Noen som er kjæreste/samboer/gift med utlendinger her?

[Anonym bruker]

Jeg er det, og må si at jeg synes det litt "vanskelig" at han ikke kjenner Norge som jeg gjør. At vi ikke kan mimre om de samme barnetv-programmene, synge de samme barnesangene, oppleve 17.mai på "samme" måte (tradisjonelt) etc etc.....

 

Eksemplene er mange, men dere skjønner kanskje hva jeg mener?

 

Joda, vi lager våre egne tradisjoner etc, men skulle innimellom ønske at han var etnisk norsk, hehe!

[Dunder]

Dere kan jo lære masse om hverandres kulturer? Selv om det sikkert er mye han ikke vet om norsk kultur , så lærer han sikkert av deg hver dag.

 

Det er jo viktig for han også, i.f.t. integrering. Også er jo du så heldig å få et internt innblikk i en annen kultur.

[Anonym bruker]

Ja, den biten er grei )

Jeg er mer på det "grunne" planet jeg nå ;o)

[Anonym bruker]

PS: kan noen legge denne ut på skravle??

[Miss Foster]

Hehehe - siden du er anonym her så kunne du jo selv ha lagt den ut på skravle med ditt eget nick og latt som om du gjorde anonym en tjeneste....

[Anonym bruker]

Ikke uten at jeg hadde spurt vettu ;o)

Kan du?

Om jeg gjør det selv nå, skjønner jo "alle" det, hehe ;o)

[Anonym bruker]

Hos oss er det meg som er utlendningen. Jeg syns også det er trist at vi ikke kan mimre over MINE barnesanger, nasjonaldagen, juletradisjoner. Er alltid 2 sider vettu. Han må i tillegg leve med hjemlengsel, i hvert fall må jeg det.

 

Jeg er glad at mannen min er norsk, kunne kommet fra andre, mindre siviliserte strøk, så klager ikke. Men syns ikke at Norge er et paradis på jorden og kunne godt tenkt meg å flytte til mitt hjemland (går ikke pga hans jobb)

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig er det to sider av en sak...

Det var vel ikke helt poenget?!

[ditte&malusken&lillebror]

Ja, er ikke noe stort problem, men litt småtrist.. Får han jo til å delta i alle høytidstradisjonene, men merker jo at de ikke betyr det samme for han. Tvinger han feks til å se hovmesteren og grevinnen med meg hver jul, og da sitter han der og ler høflig uten å helt "ta" greien:)

 

Men selvfølgelig er det to sider. Han savner sine tradisjoner og synes feks at vi feirer ting som dåp og konfirmasjon på en litt "kjip" måte.

 

Er ikke så bare bare å være gift med en fra en annen kultur som jeg innbilte meg da jeg var nyforelsket, hehe.. men, men...

[Bunnies by night]

Nå er sambo tredjegenerasjonsinnvandrer, så han kjenner jo til de samme barnetvprogrammene og barnesanger o.l. Av og til er det sårt at vi ikke har de samme tradisjonene...men sånn alt i alt - så er jo lillegutt heldig som får to kulturer med på kjøpet - et lite dialogbarn - som forhåpentligvis lærer å bli et tolerant menneske;) Men faktisk så er det veldig rart å tenke på at lillegutt er et blandingsbarn og ikke bare norsk:)

[Jenta_00_]

ja, med en albaner.. men problemene våres er ikke så "grunne". Jeg er jo ikke født i norge jeg heller men har jo bodd her siden jeg begynte på barneskolen så sånn sett er jeg ikke "norsk"

[Anonym bruker]

Har dere store problemer da eller?

[___]

Mannen min er ikke norsk. Jeg vet hva du mener, men jeg trøster meg med at han har valgt Norge som sit land ut fra alt han liker her. Av alle land i verden har han valgt Norge. Han har også satt seg utrolig godt inn i Norsk historie, språk, literatur, geografi osv. På de fleste områder er han den mest "erkenorske" personen jeg kjenne. Det gjør det enklere, men det ligger en liten ekstra utfordring der.

[Tokatter_USA]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Min mann kan jo ikke norsk engang, så det hjelper lite å se på Asbjørnsen og Moe-eventyr på DVD, f. eks.

Men egentlig er kanskje ditt perspektiv mer likt min manns, siden vi bor i hans hjemland, og jeg snakker hans språk, d. v. s. at jeg i de fleste tilfeller virker som en amerikaner (aksenten min kan bare såvidt merkes), men når det kommer til tv-programmer fra før 20 år siden, barnebøker og barnesanger, er jeg helt grønn. Jeg lærer sammen med datteren min.

 

 

[Jenta_00_]

Vi har noen store og noen små men det er også pga han har barn fra før, ikke bare pga kulturen og bakgrunnen hans. Vi har jo klat oss gjennom en del nå

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en engelskmann, og hos oss er det jeg som ivaretar begges tradisjoner, he he. Er så glad i engelsk kultur, så jeg kan jo alle rim og regler og barnesanger, og i tillegg norske da selvfølgelig. Er litt dumt når jeg ler av noe (f.eks karius og baktus) og mannen ikke forstår det, men det er ikke trist synes jeg. Tenker ikke over det nå lenger. Han er ikke så intessert i slikt uansett.

[Anonym bruker]

mannen min er ikke norsk. Han synes det er kjempestas med de norske tradisjonene sånn som 17 mai. Han satte seg tilogmed ned og så på en Astrid Lindgren film her om dagen. Synes ikke det er DER problemene ligger, men at det er problematisk å ha utenlands samboer er jeg enig i.