Uff, herregud og vi som skal gifte oss!! ble lang visst

[Anonym bruker]

Tar det enkelt jeg

Jeg er en tattoo og piercing person og lever for det

Han intereserer seg ikke for det og er krangel og betingelser hver gang.

 

Vi har 3 herlige barn sammen, som ikke har vært meninga, men har man blitt gravid, hvem har hjerte til å ta det bort? ikke jeg i allefall!

 

Vi er så forskjellige på mange måter, det har jeg finni ut nå spesielt, for nå har jeg begynt å bli ekstremt tiltrukket av den typen som driver med tattoo og den ting.

Har jo i grunn fint i perioder med sambo men pga barna har jeg ikke vært verken ute eller på jobb og truffet mennesker, noe jeg har gjort og gjør nå.

 

Jeg har blitt kjent med noen som har det som hobby og jeg merker hvor godt vi snakker sammen og hvor god kjemien er mellom oss og det værste av alt er at jeg har blitt så betatt av han ene(uten å si no) og han har vist litt interesse for meg også.

 

Sånn har aldri sambo og jeg snakka sammen, for å si det sånn så varer samtalene våre bare i 5 min og så er det tilbake til data`n og jeg blir sittende og se på tv eller gjøre klart til dagen etter.

 

Min svigermors side har det vært vanskelig og finne seg til rette og bli godtatt for den jeg er, pga piercinger og tattoveringer, de er så ordentlige lissom.

Sambo fridde til meg for en tid tilbake og sent neste år skal vi gifte oss, men jeg er så usikker! Svigers virker ikke så ivrig på det heller..

 

Svogeren min har en samboer som har vært sammen noen år lenger enn oss og hu er den "perfekte", godtatt med en gang og er vi på besøk hos svigers sammen alle sammen, blir jeg bestandig overkjørt og hu er den som går oppmerksomheta og skal jeg hjelpe til blir jeg dytta vekk og svogeren min skryter a dama si osv..(sjalusi sier sambo)

 

Svigerfar sin side har alltid forguda meg og er ikke så begeistra for svigerinna til sambo. Jeg "elsker" de, men det er ikke mine svigerforeldre.

 

Dette er fratida mi det er snakk om og jeg er i en fullstendig knipe..jeg har så lyst til å gifte meg, men nå veit jeg ikke lenger.

 

Før jeg mistet faren min følte jeg at det å være sammen med sambo og gifte meg på en måte var det riktige, overfor han, jeg ville lissom ikke trekke inn en anna mann og presentere han for pappa, men det er an anna historie.

Nå som pappa er borte er det mye som har blitt lettere i hverdagen min og føler meg faktisk friere.

 

Mamma er ikke så hypp på bryllup og hu har faktisk bedt meg om å få meg en ny type, men det er ikke så viktig hvorfor.

 

Er et steg og gifte seg og det viktigste er å være sikker, jeg er ikke 100% sikker lenger og er så redd for å såre sambo...lurer nå på om det er galt av meg å utsette bryllupet, og om det egentlig er det riktige, for nå veit jeg ikke lenger.

 

For en skal ikke bli så tiltrukket av andre sår man er i et forhold og skal gifte seg!!

 

Hater dette!

[Anonym bruker]

Min familie og sambo sin familie er veldig forskjellige. Jeg har vokst opp i en kristen familie, og ikke han. Jeg har alltid sagt at vi kan aldri gifte oss osv. pga det Og at jeg bgruer meg til barndåp osv..

Han sier bare at det er MEG han er sammen med og ikke familien min, så han bryr seg ikke om resten.. bare om meg..

Er det ikke sånn vi bør tenke egentlig? Vi kan jo ikke la andre bestemme hva hjertet skal føle?

[Jenta_00_]

Man kan mang en gang bli tilrukket til andre utenfor forholdet men spørsmålet er om det bare er en fysisk tiltrekning? Jeg og sambo er ulike på en rekke punkter, her er det min familie som har store problemer med han. Han kan ikke engang kjøre inn på eiendommen til foreldrene mine. Vel det er min far som føler det slik, moren min er i bunn og grunn ganske oppgitt over faren min sin oppførsel. Familien hans liker meg(virker sånn i allefall) men de bor jo ikke i norge så sånn sett er det ikke så farlig, men poenget er i allefall at familien skal ikke bestemme om dere er sammen eller ikke. Dere har 3 barn sammen, det skal mye kjærelighet til å skape et barn sammen og oppdra det sammen. Ønsker deg lykke til! Og anbefaler deg å snakke med samboeren din om dette

[Meesah og HattiFnattene♡]

Man vil alltid kunne bli tiltrukket av andre, selv om man er i et forhold. Det handler om kemi, hormoner og reproduksjon. Vi er jo strengt tatt dyr. Men det er forskjell på å være tiltrukket av noen og la det bli med det, og det å bli tiltrukket av noen og oppleve at det raserer alt man har bygget opp, og at det får ting man ikke har tenkt over frem i lyset.

Ut i fra det du skriver, virker det som du er sammen med en person som kanskje ikke passer for deg. Farlig å si dette, men jeg reagerer på at han ikke aksepterer deg og den du er. Tatto og piercing er vel noe du har hatt siden dag 1, og hvordan kan han da begynne å protestere på det senere...? Så lenge du ikke setter dere i gjeld eller forsømmer barna.

Jeg er tilhenger av teorien om at hvis det er meningen at man skal være sammen, så aksepterer man hverandre med de feilene man har, og man prøver ikke å forandre hverandre. Min mening hvertfall