Gå til innhold

Jeg har så lyst til å flytte, at jeg er helt dårlig!!!!


Anbefalte innlegg

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Kjøpte hus ifjor, helt nytt. Huset i seg selv er fint nok (litt lite når ungene blir større, men helt greit) Problemet er at jeg ikke liker plassen! Nå har vi fått naboer (i nytt hus), og de ungene bråker så innmaaaaaaaari! Bilen dems virker visst ikke helt, så jeg ble vekt til morgen i dag av at de prøvde å starte bilen... stor bil, mye bråk!

Barnehagen til ungene er et mareritt, og jeg er på nippet til å bytte...

Her vi bor får jeg ingen jobb når jeg er ferdig med utdannelsen, og mannen min pendler allerde 5 mil en vei, og jeg må nok belage meg på å pendle samme strekningen, i motsatt retning....

Jeg vil bo nærmere familien min, så vi har mulighet til å få barnevakt innimellom, og at jeg ikke må planlegge hele dagen for å ta en "tur til byen"... Jeg kjenner at jeg faktisk begynner å få avsmak av hele greia!

 

Men så er det ungene da, og mannen. Mannen min får ikke jobb der jeg ønsker og bo. Og flytte nærmere jobben hans er ikke akutellt både mtp priser, og faren til eldstejenta (som bor 7 mil i motsatt retning). Jeg vil flytte tilbake der jeg kommer fra!!!!!

 

Hva er viktig å tenke på i sånne tilfeller da? At ungene har det bra? At vi har det bra? Eller at vi har det bra sammen???? åååååååååååååååååååå

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vil også flytte!!!!! jeg holder i håpet om at jeg en dag flytter også da=)

 

Jeg bor på 12kvm!!!! Blæh....

Skrevet

Uff, jeg skjønner problemet ditt!!

 

Vi sliter med samme greia selv - bor på et sted der ingen engentlig trives. Begge ønsker å flyttte hjem til sine respektive hjemsteder som er 50 mil fra hverandre. Jeg blir snart sprø av å bo sånn, og gå og gruble på hvor vi skal dra. Så du har min sympati, men ingen gode råd dessverre...

Skrevet

Er i samme nesten samme situasjon selv. Vi bor hre vi bor utelukkende pga sambos jobb. Han har en type jobb som man ikke kan få hvor som helst og han tjener veldig bra. Men vi bor i byen, vi bor miiilevis unna familie, det er dyrt her og dårlig vær.

 

Kjenner jeg noen ganger blir dårlig jeg også, og litt bitter.. Jeg kan få jobb ovet alt i og med at jeg jobber i helsevesenet, men det er værre for sambo. Noen ganger tenker jeg at det er helt høl i hue å bo her - at vi bare må komme oss vekk og nærmere familien og min drøm om et småbruk;)

 

Sambo er på glid. Han ser verdien for gullet å ha mer familie rundt seg. I tillegg kommer også vi til å få flere venner rundt oss. Og ikke minst laange somre og epler i egen hage *sukk*. Så det blir nok flytting så fort vi får solgt leilihgheta . I hvertfall i god tid før skolestart for de små. Men noen ganger får jeg panikk - skulle gjerne flytta på dagen.

Skrevet

Forstår deg veldig, veldig godt! Jeg har bodd et sted jeg egentlig ikke trives helt på i 5,5 år nå og når mannen sa han heller ikke trivdes sprakk det helt for meg. Jeg har holdt masken litt fordi jeg trodde han trivdes. Stedet i seg selv er flott, nydelig natur over alt, koselige naboer, har fått mange venner, super barnehage og skole osv, men det er for usentralt og for langt vekke fra familien til at jeg orker stort mer nå. Vi har _aldri_ barnevakt med mindre det er krise (fødsel, må aktutt på legevakt med en unge el) her vi bor, og de få gangene vi har må vi ta en hel helg i slengen fordi det ellers blir for langt å kjøre og det er jo få som orker, så blir jo bare en gang i året i snitt. Hver gang ungene trenger nye klær, vi trenger noe til huset, endel matvarer osv så må vi planlegge dagstur for å få det til og er ikke hjemme igjen før ut på kvelden (ungene sovner i bilen hjem). Det er slitsomt og frustrerende rett og slett. Men, nå er det lyspunkt da, vi har akkurat kjøpt tomt der vi vil bo, så da kan vi kanskje flytte om 2 år, evt 3.

 

Hm, ble mye om meg dette, beklager, men jeg ville bare få ut at jeg forstår deg så inderlig godt! Ikke greit å føle seg låst på et sted man egentlig ikke vil bo og med lite eller ingen avlasting med barna i ny og ne og akkurat litt for langt til familien.

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Godt jeg ikke er alene!

 

Ja, er sånn her også, sambo får ikke jobb hvorsomhelst, hvertfall ikke med den lønna. Jeg tar utdannelse innen helsevesenet, men her vi bor vokser ikke jobbene på trær. Ser for meg kaoset med å skulle pendle, være ferdig kl 16 på jobb, og så rekke hjem før barnehagen slenger ungene ut døra. Vil jo ikke ha det sånn for barna mine!

 

Samtidig er jeg redd for at ungene ikke vil bytte bhg (eldste er 4, minste er 1). Han minste er nok ikke så kresen, men eldsta vil nok ikke bytte igjen..

 

jeg går snart på veggen, ja. Jeg trenger et sosialt nettverk, og det får jeg ikke her! :(

Skrevet

Vil bare legge til at hvem som har det bra er en helhet. Vi har det ikke bra nå som vi misstrives med hvor vi bor, vi mangler overskudd fordi hver helg går en hel dag med til reising osv til familie og butikker, vi har aldri noen hjelp osv og da blir vi mer hissig og sure ovenfor barna. Tror alle vil få det bedre når vi en gang flytter, selv om det innebærer skole og barnehagebytte og helt nytt miljø og nye venner for barna.

Skrevet

komme og bo her hos meg du da palmesus :-))

 

Her har vi 100% barnehagedekning, flott betjening der, bare positivt å si om de.

her er det jobb til deg, de hadde ligge på kne for å få tak i deg....5 min kjøring herfra ligger sykehuset

(er ikke stort sykehus da men..hehe...)

boligprisene er passe bra, fra 800 000 til 3 mill for de flotteste.....

 

og det er landlig og rolig her...eller på byggefelt....hehe....

men nå vet jeg ikke hvilken kant du tenkte på å flytte da, øst eller sør over.....

(eller kune tenkt deg) hvor jobber mannen din da? om du tør si det...

Gjest Sekretøsa
Skrevet

uffda alva, du satte ting litt i perspektiv.... Vi har butikken rett nedi gata, og et "sentrum" med ting og tang, men det er ikke det jeg er vokst opp med! Jeg er vokst opp med kort vei til byen, med masse shoppingmuligheter, kort vei til venner og familie, kort vei til alt! Nå må jeg kjøre i 40 minutter bare for å komme meg til venner og familie. det er jo ikke langt, egentlig.... men det krever mye mer, føler jeg da!

 

Som sagt, du satt det litt i perspektiv for meg :)

 

Men jeg leverer dattera mi til faren når hun skal dit.... det betyr at jeg, om jeg får jobb der jeg ønsker, må kjøre 5 mil til jobb, 5 mil tilbake for å hente jentungen, og så 7 mil tilbake igjen for å levere hos pappaen (og nei, det er ikke et tema å skulle forhandle med han....) det blir MYE kjøring frem og tilbake, samtidig med at han skal ha henne kl 16, sharp! Jeg rekker ikke!!! Sambo jobber til 16-17, og bruker 40 minutter hjem... hvem skal hente unga??????

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Det hørtes flott ut 5 om dagen, men du vet, jeg har jo en hissig barnefar og ta hensyn til også... hadde det ikke vært for han, hadde jeg flyttet dit VI ville.... Gubben jobber i asker, men kan fint få jobb i oslo :)

Skrevet

å,det blir feil vei ja...det var dumt....

Skrevet

Nei det er ikke lett å få til! Her er det ca 10 mil å kjøre hver vei til familie, større kjøpesentre osv, 11 mil til sentrum av en by. Så det er jo ikke enormt langt, men det tar fort 1,5 time hver vei, ofte mer om været er dårlig og veiene er svingete, humpete og smale store deler slik at det er slitsomt å kjøre.

 

Vi får bare håpe alt ordner seg til det beste til slutt, det pleier det :-)

Skrevet

Jeg også vil flytte!

Jeg bor milevis unna alt av familie og venner. Har ikke venner her vi bor nå, og holder på å bli gaaal. Trøsten min er at vi i hvertfall flytter om 2 år uansett. Det har sambo lovet meg, for jeg takler ikke å bo her rett og slett. Har bodd her i ett år uten å ha klart å fått noe nettverk. :o(

 

Skrevet

Finnes det ingenting sånn midt i mellom for dere?

Slik at dere slipper å bruke så mye tid til transport mener jeg ......

Gjest Sekretøsa
Skrevet

mamma-til-4: Det her ER midt i mellom! :o) Vi bor i Vestfold nå, sambo bodde i Oslo. Han har jobben sin der (byttet til noe nærmere da..) også har jeg faren til snuppa enda lenger sør i fylket....

 

Hadde sambo fått en jobb i nærheten av pappaen til eldste, så hadde så mange problemer vært ute av verden.... *sukk*

Skrevet

Slik dere beskriver det så høres det faktisk ut som om dere bor langt inni svarteste skogen hehehe......ser det for meg også ja:)

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Hehe, neida :) Jeg bor ikke langt inni svarteste skogen, men det føles sånn! MÅ ut på e-18 for å komme emg noe sted... kjedelig..

Skrevet

Ok:)

 

Men er det der pappan til eldste bor som du har ditt nettverk og familie?

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Nja, i nærheten hvertfall! Det er ca 10 min kjøring fra min familie, til pappaen til eldste. Så et sted deromkring hadde vært helt suverent! Kanskje jeg tilogmed kunne begynt å prate med BF igjen!

Skrevet

Veldig koselig å ha familie rundt seg ivertfall:)

 

Prøv å finne en jobb til mannen din da (best hvis han finner en selv da hahaha)og flytt nærmere ivertfall:)

 

Skrevet

Hva jobber samboeren din med, siden han ikke kan få jobb lenger sør i vestfold?

Skrevet

telemark, kragerø kommune, er vel ikke så langt fra dere, for du bor vel i vestfold?

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Ikke langt unna nei :) Bor i Vestfold ja, men det blir lenger til familien min fra telemark ;)

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Ja, det hadde vært noe! Men han har akkurat byttet til Asker, for å komme litt nærmere....

 

Han jobber med noe it-greier....aner ikke hva spesifikt. Men vet at den arb.giveren han hadde i Oslo også har kontor i tønsberg, men det er ikke samme type jobb som han driver med...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...