Svangerskap 1 vs. svangerskap 2

[<3 Sander og Marco <3]

Dere som har to svangerskap å skilte med:

 

Var de veldig ulike?

Jeg må innrømme at jeg har litt noia om dagen.

Må starte med å si:

Jeg er lite lysten på å miste denna spira her... Jeg har jo en mini fra før, så nå vet jeg jo hva jeg mister om jeg mister. Ja, en førstegangs vet også det, og blir nok veldig lei seg, men en som har født før VET hva hun mister, hun har noe å knytte det opp til.

Tenkte endel på temaet før uke 12, tenker ikke så mye på det som tidligere. Så til poenget...

Jeg har mye mer ubehag og ømmhet i magen denne gangen! Magen kjennes tung og øm, og jeg blir mye fortere sliten i magen enn sist. Og jeg er jo bare 13 fulle uker.... Tenker mye rundt det, og håper det ikke betyr at noe er galt og at det kan gå feil vei for meg.

Flere som opplevde svangerskap 2 på den måten?

 

[Gutt, jente og ?]

Første svangerskap synes jeg var en drøm. Jeg merket ikke at jeg var gravid før i uke 11. Hadde ingenting som tydet på det. Trodde mensen uteble pga mye trening. Videre i svangerskapet så jobbet jeg normalt. Jobbet frem til jeg gikk i permisjon, var ikke sykemeldt eller borte fra jobb en eneste gang pga graviditeten. Jeg trente til og med til september, og i oktober ble mirakelt vårt født. Så følte at jeg levde veldig "normalt", bortsett fra at jeg hadde en voksende mage.

 

Men denne gangen.. Huff. Var sjuk og dårlig... Tok en test å fant ut at jeg var gravid, ble overrasket over at det kunne være sånn. Hadde sett for meg at neste svangerskap skulle bli som det forrige, bare mindre søvn og mindre energi pga gutten vi har fra før. Men at det skulle bli fint denne gangen også. Jeg er ca like langt på vei som deg, og har vært noen lange uker. Sliter med bekkenet og ryggen, trenger mye søvn, og er rett og slett ikke i form. Har vært på tidlig UL for jeg ville forsikre meg om at alt sto bra til. Og det gjorde det. Men er mye, mye mer bekymret nå enn første gang. Tenker sånn som deg, at denne gangen vet jeg hva jeg går til.. Sist så forsto jeg ikke helt hva det var før babyen lå i armene mine.

 

Så som du ser, du er ikke den eneste. Håper det går over med tiden. Blir bedre når sparkene kommer, får du bekreftelse på at den er der inne å alt er bra. Ønsker deg lykke til videre, det går bra skal du se

 

 

[Skravlefruen med huleboer]

Er halvveis inn imitt 2.svangerskap.

 

Første svangerskap var preget av mild forbigående kvalme, litt hodepine og litt forbigående tretthet. Trente aktivt på helsestudio frem til 8.mnd.

 

Dette svangerskapet har så langt føltes tungt. Kvalmen varte lengre og var mye mer intens. Hodepinen startet tidligere, og ligner mer migrene. Jeg er supersliten hele tiden, og kroppen verker etter å sove bare få timer etter jeg har stått opp om morgenen. Føler at det lille jeg har av energi og overskudd MÅ brukes på mini, derfor nedprioriteres alt annet. Forsøker å gå iallefall én tur hver dag, og beveget meg inn på treningssenter noen ganger her og der. Magen er tyngre, og dessuten er jeg plaget av kraftige kynnere.

 

Alt i alt syntes jeg det tross alt går greit, og jeg nyter å være gravid. Men jeg må si at det overrasket meg at sv.skap nr 2 skulle være så annerledes enn fra første gang

[<3 Sander og Marco <3]

"Sliter med bekkenet og ryggen, trenger mye søvn, og er rett og slett ikke i form. "

 

Det er jo meg!!! Går over på svangerskapspenger fra 1. oktober pga det... Vil oxo ha tidlig UL, men legen bare surrer med henvisninga mi, og nå har han da tatt ferie, så får ikke ordnet det før han kommer hjem igjen... :s

Jeg er oxo mye mer bekymret denna gangen....

[<3 Sander og Marco <3]

Litt sykt å si, men deilig å se at jeg ikke er aleine om å ha det tyngre!

[Skravlefruen med huleboer]

Forstår jeg kjempegodt :-)

Når jeg snakker med andre som er sykemeldt - blir jeg glad..hihi, så er ikke jeg den eneste "latsabben som ikke tåler å være gravid engang" som går hjemme ;-P

[<3 Sander og Marco <3]

Hehe... Ja, ikke sant... ;p

Irriterer meg at våre plager ikke synes utenpå, så folk ser at vi har det litt strevsomt om dagen.... En som har brukket armen har jo gips og får masse sympati siden alle ser gipsen....

Skulle ønske vi kunne blirr litt grønne eller noe...

Når vi bare forteller hva som tynger oss, så bare klager vi lix...

 

"Nei, gud, så grønn du er!! Uff, kan ikke være lett å være deg nå stakkars..."

 

Skjønner??? :D

[Skravlefruen med huleboer]

Hahahaha.. syntes jeg ser det for meg! Alle sykemeldte gravide ble litt sånn grønnlig i huden.. tenk for en prestasjon dersom du klarte å gå i jobb selvom du var grønn da :-)

 

Jo, jeg er helt enig. Jeg er egentlig "frisk" så lenge jeg er hjemme og slapper av - og som sagt - bruker det jeg har av overskudd på meg selv og mini. Det er jobben som sliter meg ut, og som gjør at jeg ikke orker tanken engang.

 

Skulle nesten ønske man ble grønn av og til ;-)

[Gutt, jente og ?]

Har du prøvd private? Jeg ringte til privat og fikk time dagen etter, gratis var det også. Jeg ble anbefalt dem av en venninne som hadde vært der.

[<3 Sander og Marco <3]

Hehe... Bra du er enig!! ;D

[Gutt, jente og ?]

Ja, fint å høre at man ikke er alene om å ha det sånn