Alt er leit nå! Langt!

[Anonym bruker]

Vi valgte å gifte oss i all hemmelighet. En enkel seremoni på tinghuset, med kun forloverne tilstede. Vi opplyste familie og venner etter begivenheten.

Vi regnet faktisk med at dette skulle være en grei overraskelse, da vi har vært sammen i mange år. Vi giftet oss fordi vi ville ha "papirene i orden".

Så skjedde det at svigermor tydeligvis har tatt dette svært ille opp i den forstand at hun i tiden etter har vært totalt avvisende. Av den grunn vet vi ikke om hun er lei for at hun ikke fikk delta under vielsen (hvilket vi betviler, da denne jo er ganske så stusselig, det var langt å reise osv), eller fordi hun gjerne ville hatt et tradisjonelt bryllup. Nå vet vi at hun vektlegger tradisjoner i en hver sammenheng, og hun er nok skuffet over valget vårt. Samtidig kjenner hun mine personlige grunner (familiære) for ikke å ønske en trad løsning.

Svigermor er veldig grei, og vi har aldri vært i konflikt tidligere, så denne reaksjonen kom som et sjokk på oss. Vi var forberedt på at hun ville reagere, og kanskje mene noe om det ene og det andre, men slik taushet og avvisning var vi ikke forberedt på.

Jeg kan forstå skuffelsen (men over hva?), men ikke måten denne kommer frem på. Dette er en familie hvor man absolutt ikke snakker om følelser, så å ta dette opp med henne kan jeg rett og slett ikke gjøre. Nå har det gått noen uker, og vi har fortsatt ikke hørt noe fra den kanten. Dette blir jo liksom en verkebyll, noe vi ikke kan snakke om i fremtiden. Kan vi gi henne bryllypsbilde? Kan jeg sende takkekort med brudebilde på? (Vi fikk nemlig en flott presang, men uten gratulasjoner eller øvrige kommentarer...hun har liksom "gjort sin plikt").

 

Noen andre som har opplevd å skuffe sine foreldre i denne sammenheng?

[Gjest ronja røverdatter]

Nå er det vel strengt tatt mannen oppgave å ordne opp i dette så langt det går ann. Men ofte er det jo vi damene som må ta den jobben. Hvis det ikke lar seg gjøre å ta en skikkelig prat om saken, så tror jeg at jeg ville sendt et takkekort med bryllupsbilde, slik som til alle andre, men kanskje ville jeg lagt med en liten personlig notat om at dere satte stor pris på gaven og at du er lei for at hun ble så såret (eller noe sånn) av måten dere giftet dere på, men "du vet jo hvordan mine familieforhold" er, så det var den beste løsningen dere fant. Eller noe sånn.

 

Og så kan dere jo kanskje invitere henne til middag eller kaffe noen dager etterpå. Og håpe at ting går over av seg selv etterhvert når hun bare får svelget skikkelig.