Gå til innhold

Et lite dikt til våre små...


Anbefalte innlegg

Skrevet

"Tenk alle de ørsmå sekunder du gir oss,

et pust av tid lille venn

Hver stund er en hyllest til livet,

som aldri vil komme igjen

Men samle dem vil vi, hvert eneste ett

og tre dem som perler på en snor

Slik at vi kan minnes dem om igjen

den dagen du er stor."

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Why God Made Little Girls

 

God made the world with its towering trees

Majestic mountains and restless seas

Then paused and said," It needs one more thing...

Someone to laugh and dance and sing

To walk in the woods and gather flowers

To commune with nature in quiet hours."

So God made little girls

With laughing eyes and bouncing curls

With joyful hearts and infectious smiles

Enchanting ways and feminine wiles

And when He'd completed the task He'd begun

He was pleased and proud of the job He'd done

For the world, when seen through a little girl's eyes

Greatly resembles PARADISE.

 

Skrevet

 

Dette er en hilsen til mamma'n min fra meg

jeg ligger inni magen din og lengter etter deg

- for selv om vi er nærme nå, så gleder jeg meg til

å se deg smile søtt til meg og kose når jeg vil.

 

Det blir i lengste laget å vente sånn, jeg vet

men tenk - for meg har dette vært en diger evighet!

For deg er ni små måneder en brøkdel av ditt liv

mitt liv har ikke startet det, et rart alternativ...

 

Å mamma'n min, jeg gleder meg. Det kiler inni meg!

Tenk, om no'n små små dager så skal jeg treffe deg!

Jeg kjenner dine lyder, jeg kjenner stemmen din

og om no'n små små dager skal du få høre min.

 

Hvil deg, du mamsen!

Vi skal rocke natten sammen!

 

Skrevet

Barnet

 

Tenk alle de ørsmå seskunder

 

du gir meg

 

et pust av tid

 

lille venn

 

hver stund er en hyllest til livet

 

som aldri vil

 

komme igjen

 

 

 

Men samle dem vil jeg

 

hvert eneste ett

 

og tre dem som perler

 

på snor

 

Slik at jeg kan minnes

 

dem om igjen

 

den dagen min lille

 

er stor

 

Skrevet

Et trist et..

 

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

 

Fryser du, liten, - eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærliget med deg på ferden?

 

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

 

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred

i hvile på dunmyke senger?

 

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her

for alt det vi aldri skal glemme.

 

~ Magdalena Langset

 

Skrevet

Lukk øynene kjære

og ikke vær lei.

Mamma vil alltid

være hos deg.

Når du er våken,

når du sover,

når du tar dine første skritt

jeg lover.

Jeg skal kile deg

så du ler,

og ligger på ryggen

og ber om mer.

Jeg skal kysse dine kinn,

dine ører og din nese,

og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg,

dag og natt.

Mitt kjære barn,

min lille skatt.

 

Skrevet

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små…

 

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen

og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek…

 

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn

da om at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morgenklem.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Skrevet

 

Precious one,

So small,

So sweet

 

 

Dancing in

on angel feet

Straight from Heaven's

brightest star

 

 

What a miracle

you are!

 

Skrevet

Å få barn, et lite liv,

det er et mirakel, helt uten tvil.

Et ansvar så stort, en glede så diger

at d kjennes som hjærtet skal sprenges til tider.

Når sjarmtrollet springer rund i ring,

klatrer opp og ned og river ned ting.

Når klokka er 6 og mamma vil sove,

synes vesla at nå er vel natta over.

Bleia er våt, og bleia må skiftes,

når ny skal på ser du små nevre knyttes..

Det å få klær på er slett ikke lett,

en slik gelejente skulle laban ha sett.

 

Men tenk alle smila og gode klemmer,

se versla som leker med sine venner.

Se versla ta sine første skritt,

og etter kort tid springer en blindt.

Når en trøtt liten kropp, på fanget vil sitte,

og stryker på håret mens øynene glipper.

Fra sinne og gråt, til latter og glede

å kjenne at du virkelig lever.

Ta vare på hværandre her og nå,

det er ikke lenge barna er små.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...