Uke 36, begynner å angre nå.. :-(

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 3 år nå. I desember/januar ifjor hadde vi probemer, og var ikke sammen. Dette førte til at jeg hadde sex med en annen gutt, men det gikk aldri for han inne i meg.

 

Jeg hadde fikk mensen 18.januar, og ifølge det skulle jeg ha eggløsning den 28.januar, jeg har 24.dagers syklus. Min fruktbare periode var ifølge babyverden : 25-30 januar.

 

Jeg er ikke 100% sikker på syklysen, men er den 28 dager, så er det sånn:

 

Din fruktbare periode er: 29.01.2008 - 03.02.2008

Eggløsningen finner sted: 01.02.2008

 

Terminen jeg har fått på ultralyd passer best med syklys på 28 dager.

 

Nok innledning. Problemet er at jeg lå sammen med den andre gutten siste gang 25.januar. Men som sagt, så spermet han ikke inn i meg.

 

Jeg og min samboer fant ut av ting, å lå sammen 27, 28 og 29 januar, to ganger hver dag, og han spermet inn i meg. Ifølge babyverden, hadde jeg eggløsning i disse dager.

 

Men sperm kan jo overleve et par dager, selv om det ikke gikk for han andre inni meg, så kan det jo ha kommet noe.

 

Jeg vil vite hva dere tror? Jeg og samboer har valgt å være sammen. Å har vært sammen siden januar. Men nå nærmer fødselen seg, og jeg er så redd for at testen skal vise det vi ikke vil se. Jeg blir jo uansett mamma. Men stakkar han, og familien hans som gleder seg sånn. Han vet om risikoen, men det er bare jeg og han og min mor som vet at vi er usikker å skal ta en test etter fødselen.

 

Er så deppa nå, gruer meg til fødselen.. Vet ikke om jeg klarer det om han andre er far, jeg klarer ikke å dele barnet med han. Jeg stoler ikke på han for fem flate øre, og da jeg lå med han, så røykte han hasj, og om han har sluttet med det, det vet jo ikke jeg Ingen kan ta vare på et barn når man er fjern.

 

Svar meg, plis.. skriver her, for det er ingen aktivitet på "hvem er far?".

[Mamman til M&E]

Huff, stakkars deg som går rundt og har slike bekymringer nå når det bare skal være glede. Det er jo ikke lett for oss andre å svare på det men jeg er sikker på at det er kjæresten din som er pappan, rett og slett da dette er mest sannsynlig.

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.. Hadde vært enklere hadde han ville pratet om det, men han har på en måte bare fortrengt det. Men en dag må han jo prate om det. Jeg har gitt opp alt for han, flytta til hans kommune, kjenner ingen her, bare han. Tenker at livet vil bli veldig vanskelig om han velger å gå fra meg om det ikke er hans. For han er den eneste jeg har, ingen gode venninner eller noe har jeg etter jeg flyttet eller ble gravid.

 

Håper det er han som er far, jeg håper og ber. Vet det er min egen feil. Men jeg kan ikke gjøre noe med det nå, og babyen fortjener kun det beste uansett, den kan jo ikke for noe av dette.

[Mamman til M&E]

Jeg synes ikke det er riktig å snakke om "feil". Skjedd er skjedd og det er uansett bra at du har prøvd å prate med han om det, da har du gjort ditt. Prøv å slappe av og tenk på at du skal bli en god mamma for nurket ditt uansett hva som skjer, og igjen; jeg tror han er pappan :-)

[Anonym bruker]

Jeg skal roe meg ned me å tro det jeg også. Å heller ta det som det kommer den dagen testen kommer. Håper det ikke tar så alt for lang tid å ta en sånn test på sykehuset.

 

Tusen takk for svar :-)

[Gjest]

Kjære kjære deg!

Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Dette må være tøft!

Jeg er helt sikker på at det er typen din som er far! Helt sikker!

Alt tyder på det, både faktum at dette var din fruktbare periode og at han kom inni deg.

Det er klart du klarer dette her!

Om du vil, skriv til meg når som helst, jeg skal støtte deg så godt jeg kan!

Gled deg over svangerskapet og fødselen! For dette er din kjærestes barn!

Oddsen for at det er denne andre karen er lik null. Som du sier, han kom jo ikke inni deg? Dette skal gå så bra!

Og folk som røyker hasj og annet har dårligere spermkvalitet. Enda et tegn på at det sikkert ikke er han!

God klem til deg!

Dette går bra!

[Anonym bruker]

Vet du hva.. Jeg er overasket over støtten det er inne på disse sidene. Jeg var veldig redd for å skrive det her, pga mye drittsnakk som kan komme fra enkelte.

Tusen tusen takk, du aner ikke hvor mye lettere dette gjør dagen min. Fra sønderknust og i gråt, klarte jeg å tørke tårene mine, å bestemme meg for at det er kjæresten min som er pappa, og uansett hva testen viser, vil jeg på en eller annen måte sørge for at han blir pappa uansett. Så lenge han andre driver med dop, kan jeg vell nekte han kontakt, om han ikke skjerper seg og gir meg urinprøver regelmessig.

Han kom aldri inni meg..Mens jeg og kjæresten min hadde fullført samleie 2 ganger daglig i 3 dager, å da lå jeg gjerne med sperme inni meg en stund etterpå også.

 

Grunnen til at jeg ble så redd idag, tror jeg er fordi jeg leser overalt hvor lite som skal til osv. Å inne på "hvem er far" forumet, så er det mange som har hatt flere ukers mellomrom mellom to stk, men lell er usikker, mens jeg hadde bare et par dager, men som sagt, han gikk ikke inne i meg. husker ikke om det gikk i d hele tatt, for han var faktisk full.

 

Jeg må si ordene dine var veldig støttende, og jeg ble så mye lettere i kroppen min nå. Tusen takk dere begge, for at dere gjorde dagen min 1000 ganger bedre! <3 Klemmer

[Gjest]

Jeg fòler virkelig med deg! Men utifra det du skriver, tyder alt pà at barnefaren er han du er sammen med nà, og ikke han andre.

 

Masse lykke til!

 

 

 

[*tornerose*]

Uff å gå med slike tanker som du har nå må være beinhardt!!!!! Sikkert veldig opp og ned dager kan jeg tenke meg. MEN som de andre også her inne skriver tror jeg at kjæresten din er barnefar, ALT tyder på dette :-) Prøv å ta det med ro, tenk positivt, nurket blir du totalt forelsket i fra første stund, uansett barnefar, det skal du være trygg på :-) Og det høres jo ut som om kjæresten din kommer til å være der for deg/ dere uansett.... :-)

[Anonym bruker]

Det har vært tungt, noen dager verre en andre. Min kjæreste er 99% sikker på at det er han som er faren,.Pluss at det er han som har vært sammen med meg hele svangerskapet, det er han som har vært med på innkjøp, han som har kjent alle sparkene og sett babyen på ultralyden. Han er allerede pappan i mitt hode. Jeg knakk jo sammen for han idag, å han sjønte ikke helt hva jeg tenkte på. For dette har vært et hysj hysj tema. Jeg sa jeg var redd for å bli alene med babyen, da lurte han virkelig på hva som fikk meg til å tro at jeg måtte det. Han vil prøve å få det beste ut av det uansett, jeg beundrer han veldig.

 

Jeg har også sittet å tenkt litt, om barnefaren ikke vil ha noe med barnet. Går det an å adoptere i Norge? For jeg kunne tenkt meg at om det er han andre som er far, men ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så skal min kjæreste få være pappa, på papirene også, slik at ingen kan ta han fra oss senere.

 

Takker for støtten jenter, dere er de beste :-) Hadde det bare vært sånne som dere her inne, så hadde jeg turt å ta av "anonym", men ser på noen tråder at de ekle er her inne også.

 

Klem

[LilleVackreAnna]

Har ikke så mye fornuftig å si til deg, men ville bare skrive at sjøl om alt er/har vært tungt og vanskelig en stund, så skal du se det ordner seg til det aller beste!!

 

Skjønner det er en fortvila situasjon å være i, men som andre har svart, gjort er gjort. Man får ikke endret på det som har skjedd, og må heller fokusere framover. Ut fra det du sier trur jeg også det er samboeren din som er den biologiske pappan, og som du sjøl sier, det er han som har fulgt deg og babyen gjennom svangerskapet, og han som kommer til å være der etterpå. Han høres også ut som en flott og støttende fyr, ta vare på det dere har sammen -også når babyen kommer.

 

Ønsker deg bare masse lykke til framover, og håper du klarer å smile litt og nyte denne spennende tida.

[AO3]

Huff, det må være en fryktelig situasjon... Det er antagelig størst sjanse for at kjæresten din er faren, men fasiten får dere jo ikke på en god stund... Det positive er jo at du har vært ærlig med samboeren din, at han vet om det, og aksepterer det. Tenk om dette hadde vært noe du ikke hadde tort å fortelle ham? Det hadde vært utrolig mye verre, synes du ikke?

 

Du skal bli mamma til et lite mirakel uansett, og samboeren din skal også bli pappa til et lite mirakel uansett - hvis han selv vil, selv om det nå skulle vise seg at sidespranget er faren.

 

Lykke til!!! *trøsteklem*

[Anonym bruker]

hva tror og føler du mest da?sånne ting som ikke erså lurt nei.det er nok han du har nå ja og vid han holder på sånn så har han kansje ikke så god sædkvalitet heller da og i tillegg ikke spruta,vis du er helt sikker på det da!prøv og slapp av og ta det som det kommer.håper han likner mye på sambo da:)5 tusen eller hva det er for test da.dyrt!han som var far til min første unge trodde ikke han var det da,men jeg var bombesikker under graviditeten og alt jeg da.uansett om jeg lå med en mange ganger helga før.og han trengte ikke å ta test heller han da,for ungen var prikk lik han:)vi har holdt sammen og venter vår 3 baby:)

[Anonym bruker]

Oi, det var dyrt. Men det må jo bare gjøres, for barnet sin skyll :-) Jeg har det bedre nå, regner med at kjæresten min er far, psykisk er han faren uansett for meg, hva som står på papiret får jeg bare vente å se Heldig når barnet lignet sånn på far da:) kanskje jeg har den flaksen jeg også =) Jeg tror babyen er min kjæreste sin, men har hatt de ekle tankene om at det ikke er det også. Men håper de forsvinner nå den siste tiden.

 

lykke til med ditt 3.barn da