Anonym bruker Skrevet 29. september 2008 #1 Skrevet 29. september 2008 Okey, historien min er kanskje litt spesiell, hehe.. Jeg møtte en fyr for ca en mnd siden. Det hele var egentlig bare ment som en "one night stand" og ingenting mer, liksom.. Men så ble det to og tre og fire, og han har sovet hos meg hver natt den siste mnd. Og det er ikke lengre bare sex.. Han kommer med blomster til meg hele tiden, jeg ligger i armkroken hans, vi er ute å spiser, vi drar på kino og hytteturer. Hehe, og til slutt fikk jeg så mange blomster at jeg ikke hadde fler vaser.. Da dro han på Ikea å kjøpte en vase til meg! =) Jeg vet ikke helt, jeg.. Jeg vet liksom bare at jeg aldri har møtt en som han før, jeg har aldri følt det på denne måten før. Om han ikke er her så får jeg ikke ro i kroppen, jeg tenker på han hele tiden, hopper av glede når jeg hører (har egen ringetone på han, hah!) at han ringer.. Ja, i det hele tatt.. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Jeg er egentlig ganske sjenert når det kommer til stykket og jeg er en rimelig kald jente, som ikke viser følelser. Men med han er det liksom totalt annerledes.. Jeg er dessuten kjent for å være en stor flørt. Jeg elsker å flørte, elsker oppmerksomheten og hele den remsa der - men etter at jeg møtte han så har jeg ikke engang lyst til å dra ut på byen. Jeg vil bare være sammen med han. Jentene bare flirer av meg.. Sier at jeg har blitt rar, hehe.. Men kanskje jeg bare er skikkelig forelska? Vel iallefall da, jeg har jo så klart et poeng med dette.. I går lå vi i sengen, dette var før vi hadde sex. Så sier han "når visste du at du ville ligge med meg?", og jeg brukte litt tid på å svare da, tenkte litt.. Så sier han igjen "jeg visste det med èn gang! Det første jeg tenkte var at HUN skal jeg knulle!". (And remember, det var faktisk bare snakk om en natt i utgangspunktet - fra begge sin side.).. Iallefall, så fortsetter han da, å sier "men så fikk jeg følelser for deg da, baby.. Du vet jeg elsker deg!".. Og hvordan reagerte jeg? Joda, jeg begynte å le. Det skal sies at jeg aldri har sagt de tre ordene til noen. Jeg vet ikke om jeg har følt det heller.. Men er det ikke for tidlig å føle det nå??! Jeg vet at jeg ikke får sove uten han, jeg vet at jeg elsker å ligge i armene hans, jeg vet at jeg elsker å våkne opp sammen med han, jeg vet at jeg digger han fra topp til tå og jeg vet at vi har det fantastisk sammen - på alle måter, både fysisk og psykisk. Men jeg er så redd for å sette meg selv i en sånn sårbar posisjon.. Når passer det seg egentlig å si at man elsker noen? Finnes det noen "regel" for dette? Eller passer det egentlig å si det når man føler det er riktig..? For jeg vet ikke, jeg tror kanskje det er riktig tidspunkt? Selvom herregud, 4-5 uker er som en dråpe i havet.. Føler meg nesten som en "fjortiss".. =S
Anonym bruker Skrevet 29. september 2008 #2 Skrevet 29. september 2008 Høres helt klart ut som riktig tidspunkt! :-) Men det er jo egentlig like fint å si at du ikke får sove om han ikke er der. Ikke orker å våken opp uten han ved siden av deg, etc etc :-)
Anonym bruker Skrevet 29. september 2008 #3 Skrevet 29. september 2008 Du sier det når du vil si det:-) Når det kommer fra hjertet, og du føler at du virkelig vil sidet:-) Tydeligvis er du forelska nå, men for all del ikke forveksle det med å elske! Det er mye dypere enn som så.
januarsurprise Skrevet 29. september 2008 #4 Skrevet 29. september 2008 He he... Synes det høres ut som du har det som plomma i egget jeg Si det når du kjenner at du mener det. Er ikke no stress. Mener du det nå, så si det nå, kjenner du at ikke du er helt klar for de ordene ennå så drøy det litt til du er det Ikke si det tilbake bare fordi han sier det hvertfall... det er liksom ikke mulig å ta det tilbake, og ikke noe godt å fortsette å si dersom du ikke helt kan stå inne for det. Tror mannen min brukte enda kortere tid... Han ringte meg noen dager etter vi hadde blitt sammen og sa at han visste det var helt fjernt og bruke så store ord så tidlig, men at han bare visste at han elsket meg, og at jeg ikke trengte og svare... han måtte bare få sagt det... <3.. *smelte* Og han er absolutt (!!!) ingen fløtepus.. he he... (Nå har vi forresten vært sammen i snart seks år og barn nr2 er på vei;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå