fødselshistorie: jeg har blitt MAMMA! <3 <3 <3

[GuttemammaTilTo]

11 dager før termin,fredag 26.09.08 kl 05.54 kom prinsen våres Levi til verden!!

51cm lang, 3316 gram og 34cm rundt hode. helt fullkommen og perfekt!

 

etter rundt 2 uker med kynnere som ble kraftigere og kraftigere, stikninger nederst i magen, slim og nedpress satte riene endelig i gang ganske nøyaktig 18.00 torsdag kveld. jeg trodde kroppen begynte å tulle enda mer med meg og at jeg aldri kom til å føde.

dette var visst regelmessig og kom med 5min mellomrom og ble tydelig kraftigere og kraftigere.

20.00 dro vi inn på føden i all god tro på at fødsel var godt i gang!

Til min fortvilelse var det bare 1,5-2cm åpning og vi måtte kjøre hele de 20min hjem igjen. 3min mellom riene.

Dette var vooonde rier og lite visst jeg om hvor vondt det skulle bli som førstegangsfødende.

 

kroppen jobbet og jobbet og jeg lå med intense smerter i magen, dusjet og dusjet og pustet så godt jeg bare kunne. jeg ble redd innimellom fordi det gjorde så vondt og var redd for å få panikk.

mannen min trodde ikke at det var noe særlig gang på fødsel enda siden vi var blitt sendt hjem av jordmor som sa at dette var ikke skikkelige rier (riemåleren ville ikke registrere riene).

i min frustrasjon kunne jeg ikke forstå hvordan jeg skulle komme meg levende gjennom dette om det skulle ta hele natten.

i 24:00 tiden klarte jeg ikke å holde ut lenger, jeg MÅTTE ha dop eller noe lindrende. jeg fikk mast meg til innimellom hver ri og tvunget mannen min ut av senga og sa at nå KJØRER VI! JEG KLARER IKKE MER!!

småirritert som han var kjørte vi og heldigvis kunne jordmor komme med gladnyhet om at her var det 4cm åpning og vi skulle få fødestue.

Jeg var SÅ letta og mannen min lyste opp:-)

heldigvis fikk jeg pause mellom riene til å trekke pusten.

vi snakket litt med jordmor om ønsker og epidural.

vi ble enige om at jeg skulle få prøve badekar først og det var deilig selvom riene ble vondere og vondere. til slutt sa jeg at nå må jeg ha epidural.

Jordmor blunket ikke engang før hun ringte etter epiduralmannen:-)

jeg fikk på meg sykehusantrekk og lagt meg i ny fin fødeseng med allslags fasiliteter:-)

Fikk kanyle i hånda og epiduralmannen kom, de var så rolige og avslappet alle sammen og jeg kjente jeg gruet meg litt til å få denne beryktede epiduralen. men himmel og hav, det var jo bare bedøvelsesnålen som var litt vond og jeg rykket litt til når han satt dette mellom en av ryggvirvlene. fikk klar og fin beskjed om at dette måtte jeg ikke gjøre, vi hadde snakket om det at det var fryktelig viktig at jeg lå helt i ro.

jeg ble koblet til senga med ledninger og babyen skulle få måler på hodet sitt så de kunne følge godt med alle bevegelser. jeg ble også godt passet på med blodtrykksmålinger og ctg hele tiden.

vannet ble tatt og det tok en liten stund før jeg merket effekt av epiduralen, den ble skrudd opp litt etter litt og jeg takker gud for oppfinnelsen!! både meg og babyen reagerte fint på den og riene holdt seg stabile og med samme mellomrom.

nå kjente jeg trykketrang rundt 04-05 tiden men ikke nok til at jeg ikke kunne puste meg gjennom riene.

jordmor gjorde klar drypp for å få fart på pressriene som begynte å dabbe av.

en periode lå jeg liksom bare der og småsnakket og ventet og lurte på forskjellige ting og tang.

så ble det action! 20min med pressing til jeg var blå i ansiktet og spyttet når jeg hev etter pusten og Levi var ute!!

mannen min satt fint på siden hele tiden og holdt meg i hånda, jeg sa han måtte vise muskler så jeg hadde noe å holde igjen i når jeg presset! andre hånda mi var godt festet i sengebøylen og føttene plantet oppå der man kan legge bena.

 

Det var så vondt så vondt når hodet stod i åpningen og jeg kjente at jeg begynte å revne rundt omkring og jeg bare ropte ut AU AU AU AU, DET GJØR SÅ VOOONDT!!

smokk sa det så gled han ut på neste ri uten å presse noenting:)

hadde bare småsår som jordmor kalte det og ikke revnet noe bakover, men hun sydde litt for å pynte og gjøre det fint igjen:-) hehe..

Lilleprinsen fikk jeg på brystet med en gang, han hadde svelget litt fostervann og fikk litt hjelp på nyfødtavdelingen sammen med pappaen en stund for å få det opp av lungene.

Jeg ble sydd og fikk mat i senga så lenge, og etter litt prøving på amming ble vi trillet inn på barsel i 9 tiden.

 

nå prøver jeg å samle krefter vel hjemme igjen og skal kun tenke på å mate meg selv og babyen og være den beste mamma jeg kan være sammen med verdens stolteste pappa!

Amming er vanskeligere enn det ser ut til for min del, men jeg vil ikke gi opp og skal få det til!

 

da takker jeg for meg! :-D det har virkelig vært en fantastisk tid her inne.

kommer til å legge ut bilder etterhvert når min side er oppe å går igjen.

 

klem fra oss:-D

 

[Siw1 *mamma til Rikke&Adrian*]

Gratulerer så masse!!!:)

 

Er kjempemisunnelig..har 18 dager igjen enda, men masse kynnere og nedpress så håper jeg også får før termin! Orker ikke tanken på å gå slik i nesten 3 uker til!!

[magda13]

GRATULERER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Epidural er virkelig guds gave til fødende!!!!!!!!!!!!!!

Fikk det med førstemann og var overbevist om at det ikke går an å føde uten. Var seriøst skråsikker på at kvinner som sa de hadde fødd uten bare tullet:) Men tro det eller ei, nestemann kom uten (riktignok fordi han hadde det så travelt at de ikke rakk å sette det). Jeg var så stolt av meg selv etterpå at jeg svevde!! Men nå venter jeg nr tre, og skal nok si fra at jeg vil ha det nærme ja, blir det uutholdelig ser jeg ingen grunn til ikke å få det.

Men du? Kos deg kjempemasse med den lille prinsen din!!! Og ikke stress med amminga, det blir som det blir, flaske er bra det også! Ikke la deg presse av ammehjelpen, eller alle de andre "velmenende" man-må-amme-uansett-konsekvenser-folka!