg trengte å lese det du skriver! :-) Må minne meg selv på å nyte denne tiden, og det å kunne kjenne babyen inne i magen.

 

Ventetiden ER jo koselig nå på slutten! Selv om jeg er endel sliten. Har halvannen uke igjen på jobb, og gleder meg til å starte permisjonen og få litt bedre tid til å slappe av og få tid til å gjøre de siste småtingene...

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, er i teorien enig m deg for å si d sånn.. Synes egentlig d er veldig deilig å gå rundt hjemme og pusle m ting, rydde, slappe av, slippe å våkne til vekkerklokka hver morgen osv.. Tre uker til termin nå, og har egentlig flust å gjøre fram til da (bl.a ordne bryllupsalbum m alle bildene fra bryllupet vårt i sommer:)

 

Men så har d jo seg slik da at jeg har en svært så bedagelig liten frøken inni magen, som er svææært variabel hva aktivitet angår... Så blir litt for mange bekymringer på rolige dager, og dette er veldig belastende- jeg blir rett og slett sliten psykisk av d.. Så gleder meg enormt til å få henne ut, få henne i armene mine, så jeg kan SE at hun har d bra, puster osv.. Og da blir vi også TO om oppgaven, for d føles litt ensomt å være alene m ansvaret om jeg kjenner nok liv osv (min kjære er jo så søt og sier alltid at "hun har d bra, du har jo tross alt kjent henne litt idag, osv..) Men ikke alltid like sikker jeg da.. Så hadde d ikke vært for denne tilbakevendende bekymringen kunne jeg så absolutt ha skrevet under på at jeg nyter de siste dagene, jeg også=)

[Gjest]

Jeg har mye lengre tid igjen enn de fleste av dere ser det ut til (termin 20.november) og jeg har vært sykemeldt siden slutten av august. Jobben holdt på å ta helt knekken på meg, tung fysisk jobb med mye springing, tunge løft og lite pauser. Det var i praksis nesten helt umulig å tilrettelegge arbeidsdagen, "tilrettelegginga" skjedde på den måten at de andre måtte ta min del av det tyngste mens jeg stod og så på... og omplassering ble ikke engang vurdert av arbeidsgiveren min. I tillegg fikk jeg mye bekkenplager på veldig kort tid. Jeg ble sykemeldt rett og slett for å holde meg frisk og i form fram til fødsel og med tanke på tiden etterpå også. Både legen min og fysioterapeuten var skjønt enige; ikke mer jobb på deg før fødsel nei! Gå hjem og ta vare på deg selv og babyen var beskjeden.

 

Jeg lurte litt i begynnelsen på hvordan dette skulle gå, så lang tid igjen til termin og ingen jobb...? Men tida har vært god, jeg har gradvis blitt bedre av bekkenvondten og småblødningene jeg gjerne fikk etter en tung dag på jobb er helt fraværende. Det har hjulpet utrolig mye på allenntilstanden å slippe akkurat den bekymringen, ikke minst det å slippe å være helt på felgen hver eneste ettermiddag og kveld. Deprimert ble jeg av det også...

 

Tida har bare rast avgårde og jeg har storkost meg hele tiden og gjør det fortsatt. Jeg syns ikke det er lenge til 20.november i det hele tatt! Og det er hele tiden nok å gjøre før babyen skal komme - jeg har fått unna 95% av julegavene (vi har stooor familie på begge sider!), jeg har pleid vennskap og fått noen nye venner (alle gravide:-), lest bøker, gått turer, trent litt samt fått meg en etterlengtet tur hjem til mamma sørpå. I tillegg - kanskje best av alt - er at jeg har overskudd til å være kjæreste med kjæresten min! Vi er på "date" ca en gang i uka, vi finner på noe sammen bare oss og er bare kjærester. Kino, kafe, ut på tur, you name it. Herlig :-)

 

Også er det utrolig herlig å kunne legge seg nedpå når jeg faktisk har behov for det, å slippe å tilpasse seg etter kjøret på jobb der jeg ikke kunne slappe av når behovet var reelt. Jeg slipper også den dårlige samvittigheten over at de andre fikk mer å gjøre pga meg... Nå har de isteden fått vikar.

 

Kos dere masse! Nyt fridagene og ta vare på denne tida så godt dere kan!

 

:-)

[Herkules]

Jeg koser meg med graviditeten.

 

Nyter ventetiden selv om tankene mine kværner mye rundt fødselen gitt.

 

Jeghar 4 uker igjen og har ikke gått ut i perm men er delv. sykemeldt

Hode er på jobb selv om ikke kroppen er det til en hver tid slik blir det nok etter at permen har startet også.

 

Jeg syns det er fantastisk å gå gravid og jeg tror jeg trenger denne rugetiden for å forberede meg. Gleder meg selvfølgelig til å møte nurket

Bli stolt hønemor til nr 2.

 

 

[LilleLykkeMor]

Gleder meg sinnsykt til babyen min kommer, har redd opp sengen og vogna, lagt fram klær, osv. Jeg har masse "vondter" som jeg gleder meg til å bli kvitt. Men likevel vil jeg gjerne ha henne i magen en liten uke til ( har 14 dager til termin i dag) pga pappaens situasjon.

 

Så jeg koser meg og slapper av så godt og ofte som jeg kan, og prøver ingen kjerringråd for å få henne ut enda....det er jo så deilig å glede seg også, og tror faktisk ikke jeg har gledet meg så mye til noe i hele mitt liv!

 

Samtidig er jeg veldig utolmodig, og kjenner etter tegn på at noe kan være i gang hele tiden :-)

[MammaTil2Gulljenter]

jeg nyter denne tiden...enormt!

Men er ganske stressa og får lettere panikknår jeg faktisk ikke har mer enn 3 uker til termin...synes det er ufattelig skummelt for det kan skje når som helst.

 

Jeg er ikke klar, mentalt sett...jeg regner med at det kommer, men skulle jeg plutselig være igang si imorgen tror jeg at jeg hadde fått helt panikk...kjenner hjertet hopper bare jeg sier til meg selv at det er 3 uker igjen...

Selvsagt gleder jeg meg til å treffe henne,kose med henne og være ferdig med magen og alt som kom med den(bekkenløsningen osv) men jeg tror nok at sidenjeg vet jeg ikke skal ha flere så vil jeg nyte dette så lenge som mulig, kjenne sparkene og bevegelsene.

Andre som kjenner litt på dette?

 

Ellers er jeg ikke lei,slik som sist...var fødeklar i uke 27;)