Guttemamma til to Skrevet 27. september 2008 #1 Skrevet 27. september 2008 Når det er det "vanlig" at de får det? Vet at ikke alle får det da. Min sønn blir 3 i januar og jeg tror han har fått seg en fantasivenn. denne "vennen" har det klingende navnet Mannen. He he. Er det ikke litt tidlig å ha en fantasivenn? er klar over at det ikke finnes noen fasit på det her, jeg bare lurer
EierIkkeFantasi Skrevet 27. september 2008 #2 Skrevet 27. september 2008 du har ikke tenkt på om denne fantasivennen kan være et gjenferd ? ikke for å være ekkel altså , men en fantasivenn hadde vel gjerne fått et navn og ikke "mannen". barn har somregel evnene til å "se" til en viss alder. var bare det første jeg tenkte når jeg leste dette
Gjest det spirer og gror - FØDEKLAAR Skrevet 27. september 2008 #3 Skrevet 27. september 2008 tenkte det samme.. dattera til en venninne, fortalte ofte om "mannen som stod i døra" på soverommet deres.. å det var IKKE en fantasivenn... men man vet jo aldri.. tror barn får fantasivenner sånn rundt 4-5årsalder, mn kan sikkert variere veldig... og som du sier så er det jo ikke alle som får det...
Leirha Skrevet 27. september 2008 #4 Skrevet 27. september 2008 Ja min sønn ropte ofte fra senga da han var 1,5 til 2 år...Mamma! Mannen! Og...Off, mannen..Offf. Sa han ofte. han kunne gråte mye og var redd "mannen", hvem mannen var vet jeg aldeles ikke, men det var mye rart i det huset altså. Han ga seg da han ble litt eldre, men vi flyttet da han var 2,5 og etter det hørte jeg ikke mer fra han. Men nevøen min begynte på samme måte da han bode der og var liten... Så jeg vet ikke jeg
Guttemamma til to Skrevet 27. september 2008 Forfatter #5 Skrevet 27. september 2008 oj... spennende.. det har jeg ikke tenkt på Tror det er ei dame som går igjen her da.. Men om det skulle være noen som går igjen.. er det ikke rart han sier ting som : Mannen dytta meg, mannen og jeg kjørte motorsykkel, mannen og jeg leka i barnehagen osv.. hadde det vært noen han hadde sett så kanskje han hadde blirr redd? Må legge til at han er veldig flink til å prate og uttrykker seg veldig bra..
Gjest det spirer og gror - FØDEKLAAR Skrevet 27. september 2008 #6 Skrevet 27. september 2008 kult å kjøre motorsykkel med "gjengangere" da.. hehe.. :-p men kan vel høres ut som en fantasivenn hvis han sier det sånn da....
Guttemamma til to Skrevet 28. september 2008 Forfatter #7 Skrevet 28. september 2008 prøver i dag og jeg . noen flere som har noen synspunkter? Han har en utrolig fantasi for tida..
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 28. september 2008 #8 Skrevet 28. september 2008 tantungen min var rundrt 2,5-3 år når hun fikk seg en fantasivenn.. En liten edderkopp som var med over alt...
Piri Skrevet 28. september 2008 #9 Skrevet 28. september 2008 Eldstejenta hadde Timmi med seg fra 1,5 års-alderen. Når han ble borte husker jeg ikke, men iallefall før hun begynte på skolen. Hva/hvem han var fikk vi aldri klarhewt i, men han var veldig liten og var med OVERALT! Måtte ofte snu å hente ham da vi glemte ham. Søsteren min hadde en liten fugl fra samme alder. Den var også selvskreven i alle sammenhenger. Niesen min hadde Marit som følge. Hun bodde i Tromsø og var veldig snill. Hun hadde egen plass ved matbordet og i bilen. Litt mere tungvindt enn Timmi og fuglen, men hensyn måtte tas. Marit kom ved 2-årsalderen og flytta til Kjøpsvik da niesa begynte på skola. Når de kommer og når de drar varierer visst. Men de er reelle nok og bør ikke avfeies. Ta vennen med og prøv å huske ham til ungen blir voksen. Det er så morsomt med disse historiene. Pussig nok husker som oftest ikke ungene disse vennene selv når de blir voksne. De husker at de var der, men kan ikke fortelle noe om hvordan de så ut. Timmi var med i konfirmasjons-sangen til jenta mi, selvfølgelig. Han utelates aldri:)
♂ 06+sept.pie = Ferdig! Skrevet 28. september 2008 #10 Skrevet 28. september 2008 Stesønnen min hadde en periode en hel fantasi familie han. veldig lik hans egen...... Startet med 'dama' da han var ca 2,5 år. Snakket om dama hele tiden ,dama sier det, dama gjør det. Etterhvert ble det en familie ut av det hvor han var 'pappa' dama var 'mamma' også hadde den unge som heter det samme som ham selv og ei jente etterhvert. Han brukte ofte ungen med samme navn som seg selv til å snakke om ting som var vanskelig. Som at denne ungen var redd når dama skulle ha baby for da måtte hun på sykehuset. ( Da var jeg høygravid), at denne ungen ofte fikk kjeft for det samme som han selv osv. Sluttet vel med disse historiene når han var 5,5 år. Før dette med dama startet snakket han om Herr Johnson hver gang vi kjørte forbi en fabrikk. Her jobber herr Johnson, og la ut om hva herr johnson gjorde på jobb osv. Plutselig en dag hadde herr johnson sluttet og blitt postbud tror jeg. Ufattelig gøy å høre fantasien når en begynner å spørre, for svarene bare rant ut av ham.
Guttemamma til to Skrevet 28. september 2008 Forfatter #11 Skrevet 28. september 2008 så godt å høre at det er flere Vi har aldri snudd for at vi har glemt Mannen. Han er liksom med uansett Veldig rampete mann forresten som både dytter, kaster sønnen min i søplekassa og ut av vinduet.. he he
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå