Vil dere ha mye besøk etter fødselen?

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Nå har jeg 6 dager igjen til termin og er temmelig spendt! Men bekymrer meg litt for om folk er så frekke at de kanskje bare dukker opp på besøk.. Jeg vil liksom ta det litt som det kommer. Eneste jeg vet er at jeg vil ha besøk av mamma og svigers dagen etter at h*n er født. Men thats it tror jeg.. Ellers vil jeg jo ha LITT veninne-besøk, men alt med måte. Velge ut selv dem man føler man har best kontakt med osv.. Tenkte jeg kunne sende rundt meldinger etter fødsel med all info + at vi sier ifra når vi er klar for besøk. Føler mange ikke skjønner at det er ikke bare bare med en fødsel.. I og med at de fleste vi kjenner ikke har barn selv. Noen andre som har slike tanker? Vil ikke være egoistisk, men en veninne av meg sa at man må tenke på seg selv og alt dette nye som kommer etter at svangerskapet er over. Det er da den virkelige jobben begynner.

[våken_om_natta]

Som jeg skrev i et annet innlegg så var jeg i elendig forfatning etter forrige fødsel (haste-ks) og burde nok venta lenger med å ta i mot så mye besøk. Saken var bare den at jeg syntes babyen var så vakker og regna med at alle andre også kom til å syns han var den flotteste babyen de hadde sett. Derfor greide jeg rett og slett ikke å vente med å få vist ham fram.

[tullemimor]

jeg håper at folk har vett til å faktisk spørre om det er greit at de kommer jeg, det har jeg gjort i slike situasjoner.

hadde aldri bare dratt en tur på barsel å banka på døra til den som har født liksom! men de selvskrevne for meg er som hos deg, mine foreldre og hans foreldre + søsken evt annen slekt & venninner

 

 

[Gjest]

Tenker mye på tida etter fødsel...for jeg gruer meg litt allerede. Er ikke spesielt flink til å si nei, derfor har jeg vært bekymret for at det skal bli for mye rett og slett. Nevnte disse tankene til samboern min, å da sa han at det der skulle jeg ikke tenke på. Han hadde allerede planlagt å koble ut ringeklokken, hehe Men helt seriøst altså, det kommer vi til å gjøre. Så låser vi døra når vi vil ha fred (mange kommer jo unameldt også har jeg forstått). Han sørger for å si når nok er nok til hans familie og jeg tar meg av min. Venner må nok også tåle og få nei. Å hvis det viser seg at vi ikke klarer å si nei er det telefon på lydløs, ringeklokke utkoblet og ytterdøra låst! Da må de vell ta hintet??

[M79+♂08♥+♂12♥]

Enig med dere! Håper ingen dukker opp uanmeldt.. Ellers håper jeg på at jeg er så pass sprek at jeg klarer vise frem gullet til flest mulig:-) Men på våre premisser!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Det er flott å ha en slik samboer som tar hensyn. dette sier min også, for jeg luftet tankene for ham i går, Han skulle nok få jagd dem dersom han så det ble for mye for meg:P Man har jo sikkert vannvittig vondt nedentil etter en fødsel også, så man er jo ikke i tipp-topp-form. Men må jo selvfølgelig se ann åssen formen er. Man vet jo aldri.. Men tror jeg gruer meg mere til det som komme retter fødselen enn selve fødselen faktisk. Nettopp fordi jeg føler at folk tar som en selvfølge at de kan komme og gå som de vil.

[halloween-termin :)]

Det er kjempelurt å tenke på strategier for å skjerme seg - spesielt om man er et "ja" menneske, som ofte sier ja selv om man egentlig ikke orker. Dette er en fin pappajobb - å regulere besøk - være den som tar telefonen og sier at det ikke passer - lurt også å si at man tar kontakt når det passer. De som har barn selv skjønner hva du snakker om - og de som ikke har ennå vil komme til å skjønne det når de blir foreldre selv.

[Gjest]

Her er forresten en link til en artikkel på babyverden om besøk etter fødsel:

 

http://www.babyverden.no/templates/Article____4104.aspx

[Gjest Nydelige Christina+HØYGRAVID!]

Nei! Jeg vil kun ha besøk av mor og svigers!

Alle andre for forbudt den første tiden. Vil være med familien min jeg, ikke alle andre.

[babygullz <3 vilde]

Jeg ønsker besøk ja, men aner jo ikke nå hvordan energien og humøret mitt vil være etter fødsel, så jeg ser helst at alle ringer først, så jeg kan avgjre der og da om d passer...men jeg håper jo såklart min mamma og min søster vil komme ofte, helst hver formiddag, sånn jeg kan ha tid til lit "MEG-tid" som å dusje og stelle meg litt... tror nemlig ikke jeg tør legge ungen ned alene og gå i dusjen liksm..:S

 

Jeg har forberedt meg på litt besøk da, bakt litt boller og muffins som ligger i frysern, så er jo koselig om folk kan komme å spise dem opp;p

og vil jo såklart visefrem babyen :D:DD

men har lyst t å ta d som d kommer..folk trenger jo kke renne ned dørene, men jeg vil mer ha besøk, enn ingen besøk=) men håper på mest mulig tid sammen med bare meg, min kjære og babyen=)

[LilleVackreAnna]

Er dette egentlig så stort problem som veldig mange vil ha det til her inne?? Vi har rimelig stor omgangskrets, som følger veldig med på når ting skjer her i huset, og syns alle spør og sier; dere må si fra når og hvor dere vil ha besøk av oss da! (hjemme eller sykehus altså)

Er da vel ikke det normale at folk bare dukker opp uanmeldt?!? Det høres helt merkelig ut for min del.

 

Familien til sambo bor 2,5 time unna, og så vidt jeg skjønner er svigers innstilt på å komme en tur ganske fort etter fødsel, men da skal de bo hos mine foreldre, så ser ikke på det som noe problem. Søsken dukker vel også opp ganske snart, men det syns jeg da bare er kjempekoslig.

 

Men selvfølgelig, hvis det blir en helvetesfødsel og alt er et slit etterpå (er førstegangs, så hva veit jeg) regner jeg da med full forståelse for at vi trenger litt ro den første tida. Føler meg hverken egoistisk eller urimelig om det må bli sånn.

 

Og hvis alt går greit gleder vi oss kjempemasse begge to til å vise fram vidunderbabyen (som det sjølsagt blir!) til alle som orker å komme innom!!

Nei jenter, ikke ta sånne bekymringer på forskudd!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det er greit å si til folk at de ikke skal ta slike bekymringer på forskudd, men det er noe med å høre hva andre har erfart tidligere. Mange undervurderer hvor sliten og kjørt man faktisk kan bli i barseltiden (selv etter en fin fødsel!) og har problemer med å sette grenser fordi de rett og slett er for slitne til å forklare seg for velmenende familemedlemmer og venner. Mange angrer veldig etterpå, fordi man aldri får igjen den tiden.

 

Derfor: det lønner seg å tenke litt på forhånd. Barseltiden er svært sårbar, man skal bli kjent med babyen, babyen skal bli kjent med dere, ammingen skal etableres, hus steller ikke seg selv og mat vandrer ikke inn i huset av seg selv. Nei, det er lov til å prioritere seg selv litt.

[LilleVackreAnna]

Var akkurat det jeg prøvde å si da, det ER lov å prioritere seg sjøl og den nye familien, uansett om man har hatt en hard eller grei fødsel. Men jeg trur også det er mer forståelse for det blant folk enn de fleste her inne går ut fra, så derfor syns jeg mange tar sorgene veldig på forskudd -og det er litt synd og unødvendig kanskje.

[halloween-termin :)]

Jeg har født før og vil si at om ikke å ta sorger på forskudd, så er det litt lurt å tenke igjennom disse tingene. Mange fokuserer veldig på om fødselen blir tøff eller ikke - og ikke tenker på tiden etterpå - som kan være vel så tøff. Man kan være ekstra hormonell og sårbar i tillegg. For de som lett får dårlig samvittighet kan det være greitt å minne seg selv - som du sier LilleVakreAnna - at folk ofte er mer forståelsesfulle enn det man tenker + at selv om våre små er våre mirakler - så er de egentlig ganske kjedelige for utenomverdenen (da tenker jeg ikke nærmeste familie som ofte er veldig spent på å se) den første tiden og at det ikke gjør noe om det går litt tid før man møtes - folk har sine egne hektiske hverdager - hvis folk er ivrige så er det ofte for å vise at man engasjerer seg, ikke fordi man ikke overlever å se den lille så fort som mulig. Tenk hvor fort ukene flyr til vanlig. Så skyv bort all dårlig samvittghet og gjør det som dere selv ønsker og føler for der og da. Min personlige erfaring er at det mest magiske er å være sammen alene som nybakt familie - og det kommer jeg til å prioritere over masse besøk denne gangen også. Lykke til alle sammen!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Det var bra sagt;) Enig! Har sett på andre veninner hvor slitne osv. de har vært etter fødsel og har vel fått litt skrekken pga. dette. Og ikke aller minst råd om å tenke på meg selv/oss. Man skal ikke presse seg til noe man ikke vil;)