katrine ønsker 09baby Skrevet 30. september 2008 #1 Skrevet 30. september 2008 har nå vart uten prevansjon 16 månder og prøvd aktivt i 12, og begynner å miste håpet omå bli gravid uten hjelp. syns det er så vanskeli å ta skrittet å gå til lege å begynne utredning. er redd for hva eg kan få vite der og eventuelt alt vi ma gjennom, derfor bare utsetter og utsetter eg det. noen som føler det på samme måte?
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 1. oktober 2008 #2 Skrevet 1. oktober 2008 Hei! Jeg skal love deg 100% at du er ikke alene om det! Vi har prøvd i 31 mnd nå og enda ikke kommet oss på utredning! For er livredd for å få beskjed om at jeg aldri kan bli gravid! Det er helt grusomt å gå sånn. Så jeg skjønner deg utrolig godt.. Klem fra
Mrs. Kaizer Skrevet 1. oktober 2008 #3 Skrevet 1. oktober 2008 Jeg har det også sånn. Men jeg vet jeg kan bli gravid, har to gutter fra før. Og hadde en SA for et år siden. Etter SA så har det skjedd noe i kroppen min, jeg tror det er bare en forstyrrelse i hormonbalansen så det er sikkert ikke så vanskelig å behandle. Men jeg klarer ikke å ta den tlf til lege og bestille time. Håper på at det vil ordne seg selv. Jeg liker ikke å gå til lege og utsetter alltid legebesøk til jeg absolutt må. Men nå har mannen min "satt foten ned" og jeg har lovet han at jeg skal kontakte legen etter jul dersom jeg ikke har blitt gravid. Så jeg har allerede begynt å psyke meg opp til det.
Gjest Skrevet 1. oktober 2008 #4 Skrevet 1. oktober 2008 Nå er ikke jeg helt i samme situasjon som dere som har prøvd såpass lenge - men er det ikke bedre å vite enn ikke vite? Jeg fant ut at jeg hadde muskelknuter i livmoren når jeg hadde MA i August. Jeg fikk legen min til å bestille time for videre undersøkelser selv om jeg er livredd for hva de skal finne og hva utfallet skal bli. Tenk om de sier at jeg aldri kan bære frem mitt eget barn... Men som jeg har tenkt i etterkant så er det bedre for meg å vite hva som skjer for da kan jeg se på hvilke andre muligheter jeg har. Det er nå en uke til undersøkelsen min og jeg er absolutt redd, nervøs og bekymret, men jeg håper at når jeg har fått svar så vil jeg føle en lettelse over at da vet jeg hvor veien går videre. Ønsker dere alle lykke til videre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå