Nå sitter jeg her og griner

[Anonym bruker]

Var dum nok til å spørre mannen min om det ville være krise om han ikke nådde fødselen...Nei svarte han...det var ikke det jeg forventet meg. Forrige gang sa han det var den største opplevelsen i hans liv. Jeg var syk med svangerskapsforgiftning sist, og er redd for det samme denne gangen, og så er det likksom ikke noe krise om jeg må føde alene...fy faen...nå vil jeg ikke ha han med lenger. tror jeg spør mamma...ikke alltid lurt å spørre disse mennene, det kommer svar en aldri kunne tenke seg. Og ja da...jeg burde kanskje ikke spurt, men han skal reise bort med jobben flere ganger fremover, og jeg ville egentlig lukte lunten om hvor viktig det var for han....

[Anonym bruker]

Kjære deg, du får bare tenke at mannfolk er mannfolk. Er ganske sikker på at det ikke er slik han uttrykker det. Selvfølgelig bryr han seg. Tørk tårene du. Ta deg en ny prat med han og hør hva han egentlig mener! Ingen grunn til å sitte å gråte i alle fall. Du er nok litt hormonell. Gå og legg deg og se fram til en ny spennende dag med spark i magen i morgen

[Anonym bruker]

Kjære deg, nå spiller hormonene deg et digert puss!

 

Jammen ikke lett å være mannfolk med høygravide hormonbomber i hus!

 

Han mente selvsagt ikke det du tror.