Vi har fått det mye bedre sammen :-)

[junijente fikk julijente]

Etter at stesønnen min flyttet til oss har faktisk mannen min og jeg fått det mye bedre sammen! Jeg har selvsagt vært klar over at vi har kranglet en del pga stesønnens mor, men først nå har det gått opp for meg hvor mye det faktisk har vært.

Og jeg tror at hovedgrunnen til at vi krangler mindre nå er at vi slipper gå rundt og engste oss for gutten hver dag, jeg slipper å mase på mannen min om at han burde ta opp "det og det" med eksen, og han slipper å irritere seg over masinga mi og grue seg til å prate med henne, rett og slett fordi det nå er lettere å godta at hun ikke stiller opp som hun burde 1 dag i uka, i stedet for 6. Når vi vet at gutten får leksehjelp, middag, rene klær og det han ellers trenger alle de andre dagene er det lettere å se gjennom fingrene med den ene dagen han er hos mamma. Og så er vi mye mindre avhengige av henne og at hun skal godta alt som skal skje. Vi trenger f.eks ikke lenger spørre om "lov" til å være borte en time lenger i helgene fordi gutten da vil komme senere hjem til mamma (og nei, vi nekter ikke henne det samme, bare hun kan gi beskjed om ca når han kommer hjem og det er innenfor normal leggetid).

Nå kan vi heller krangle litt om husregler og oppdragelse av gutten, i stedet for oppdragelse av mora ;-)

[smillas]

Så flott! Jeg hadde akkurat samme erfaring da vi fikk hovedomsorgen for mine stebarn - da ble vi et team som jobbet sammen og det var helt greit at våre regler gjaldt, Mye mer kontroll over tilværelsen og mindre å ergre seg over. Samtidig var det en overgang å ALLTID ha det ansvaret, men det var kanskje verst før jeg fikk egne barn... da må man jo være mye hjemme uansett, hehe.

 

Det er faktisk mye lettere å være stemor for barn som er der mye enn barn som er der lite. Men jeg skjønner fortsatt ikke mora som kunne la det gå slik... det ville jeg aldri gjøre.

 

Men det er til alles beste i vårt tilfelle i alle fall. Mye mer harmoniske barn og vårt forhold er normalisert og styrket.

[ana baroma]

Det er klart at slike situasjoner tærer på et forhold, spesielt når begge vil barnets beste, men ikke når gjennom til den med hovedomsorgen.

Godt at dette ser ut til å løse seg til alles beste, også for deg!

Synes du er flink, jeg:)

[☆Gudlo☆]

jeg kjenner meg helt igjen i innlegget ditt. Vi overtok omsorgen for bonusgutten min også. Det er så deilig å slippe å bekymre seg for hans hverdag:) Han har det bedre, vi har det bedre. Vi er heldig:)