vanskelig:(

[stemamma]

heisan.jeg er ei jente på 34 år,gift med en mann som har to døtre på 7 og 11.jeg har ingen barn selv,og ønsker heller ikke det.jeg har kjent mannen min i 4 år,og vi har vært gift i et halvt år.mitt forhold til barna er kjempebra,selv om det har vært mange vanskelig stunder!jeg har aldri hatt ønske om egne barn,da jeg ikke er så veldig barne interessert.men det går greit at han har to,selv om jeg noen ganger skulle ønske det bare var oss to....men men.sånn er det ikke,så får bare godta situasjonen.elsker mannen min og vi har det supert.har også et fint forhold til barnas mor:)jeg har en tendens til å kritisere barna veldig mye overfor mannen min,men prøver å skjerpe meg!syns ikke barna har fått noen spesiell god oppdragelse,de er veldig utakknemlige og klagete,men jeg vet jeg ikke har noe med det....begeret flyter bare over noen ganger.så jeg tømmer meg til mannen min når jeg er lei av ungene.ungene har det veldig fint hos oss.de får det de trenger,og vi er alltid snille og greie mot dem.men i det siste har de blitt helt mamma dalter.de vil ikke være her,bare griner etter mamma og jeg syns så synd på mannen min.han er verdens snilleste pappa.stiller ALLTID opp for ungene og er bare helt super.så jeg syns ungene er fryktelig slemme mot pappan sin!vi har ungene 50/50,men jeg syns hu største skal få bestemme hvor hun skal bo nå.det er tydelig at hun vil være hos mamman sin,så er det ikke fælt av oss og tvinge henne til å være her??hilsen stemamma.

[maimamma:)]

Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Det med følelser og sånn. er veldig lett å ønske at ting var annerledes. Siden hun er så stor kan hun vel få velge det litt selv til en viss grad? at hun ikke trenger å være SÅ mye hos dere hvis hun ikke vil. La henne være hos mora, det er sikkert bare en liten fase så vil hun til dere etterhvert.

[Gjest Antarctica]

Skjønner at det er sårt, men er du sikker på at du ikke bidrar litt i "motsatt" retning? Kanskje det er tydelig for ungene også at du ikke helt kan svelge dem...og at de da helst vil bli hos mamma er kanskje ikke så rart?Veldig bekvemt, da, å la den største "slippe", så trenger ikke dere voksne heller å gjøre noen forandringer på hvordan dere forholder dere til henne, Så er det bare å vente 3-4 år til den yngste får lyst til ån "slippe", og så får hun det, og så har i alle fall du fått det sånn som du innerst inne vil..

 

Var jeg slem nå, eller kjenner du deg litt igjen i dette? Husk at selv om vi trur vi skjuler det, kan vi være med på å fryse ut noen.