Anonym bruker Skrevet 28. september 2008 #1 Skrevet 28. september 2008 jeg og samboer vurderer å gå fra hverandre. vi klarer absolutt ikke samarbeide og krangler for så vidt hele tiden. vi skjerper oss selvfølgelig foran barnet vårt.. den eneste grunnen til at vi holder sammen nå er pga barnet vårt og vi vil det skal fungere pga h*n.. men det jeg lurte på er.. hva har jeg egentlig krav på som alene mor? jeg jobber jo bare 80% og klarer meg ikke på den inntekten med et lite barn pluss hus og bil.. jeg får jo sikkert barnebidrag men det er jo sikkert ikke store greiene.. det er så vanskelig så det er vel også en grunn til at jeg prøver ekstra. jeg vet ikke om jeg klarer å overleve pga pengene..? det er jo andre som får det til da.. men.. ufffff.........
så var vi 4 Skrevet 29. september 2008 #2 Skrevet 29. september 2008 tja, hvor skal man starte... For det første sier du at dere skjerper dere når barnet er der, men det spiller ingen rolle nesten for barn er utrolig flinke til å lese kroppsspråk så de merker sånt med en gang og det påvirker de mye, selv om de er små. Kanskje spesielt hvis de er små, uten at jeg skal spinne rundt det da. Å holde sammen på grunn av barna er ok liksom, men ikke for alle og enhver. Noen har perioder i livet der de bare har det tungt i forholdet, og det er noe som kommer og går, så jeg sier ikke at man bare skal gi opp et forhold uten å tenke seg over. Men om dere skal være sammen trenger dere kanskje litt hjelp til å rette fokuset bort fra det dere krangler om og heller se etter positive ting ved hverandre? Kanskje har dere kommet inn i en dårlig sirkel som med enkle grep kan endres til en god kommunikasjon og et godt samliv uten at dere trenger å skille lag? Økonomisk vil du klare deg. Du får bidrag, stønader og diverse, men det er ikke sikkert du vil kunne beholde hus og bil. Så det er noe å tenke over, men jeg tror ikke jeg ville bodd med et annet menneske bare for å leve som jeg alltid har gjort. Eller jeg vet jeg ikke ville gjort det... Og til slutt sier du at grunnen til at dere er sammen er pga barnet, men litt lenger ned skriver du at du holder ut litt lengere for du er bekymret for økonomien. Så da lurer jeg på om dere kanskje ikke er helt enige om å fortsette fordi dere vil eller fordi dere er redde for hva som kan komme til å skje, bl.a. økonomisk, om det skulle bli slutt. Ikke noe galt i det heller, mennesker trenger trygghet rundt seg for å fungere skikkelig, men å ha avklart premissene for å fortsette er viktig. Så jeg vil foreslå en samtale med en tredjepart som kan hjelpe dere videre i forholdet eller ut av forholdet om det er det dere synes er mest hensiktsmessig. Familievernkontoret i ditt område har sikkert lang ventetid, men prøv der likevel. Lykke til uansett hva du og dere finner ut er best for dere
Anonym bruker Skrevet 29. september 2008 #3 Skrevet 29. september 2008 tusen takk for kjempe fint svar. jeg har tenkt litt på en tredjepart men samboer er ikke interessert. for min del tror jeg det hadde løst endel.. vi krangler jo bare om tåpelige ting uansett som er helt unødvendig å krangle om.. som du sier så sa jeg at jeg helst ikke vil skille lag pga barnet pluss økonomien. det stemmer selvfølgelig begge deler.. det er veldig vondt å vite at barnet vårt blir delt mellom oss fordi h*n ikke har valgt å komme til verden selv.. det var ikke slikt det skulle bli. i tillegg så er det jo om jeg vil klare meg alene med barnet om jeg hadde blitt alene. jeg håper vi klarer å holde sammen. vært sammen i snart 4 år. er bare så utrolig lei av krangling hele tiden..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå