Gå til innhold

Jeg forlater dere..... havnet i september-klubben =)


Blind Gudinne

Anbefalte innlegg

Lille Marte meldte sin ankomst allerede tirsdag 23/9, termin 10 oktober.

 

La meg mandagen med noe jeg trodde var mase-rier. Våknet tirsdag morgen med nøyaktig samme kramper som aldri avtok. Sendte gubben avgårde på jobb og eldstemann i barnehagen. Begynte deretter å tenke.... hva om dette faktisk er rier??? KJente ikke igjen smertene fra forrige gang. Da gikk slimproppen tidlig på morran og jeg fikk tegningsblødninger. Ingenting av dette skjedde nå. Så da ringte jeg føden på Ahus for å høre med dem. Fikk beskjed om at det mest sannsynlig ikke var ekte rier, men jeg kunne ta tiden en times tid og heller ringe tilbake. Joda, 5 minutter, 4 minutter, 6 minutter..... Ringte tilbake og fikk beskjed om å komme på en sjekk.

 

Vel framme på Ahus bestemte jeg med for at jeg kunne da pinadø GÅ fra parkeringshuset til inngangen.... hadde helt glemt at det faktisk er ganske slitsomt å gå et stykke med rier.... Komk meg ihvertfall dit jeg skulle og ble undersøkt. Tenkte med gru på at "hjelpes meg... det er her de driver innspilling av sykehuset!" Og jeg skulle jammen meg ikke brette fødselen min ut på TV. Slapp det da=)

Ble undersøkt og hadde allerede 4 cm, så da var det ihvertfall ingen bomtur!

Ble plassert på føderommet og koblet til maskinen som kontrollerer hjerteslag og rier. Ikke deilig å ligge med rier, altså!

Da jeg endelig fikk 5-6 cm fikk jeg lov til å reise meg opp. Gubben spurte sååå pent om han kunne gå ut å ta en tlf og en røyk. Han regnet med at han hadde god tid... Så feil kan man ta!

Da jeg reiste meg ble det virkelig fortgang i sakene! Hang over prekestolen og pustet og peste som jeg aldri har gjort før. Også plutselig fikk jeg en intens tissetrang. Fortalte dette til JM og fikk svar om at det var helt sikkert fostervann-sekken som lå å presset ( vannet mitt går nemlig ikke). Spurte så pent jeg bare kunne om hun ikke kunne ta vannet mitt så jeg kunne bli litt fortere ferdig. Og hva sier dama? NEI! Hun ville ikke ta det før sambo var tilbake, ellers ville han gå glipp av alt. Så da var det jo bare å kreke seg fram for å finne tlf og ringe. Og her er følgende hva jeg sa til ham.... "Se til helvete å kom deg tilbake! Orker ikke dette her mer, så pell deg opp igjen!"

 

Da han endelig kom tilbake var jeg allerede i fødesenga og egentlig ganske så klar. JM tok endelig vannet ( SÅ deilig!) og pressetrangen kom med det samme. 10 minutter etter var lille Marte ute =)

Sjokkrosa og sinna som en liten lemen=O

 

46 cm lang, 3110 gram og 35 rundt hodet ( hadde vært veldig greit om de var mindre rundt knolten altså!)

 

Dro hjem allerede dagen etter, suns det er fryktelig slistomt med barselrom. Mye bedre å være hjemme med verdens stolteste storebror på 3 år ( som innimellom også er litt baby igjen, og gjerne skulle sett at babyen flyttet de første dagene.....)

 

Ønsker dere alle lykke til med fødselen, og at dere slipper å vente så lenge!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jada, bare gni det inn..*ler'

Sitter her å ruger jeg da..sukk. Så send meg litt fødestøv nå!!!!

 

Kose deg med Marte da, skikkelig nuttelig er hun.

Gratulerer:)

 

 

*klemmer masse på*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...