Jeg er ulykkelig forelsket....:-(

[Anonym bruker]

Jeg er gift. Med verdens snilleste. Og forelsket... I en som ikke er særlig snill engang. Altså, han er ikke fysisk slem med meg, men får meg veldig usikker på meg selv. ofte svarer han meg ikke på sms (Som jeg sender uhyre skjeldent) og de fleste tilfeller han tar kontakt er i fylla.

 

Uansett, jeg er forelsket. Så det svir! Hva kan jeg gjøre for å glemme?!

Glemme den magien jeg følte den natten? Hjelp meg. Jeg er så ulykkelig!

[Anonym bruker]

Been there, done that!

 

Du er bare helt nødt til å kvitte deg med disse følelsene. Slett nr og bryt all kontakt. Det går over etter noen tøffeuker! Gresset er ikke grønnere på andre siden, og du kommer garantert til å bli såret!!

[Anonym bruker]

stakkars mannen din..kanskje du skal fortelle det til han før du gjør noe som helst mer????

 

eller er det helt greit å være forelsket i en annen og vurdere hva du skal gjøre med saken mens mannen din tror dere er lykkelig gift???

 

fyttikatta sier bare jeg..

[Anonym bruker]

Tror du virkelig ikke mannen min vet dette? Jeg har fortalt han alt, jeg. Så jeg fører han ikke bakk lyset. Vi har hatt 2 veldig tøffe år, og så kom dette i tillegg:-(

[Anonym bruker]

HUff, jeg vet du har rett... Men jeg klarer det ikke:-(

[Anonym bruker]

Sånne ting har en tendens til å falme etterhvert. Mitt tips til deg er å bite tenna sammen å heller fokusere på alle de tingene du elsker/har elsket med mannen din. Det varer bare lengre om du går og grubler på det dag ut og dag in. Trust me! jeg har vært der du er nå. I dag forstår jeg rettåslett ikke helt hva det store problemet var, selv om jeg ennå har et lite crush på denne andre mannen. Du kommer over det kjære deg, selv om det ikke føles slik nå.

 

Forresten.. Er det ikke alltid slik at du får enda mer lyst på det du ikke kan få?

[Anonym bruker]

Så fint med en som svarer ordentlig... det hadde jeg nemlig ikke forventet:-) Du har nok sikkert rett... Man må bite tennene sammen og ta tiden til hjelp. Har hatt det slik i 11 måneder nå, så jeg begynner rett og slett og bli utmattet av hele greia:-( Det er fryktelig lite positivt med denne mannen jeg er forelsket meg i, men følelser styrer jeg ikke. Det er "noe" som jeg ikke klarer å overse med han.. Han har noe ingen andre har:-(

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å spørre om hjelp når du vet du ikke kommer til å følge rådet likevel!

her er det en som sier til deg at du må slette nummeret hans og ikke se deg tilbake,så sier du at det vet du men klarer det ikke???da er det jammen meg ikke mye håp for at dette skal gå over av seg selv om du sitter og halvveis venter på melding eller sender en selv!

 

 

stakkars mannen din,håper du får som fortjent om du ikke gjør alt du kan for å glemme den andre...

[Anonym bruker]

Har du et hemmelig ønske om å ødelegge livet for deg selv og familien din?

[Anonym bruker]

Kutt han ut. Ikke mat følelsene dine.

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Så jeg vet hva du snakker om. Det er ille, og jeg må ærlig innrøme at jeg føler jeg er i en avmaktssituasjon, totalt overgitt.

Jeg er gift med verdens mest snille, trygge og forutsigbare mann. Og helt dypt forelska i en mann som gir meg så mye annet bra, men han representerer absolutt ikke stabilitet og ro. Han kan også holde meg på pinebenken, og ikke svare på sms'er og trekker seg unna, like fort som han kommer tilbake igjen. Og jeg, jeg er totalt bortevekk i elendigheten, som også er veldig bra. Gi meg et orakel, sier nå jeg!

 

[Anonym bruker]

Jeg ber om råd som det er mulig for meg og følge! Klart jeg kan slette nummeret hans, men han får da alltid tak i meg. Det har han gjort før. Og da er det på'n igjen med følelsene som jeg har fått LITT på avstand.

 

Til deg som kjenner deg igjen i innlegget mitt. Det er bra det finnes flere av oss som ikke er perfekte. Jeg er langt i fra stolt av meg selv folkens, men jeg har iallefall vært så ærlig som det bare er mulig å være. jeg har fortalt alt til mannen min.

 

Det er en skikkelig trasig situasjon. Og samme hvor mye jeg sletter han fra det ene og det andre, jeg tenker absolutt like mye på han. skulle gjerne ikke gjort det, men desverre har jeg ikke den evnen akkurat nå:-(

 

Mannen min er som sagt en snill mann. Men desverre har vi i en slitsom periode sklidd fra hverandre:-(

[Anonym bruker]

Huff, jeg vet akkurat hvordan du har det! Helt forferdelig! Jeg har selv vært i dine sko, og det er helt grusomt! Jeg møtte en mann på et kritisk tidspunkt i mitt og samboerens liv, og det gikk som det måtte, jeg falt hodestups for denne andre mannen. Han hadde akkurat gjort det slutt med dama, og jeg var utsultet på oppmerksomhet (samboer drev og startet et firma, og var kun hjemme for å sove). For å gjøre en lang og kronglete historie kort, han andre og jeg innledet et forhold, han gikk tilbake til eksen, men lot meg henge og dingle. Hver gang jeg begynte å trekke meg bort, så kom han snikende med smiger og *vips* jeg var i klisteret igjen. Vi holdt på sånn fram og tilbake i 9 mnd. Mitt forhold tok slutt, mens han sjonglerte 2 damer. Det toppet seg for meg da det viste seg at han hadde gjort det slutt med dama og fått seg en ny, uten å opplyse meg om det, så plutselig sjonglerte han 3 damer!

 

Det tok meg 2 år å glemme han. Det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på han. Tar meg faktisk i å tenke på han innimellom ennå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle la meg bli behandlet som ei dørmatte, men joda.. Det positive som kom ut av det er at jeg har lært mye om hvordan jeg ønsker at mitt forhold skal være, jeg finner meg ikke i noe driiiit fra en mann lenger. Men jeg måtte kutte all kontakt og slette og kaste alt som minnet meg om han. Vær sterk, du vil komme deg igjennom dette! Men det krever viljestyrke og du må være innstilt på å ha det litt vondt en liten stund. Men det VIL gå over, det lover jeg deg!!

[Anonym bruker]

Fornavnet hans begynner vel ikke på F????

Jeg har det på samme måte.....hehehe. Høres kjent ut.