Jeg gruer meg nesten til jeg skal i permisjon, for..

[Gjest]

jeg veit at jeg kommer til å vaske tak, vegger, skap, rydde, sortere, kaste..you name it. Jeg har nemlig begynt litt allerede. Er det flere som har det sånn?

Jeg gjør ikke så veldig mye av gangen, men kverna i hodet går konstant og tenker på alt som burde gjøres, så i grunn er det mer slitsomt psykisk enn fysisk.

Tror jeg blir gal!! Nå f.eks sitter jeg å irriterer meg over at sola skinner på kjøkkenvinduene, så jeg omtrent ikke kan se ut. Så møkkete er de, men takk og pris så bor vi i 2.etasje, så man må henge litt ut av vinduene for å få vasket de, og det har jeg IKKE tenkt å begi meg ut på.

Begynte å lese ny bok i går, tenkte at det å slappe av på sofaen med ny krim roman, skulle gjøre susen, men etter tre kap så MÅTTE jeg lissom tømme oppvaskmaskina. Hva skjer med det a? Veit ikke om jeg skal le eller grine jeg. Det er jo helt håpløst det her:)

 

Gud bedre..jeg må jo tydeligvis reise hjem til foreldra mine når jeg går i permisjon nå, for å bli "normal" igjen, og få koblet ut:)

[Gulljnta]

Hehe blir vel litt sånn jeg også. Har allerede vært sykemeldt en god stund så gulvene får gjennomgå med støvsuging og vasking flere ganger i uka, har også tatt fatt på veggene og alle listene..hehe

 

Tørker støv gjerne flere ganger til dagen, og når jeg endelig setter meg ned så hvis det f.eks står et tomt glass på bordet bare MÅ jeg sette det i oppvaskmaskinen. Etter jeg har vasket og hengt opp klær, MÅ jeg gjøre klar en ny maskin uten at jeg setter den på enda for har ikke plass til å henge opp mer. Sengetøyet blir byttet flere ganger i uka osv.

 

Må si at jeg har to hunder da som gjør at jeg må vaske litt oftere enn andre kanskje.

[Ludviginne - mamma!!]

Jepp... Her har jeg lagd liste over rundvasken til jul, og hadde som mål å krysse ut en ting hver dag. Men svimmelhet og dårlig form i det siste, har gjort at jeg stort sett har ligget på sofaen, med FORFERDELIG dårlig samvittighet. Tårer triller, føler ikke at jeg duger til noe innimellom. Mannen forventer jo, føler jeg da, at når jeg er hjemme hele dagen, så skal jeg ha gjort noe. Han sier at han ikke gjør det, men det hjelper lite på samvittigheten min. Føler meg bare lat... Tenkte å dra hjem til foreldrene min i går, men var svimmel og i dårlig form, så bestemte meg for ikke ut og kjøre i hvert fall...