Trass i ettårsalder.. Trenger sårt råd!!

[Anonym bruker]

Flere her som har barn som er eller begynte "trassalderen" når de var 1år? Hvordan håndterer man dette egentlig..? Overse, overse og atter overse? Eller er det greit å bli litt "sint" av og til? Altså si ifra bestemt at dette er IKKE greit?

 

Plis, trenger tips her! Hjernen min er ekspert på å unskylde gutten min sin oppførsel pga. han er så liten, å at jeg liksom ikke kan være streng.

[Anonym bruker]

Spørs hvordan han trasser?

 

River ned ting, klarer ikke å la ting være i fred, klør i fingrene osv?

[Anonym bruker]

Hehe, nei det ville jeg ikke kalt for trassing, heller utforskning.

 

Plutselig får han sterke raseriutbrudd hvis han ikke vil ha akkurat den maten, eller hvis han ikke vil spise, eller hvis han ikke vil sitte i vogna akurat da. Rett å slett når ting ikke går akkurat som han ønsker, så blir han så sint at han vet å skrike og slå høll i hue på deg.

 

Spesielt morsomt er å få ett raseriutbrudd på bussen med masse folk. Alltid like morro det. Haha.

[Anonym bruker]

På samme måte som gutten vår har holdt på.

Men han river somregel ned ting når han får raseriutbrygg.. Og helst ting som kan knuse.. (Vaser, potter og annet diverse pynteting)

 

Når han ga seg litt med det begynte han mer å skulle slå. men somregel er det mamma han vil slå, og ikke pappa feks..

 

Dette har komt seg litt her nå, han er 1,5 år.. begynte når han var ca året..

men enda kan han plutselig bli kjempe sint å slå.

 

Pappan har brukt å kjefte på han når han slår meg, mens jeg snakker roolig til han vær gang og sier: Mamma får vondt når du slår meg, du må kose i stedenfor, det er myye bedre (osv)

Og syns han har komt seg masse! Nå er det liksom bare små klaps før han angrer seg å skal gi kos..

 

Tror ikke kjefting hjelper, men av og til må man sikkert heve stemmen litt..

[Anonym bruker]

Åh det er som om du snakker om vår gutt! Han også slår og river ned ting når han er midt i raseriutbruddet. Er slik her også at det er bare meg han slår, å gjerne med noe hardt han har funnet i lekekassa eller ett eller annet sted. Jeg lå å hvilte en gang, å da våkner jeg av at han har funnet en trekubbe, som han slo meg i ansiktet med HARDT, så lo han å forsvant..

 

Jeg har ikke kjeftet på han for det, jeg sier som deg, at det gjør vondt, å at han ikke må slå mamma. Men som oftest bare ler han av meg.. Men det er vel bare en fase, som vi må være tolmoodige på:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Og om han ble skikkelig sinna vred han hele kroppen i rare stillinger, så han var umulig å holde eller få han til å sitte i ro eller lignende.. Å hylte som en stukken gris..

 

(Glemte å skrive det...)

 

Anonym 22:59

[Anonym bruker]

Ja da høres det ganske likt ut!

 

Vi kjøpte et leke-kjøkken til han i sverige tidlig i sommer, og det første han gjor når vi kom hjem og hadde sotte det sammen til han, var å ta steikepanna (som vel og merke var i lett metall) å slå meg midt i panna!

Helt utav det blå..

 

Jeg bruker å løfte han opp når han gjør slikt, holde han litt tett å si at det ikke er lov å slå, at mamma får vondt og at man må være snille.

Da kan han ikke bare springe vekk etter han har slått og lignende..

 

Veldig kjedelig fase det der.

Nå som han er blitt 1,5 år klapser han bare litt (ikke hardt), og somregel gjør han det når han er veeeldig trøtt og lei.. Ellers har han sluttet helt;o)

 

Det går bra skal du se, bare ha tolmodighet!

De gangene jeg har hevet stemmen (snakket strengt til han) er når han har knust ting! Litt fordi det er farlig med glassbråt osv, og prøvd å forklare det til han:)

 

Anonym over deg:o)