Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette.

[Anonym bruker]

Samboeren min har vært ute hele natten uten å gi beskjed IGJEN. Dette skjer hver gang han er ute. Han hadde nok en gang vært hos foreldrene sine, men telefonen hans var avslått, og han svarte ikke hustelefonen før klokka var tolv, enda jeg prøvde å ringe fra sju. Vi bor litt dårlig til, så det er ikke lett å komme seg hjem dersom man mister siste kollektivreise fra byen. Han går ikke ut så ofte, men dette skjer kanskje annenhver måned og da kommer han seg ikke hjem, og han gir aldri beskjed. (Han blir en helt annen person når han drikker, mister helt kontrollen på alt, men det er en annen historie).

 

Når jeg får tak i ham angrer han selvfølgelig som en hund, men etter at jeg har snakket alvor en stund klarer han alltid å dra samtalen over på noe trivielt og fange meg inn i en helt ordinær samtale. HVis jeg prøver å komfrontere ham med oppførselen sin blir han irritert og vil ikke snakke med meg.

 

HAn har i tillegg påtatt seg veldig mye jobb i det siste, mer enn jeg føler at er nødvendig, vi trenger selvfølgelig pengene ettersom vi har ganske dårlig råd, men jeg trenger ham her hjemme også. Jeg føler at jeg hele tiden må sette studiene mine i andre rekke for å få det til å gå rundt her hjemme. Barnet vårt har vært endel syk i det siste så h*n har måttet være hjemme fra barnehagen, og da faller alt ansvaret på meg fordi hans jobb alltid er viktig.

 

Jeg hater å bli prioritert ned på denne måten, han roter og slenger møkkete boxere på badegulvet, løper til jobb og når han kommer hjem lager han middagen og spiser før han setter seg foran pcen. HAn rydder aldri kjøkkenet etter seg, legger aldri barnet og gjør generelt svært lite utenom matlagingen. Han har alltid et eller annet viktig og jobbrelatert han må gjøre i steden. Jeg ligger etter med alt skolearbeidet og har vært småsjuk i to uker nå allikevel er ikke mine ting viktige her hjemme.

 

Jeg snakket med ham på telefonen istad og fortalte at jeg føler meg nedprioritert og at han ikke viser interesse for noe som er viktig for meg, og da mente han at jeg var urettferdig og at det var dårlig gjort av meg å si sånt ettersom han ikke kjente seg i gjen i den beskrivelsen i det hele tatt.

 

Åhhhhh, jeg merker det koker inni meg. Jeg oppfører meg sikkert langt fra perfekt oppi dette jeg heller, men han tar det aldri opp med meg når det er noe (han er generelt veldig lite opptatt av å snakke om noe som angår meg).

 

Vi kan ha det veldig artig sammen, men jeg føler at vi samarbeider veldig dårlig, og at jeg savner følelsen av å være et team her hjemme. Isteden for at dette er noe vi jpbber felles for å få til blir hjemme et sted han tar for gitt at det er hyggelig å komme hjem til og slappe av.

 

 

[Anonym bruker]

For meg virker det som han kan være utro, siden han er borte og ikke gir beskjed, ikke har telefonen på osv. Og jobber mer nå. Pluss at han ikke viser interesse!

Du må snakke med han.. de som faktisk er utro blir sure når man spør om de er det.. er han det ikke tar han det mye finere og sier "neida vennen" osv..

Hvis det ikke er det, så trenger dere en skikkelig prat for å ordne opp i ting! Kanskje dere trenger en liten ferie bort fra hverdagens mas?

[Mrs. Bouquet]

Utro? Nei, det trenger absolutt ikke bety at han er utro. For min del tenkte jeg ikke tanken en gang. Har ikke så mange råd å komme med en at du må tvinge han til å få snakket skikkelig sammen så dere får en løsning på det.

[Pappalille]

Kanskje dere trenger en upartisk tredjeperson til stede mens dere snakker sammen? Altså en samlivsterapeut av noe slag. Mange som synes det er vanskelig å snakke sammen, og som har lett for å henge seg opp i uviktige ting, som at de føler at du er urettferdig og at de ikke kjenner seg igjen i det du sier. Det sporer samtalen fullstendig av, og resultatet blir at dere krangler om noe helt annet enn det som er problemet.

 

Det er vanskelig når hver alvorlige samtale blir et hav av frustrasjon hvor man føler at man ikke når igjennom med det som faktisk er viktg for en...

[Anonym bruker]

Han er ikke utro. Jeg har såpass oversikt over hva han gjør, dessuten har han vært i den andre enden av utroskap i et tidligere forhold, så han hadde aldri gjort noe slik. Du sier det høres ut som utroskap siden han jobber mer enn vanlig? I så tilfelle betaler hun 500 kroner timen hun også, for jeg merker heldigvis all jobbingen på økonomien vår.

 

Det er ikke der problemet ligger, det hadde faktisk vært et mindre problem, nå er mye av saken at han ikke klarer å se at han gjør feil når han prioriterer som han gjør, samt at han ikke ser ut til å respekte meg.

[Dunder]

Hvis han ikke respekterer deg, så er dere ute å kjøre. Det er noe av det viktigste i et forhold. Man kan tåle mye, hvis man føler at den andre respekterer en.

 

Leste et eller annet sted at en samlivsterapeut sa at de forholdene som varer er de forholdene hvor begge parter føler at den andre parten vil dem vel. Dvs. at dersom den ene i et forhold ikke trives, så vil den andre gjøre sitt ytterste for å få den parten til å trives. For å få til det, viser vedkommende interesse for de tingene den andre parten tar opp, og forsøker å forstå den andres synspunkter.

 

Manglende interesse for mine frustrasjoner, er i mine øyne det mest disrespektfulle noen kan gjøre mot meg. Hvis dette varer over lengre tid ville jeg vurdert terapi.