spiseforstyrrelser?? hjelp!

[Anonym bruker]

jeg vet ikke helt om jeg hører til under kategorien spiseforstyrrelser... men trenger uansett litt hjelp. jeg tenker ofte på hva jeg spiser, spesielt nå som vekta uansett går oppover. veier meg ofte og prøver å passe på hva som går inn i munnen. det går de fleste dager veldig fint. spiser ofte og lite og sunt. men så har jeg noen dager hvor jeg "sprekker". da spiser jeg masse godter og potetgull. helt til jeg blir stappmett og kvalm! det jeg lurer på er om barnet mitt i magen tar skade av dette? får det et "sukkersjokk" på noen måte? er 37 uker nå og har egentlig hatt det slik siden jeg ble gravid. plutselig bare gir jeg blanke i hva jeg trør i meg også spiser jeg ALT!!!

 

 

[Anonym bruker]

Har selv vært innlagt for SF, bare så det er sagt.

 

Den vanligste feilen mange gjør er å "forby" seg selv alt man synes er godt og liker,- for det er gjerne det mest usunne..Så har det seg sånn at det er det søt og fete kroppen naturlig higer etter siden vi fra "starten" av som mennesker lærte oss at søtt er "trygt" (tegn på at frukt og bær var modne samt at ingenting giftig er søtt) og fett er nødvendig for å "holde varmen".... Å ikke tillate seg noe av dette blir derfor vanskelig,- om ikke umulig å holde på med i lenger tid.. Et annet problem er at det ofte er etter å la være å spise f.eks sjokolade helt, enn å bare spise litt....

 

naturen kjemper også mot at vi skal ta av noen kilo, fordi det for menneskerasen er viktig å ha noe å "tære på" i nedgangstider... Dette fører til en annen uheldig bivirkning,- kroppen setter ned forrenning når vi spiser mindre for å forberede seg til "hunger",- og når vi da "fråtser" så vil kroppen lagre de ekstra kaloriene som fett fordi den føler at vi, siden vi "sulter" oss de fleste dager tross alt er inne i en hungersnød....

 

Nå er jo du gavid og bør ikke få den helt store dårlige samvittigheten for det er vanskelig å si hva som skyldes "svake mennesker" og hva som skyldes hormoner.. Når barne er ute, og om du fortsatt sliter så er det viktig å tillate seg "litt av alt", men tenke mer på NÅR man spiser...Om man starter med å holde seg til FASTE måltid så er det utrolig hvordan man kan skeie ut litt nå og da.. Ta trilleturene som trimtur, ikke stress etter å få trent mer, "løp litt" ekstra med vognen i stedet og fokuser på å bygge opp mukulaturen fra bekkenet av og utover for å styrke knipemuskler, bekken, magemuskler, rygg og holdning... i den rekkefølgen... Snop og brus MÅ være tillatt i begrensede mengder, gjerne i forbindelse med et måltid ALDRI som mellommåltid, og etterhvert bare i helgene..Kunset er å ikke la kroppen VITE at man prøver å gå ned i vekt, men "lure den ned" igjen,- slik unngår man også å bli FOR tynn, men finner sin idealvekt.....

 

Høres enkelt ut, men funker på meg iallefall..I og med at jeg har hatt SF så kan jeg ikke "slanke meg" mer, jeg må bare prøve å leve normalt uten å overdrive noe som helst...Har nå funnet en "match-vekt", knappe fem kilo over før første graviditetsvekt, men holder meg der lett som en plett og har endelig begynt å føle at jeg ikke slanker meg eller trenger å tenke på vekta mer..Deilig )

 

Lykke til, og sist men ikke minst, husk at barnet/barna nå bør være ditt hovedfokus, om man "glemmer" å tenke på mat, trening og kropp så skjer det ofte undere i forhold til det med vekt og fasong........

[Anonym bruker]

tuuuusen takk for svar!! av en eller annen grunn så begynte jeg å gråte.... men det er ikke så enkelt....tørr ikke å fortelle det til noen. men kan barnet bli skadet?? jeg spiser ALLTID nok! sulter meg ALDRI! bare så det er sagt:) men blir det for mye på en gang på en måte til barnet når jeg "fråtser" slik??