Hva hadde dere gjort ang dette navnet??

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Har en samboer som mistet faren sin når han var ung og har derfor lyst til å kalle opp etter han og jeg har sagt nei tidligere fordi jeg ikke liker det navnet faren hans hadde. Sambo var den som valgte navnet vi har funnet og virket fornøyd med det, helt til i går da han kommer hjem og sier han fortsatt vil kalle opp etter faren sin, bare sette det navnet foran det vi har funnet, da blir det Per Oliver... Helt ærlig så synes jeg ikke det er noe pent i det hele tatt, og jeg hadde ALDRI brukt navnet Per. Hva hadde dere gjort? Vet at det betyr mye for samboeren min og at han blir såret hvis jeg ikke går med på det, han har sagt at vi kan bruke bare Oliver men at det står på papiret liksom. Er egentlig imot dobbeltnavn generelt fordi jeg selv har det og syns det er slitsomt og tungvint. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, vil så gjerne la han få viljen sin fordi jeg vet hvor mye det betyr for han samtidig som jeg er redd for at andre vil bruke begge navnene siden Per står først... Noen råd jenter?

[blirjegsnartmamma]

Hvis dere bare bruker Oliver, skal det mye til at noen andre begynner å bruke det.

Det kan stå på attesten, og offentlige papirerer, men ikke brukes.

Jeg har 4 navn, men bruker bare 2 av dem.

Har bare de 2 på bankkort osv også..

 

 

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Hmm... Jeg har selv dobbelt fornavn (med bindestrek) og to etternavn. 3 av 4 er lange navn og jeg får aldri plass til alle navnene når jeg skal skrive under osv. Hehe... Bebisen får det lengste av mine etternavn (selvfølgelig det som er slektsnavnet) og sambo sitt etternavn så blir 4 navn tilsammen der også. Uff... vil så gjerne la han få denne gleden... så lenge han greier å ikke bruke det så ofte han heller.

[gerd]

Jeg hadde helt klart kalt Per Oliver. Jeg mistet min mor like før vi fikk barn og fikk kalt opp datteren vår etter henne noe jeg er svært takknemlig for!! Mannen min likte det ikke, men han skjønte dette var viktig for meg. Jeg hadde angret resten av livet om jeg hadde gitt min datter ett annet navn uansett hvor pent det måtte være. Det navnet hun fikk etter min mor er et veldig vanlig navn - tilhørende vår foreldregenerasjon - typisk som Per. Fordelen er at ingen andre barn nå heter dette.

Når venter vi et barn til og denne gangen skal mannen få bestemme siden han ble fratatt all form for stemmerett sist.

Spesielt om mannen din sier dere kan bruke Oliver og bare ha Per foran synest jeg faktisk du viser lite forståelse og respekt for mannen din om du nekter å kalle Per. Det er da ikke noe i veien med det navnet? Stor fordel at ingen andre på hans alder heter Per også!!

Det er min mening. Navnet venner du deg raskt til - og Oliver er jo såå vanlig om dagen at jeg ville sagt at bare Oliver faktisk var litt kjedelig...men det er meg...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Vi er litt i samme situasjon da svigerfar døde brått et år etter vi giftet oss (og et år før vi ble foreldre første gang) - gikk med på å kalle opp en fremtidig sønn etter ham. Første gang fikk vi jente så da ble det ikke noe problem, men nå venter vi gutt og jeg har syns det er fryktelig vanskelig. Ventet til etter ul med å si at jeg ikke klarte å ha det navnet (eller en avart) som hovednavn, men jeg gikk med på å ha det som mellomnavn "på papiret". Vil da ha det i midten siden det da er enklere for "fremmede" å droppe det i dagligtale enn om det står først. NOe gubben heldigvis er med på. Så lenge det ikke skal brukes i dagligtale er det jo ikke så viktig at det "klinger" riktig - så om det er Per Oliver eller Oliver Per betyr jo ikke så mye egentlig. Ville absolutt tatt det med, og må si jeg er kjempeglad for at gubben er med på å bruke "vårt"navn som hovednavn, og heller bare ha svigerfars navn som mellomnavn som ikke blir brukt i dagligtale.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Jaja, du om det. Oliver er heller ikke mitt valg, det er også samboeren min sitt valg. Det er 14 år siden han mistet faren sin så det er ikke noe som nylig har skjedd, hvis du mener jeg viser lite forståelse og respekt fordi jeg synes Per er et grusomt stygt navn som jeg forbinder med gamle gubber på gamlehjem får det være din sak, sitter faktisk samtidig og sier at jeg gjerne vil la han få viljen sin igjen, og bare bite det i meg og håpe på at det blir stående på papiret.

[edvina har fått en gutt]

mulig jeg er rar, men Per er da kjempe fint:) Mye bedre enn oliver som jo er poppisnavn. Men jeg forstår deg, her er det en avdød onkel mannen vil kalle opp etter, og tro meg det navnet er IKKE fint:)

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Å ha det etter Oliver er ikke aktuelt, det syns jeg både ser og høres fælt ut, blir foran hvis jeg går med på det. Ender vel opp med det tenker jeg, bedre at jeg sliter med navnet enn at han skal bli såret fordi han ikke får kalle opp etter faren sin

[gerd]

Du trenger ikke bli fornærmet - det er ikke slik ment.

Ikke noe feil med Oliver, bare sier det blir mer særegent å hete Per Oliver. Det er ikke sikkert det betyr noe for dere, men for meg er det et poeng og du spurte jo om andres meninger.

Jeg er sikkert gammeldags når det gjelder navn - liker å kalle opp igjen. Du liker det kanskje ikke - det er greit det. Men jeg bare sier at jeg skjønner samboeren din godt - det er hans far, hans minner og det er for han det er viktig å kalle opp. Jeg bare sier jeg skjønner det og jeg vet hvordan jeg hadde tatt det om min mann hadde blånektet på å kalle vår datter opp etter mamma.

Ikke grunn til å være så hårsår.

[Lillemus&mamma'n]

Per er jo et enkelt og greit navn : ) Tenk om svigerfar hadde hett Arthur eller Harry, eller noe...

[husmus &2]

Hm! Det er vanskelig! Jeg synes dobbetlnavn i utgangspunktet er helt idiiotisk, men skal man først ha dobbeltnavn så får det da klinge ordentlig. Jeg skjønner ikke at folk vil kalle barna sine kåre Helge og enda rarere sammensetninger, men det har kanskje med noe hvor i landet man bor. Jeg selv har fire navn og synes det er helt håpløst. Min mann vil veldig gjerne ha dobbetlnavn, men når han ikke har en ordentlig mening med dette ekstra navnet synes jeg det blir enda tåpeligere. Hvis det betyr noe skjønner jeg det, men ikke når det bare er for å fylle opp rubrikken.

Men tilbake til deg, jeg synes ikke Per Oliver høres så veldig pent ut akkurat, det har jo faktisk litt å si det da, ikke bare at det skal være et minnerikt navn for han...

[HØYgravid+mammaen til Oliver!!]

uff, dette var vanskelig!

jeg vil bare si at jeg mistet faren min 1 og 1/2 før sønnen min Oliver ble født.

jeg tenkte mye på han under sv, for man blir gjerne litt følsom når man venter barn, både mor og far. drømte om pappa hver natt, det var en grusom lengsel som hadde overtaket på hverdagen min.

 

selvfølgelig hadde jeg den samme tanken som din samboer, å gi barnet mitt navnet til pappa, som til ære for han. men uansett hvor mange ganger jeg sa navnet hans, og prøvde å se for meg min lille baby med navnet "Arve" så gikk det absolutt ikke. og det er jeg så utrolig glad for!!

 

man kan minnes og æres sine nære på andre måter! dette er en annen tid enn da våre foreldre ble født, og mange av navnene i deres generasjoen holder seg fortsatt der. ikke at det er noe grunn, men deter jo vanskelig å se for seg babyer med navnene til foreldrene våre. men våres olde- og besteforeldres navn er ganske populære pga avstanden vi har til disse.

helt enig med deg, det hørtes ikke særlig pent ut! beklager!

prøv å overtal han til at dere kan gjøre det på en annen måte, kanskje samme bokstav, hans far etternavn e.l. for dette kan jo være noe han bare føler nå!

så må jeg bare si at Oliver er et suuuuper fiiint navn;) hehe..

 

lykke til!

[Lillemus&mamma'n]

Er litt enig med deg, Johanna. Min bror døde for 18 år siden, og jeg var fast bestemt på at hvis jeg fikk en sønn, så skulle han kalles opp etter broren min.

De siste 6-7 årene har jeg faktisk forandret mening. At et barn blir oppkalt etter noen man mister, betyr ikke at den personen "kommer tilbake", tapet av min bror blir ikke noe mindre av at min evt. sønn får navnet hans. Dessuten har jeg tenkt litt på at foreldrene mine, som har vært flinke til å komme videre uten å glemme, ikke nødvendigvis trenger et barnebarn med samme navn som deres avdøde førstefødte.

 

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Takk for svar jenter, må tenke litt til før jeg bestemmer meg tror jeg, veldig usikker enda. Godt å få andres synspunkter på ting også

[karebear]

en mulighet (spesielt hvis du ikke er 100% sikker på oliver) er å bruke et navn som petter (eller peter, peder, pelle etc. jenteversjoner er bl.a. pernille, petronelle/a). per er jo bare en av flere norsk varianter av det greske navnet peter, og det finnes mange andre. så det er faktisk mulig å oppkalle noen direkte uten å bruke samme navn. som eksempel kjenner jeg ei som heter heidi, og hun er oppkalt etter bestemora si, adelaide. heidi er bare en annen, mer moderne og "yngre" form av samme navn, akkurat som petter/per.

 

ps jeg synes faktisk per er et veldig fint navn, jeg da! men jeg skjønner jo problemet - selv om du hadde likt navnet så er det noen ganger bare slik at det rett og slett ikke passer til ens eget barn.

[shari_z]

Har litt av samme problemet her. Mannen min vil kalle opp gutten etter sin far (vi vet ikke kjønnet) og jenta etter sin mor og mormor. Svigermor sitt navn er nydelig og jeg liker det veldig godt, så det er ikke et problem. Liker også svigerfar sitt navn, MEN jeg er amerikansk og kan aldri uttale det navnet riktig, og det blir aldri stavet riktig der borte fordi det navnet har "ø" i den - som igjen betyr ingen der borte kan si det.

 

Greit nok, det, jeg går med på det hvis det blir gutt, men da vil jeg ha min fars navn foran (som igjen er farfar sin navn). Det er ikke et norsk navn, ikke amerikansk, og jeg vil ikke bruke det daglig, bare ha det stående på papirene. I tillegg, mistet vi nesten faren min for 1 måned siden, og jeg vil ha noe av ham i navnet hvis vi får en gutt.

 

Synes det er urettferdig at ingen barn blir kalt opp, ihvertfall på papir, etter min familie, men at han vil bruke begge sine foreldrene navn. Vi er ikke enig, og tiden løper fort. Har termin 11. okt, så vi må nesten bestemme oss snart.

 

Vet ikke om dette hjelper deg, men du må vite at du ikke er alene med navnevalg. Det er ikke bestandig så lett.

[supernint]

Hei!

 

Jeg sliter også med det samme hvis vi får en gutt. Min mann vil kalle opp etter sin avdøde bror.

Dette tror jeg kommer litt pga av at en annen av brødrene hans er kalt opp etter deses onkel som også døde i 20 årene.

 

Jeg er ikke for dette, men vet at det betyr så mye for mannen min. Men jeg syns det blir helt rart å skulle ha begge de to samme fornavnene og samme etternavn som den avdøde broren.

Hvis vi får en gutt er jo dette et eget lite mirakel og jeg syns det blir feil å skulle ta identiteten til en som allerede er død.

Jeg hadde heller ønsket at han ville gått med på at vi skulle bruke kun et av navna, da hadde det jo blitt kalt opp igjen, samtidig som vår gutt hadde hatt sitt eget navn og egen identitet.....

 

Blir skikkelig frustrert over dette jeg...

[Vil]

Jeg skulle akkurat til å skrive det samme som karebear, så det får heller bli en støtte til det hun sier.

 

Oppkalling er så mangt, Peder er en oppkalling av Per som også gir rom for guttens egen preging av navnet. Det er helt vanlig praksis såvidt jeg kjenner til. Lykke til!