til dere som har\har hatt en utro mann...

[Anonym bruker]

hvordan merka dere at han var utro? var det noe spesielt han gjorde\ikke gjorde,ny oppførsel eller var det bare magefølelsen deres?

 

jeg vet jammen meg ikke hva som skjer her hjemme,men magefølelsen min er ikke god,jeg stoler rett og slett ikke såpass mye på han.

 

herregud,holder på å bli gal...håper jeg bare er paranoid...

[Anonym bruker]

Det som trigga magefølelsen min var at han plutselig skulle ha mobilen på seg hele tiden, hadde den alltid i lomma.. tok den tilogmed med seg på do.. Ja, for da ble jeg jo ikke mistenksom liksom idioten..

[Anonym bruker]

ja,rekner med at mobilen er et viktig tegn her ja...

konfronterte du han om det, eller fikk du vite det gjennom andre?

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke hvordan jeg fant det ut, men av en eller annen grunn sjekka jeg mobilen hans, og der fant jeg noe jeg ikke likte. Han har aldri vært fysisk utro, bare sett litt for mye.

[Anonym bruker]

Spurte tilslutt rett ut hva som var galt (men da hadde ting stått dårlig til en god stund) og fikk til svar at han var forelska i en annen, og at det hadde pågått en måneds tid.. Fikk slengt inn en "ja men nå kan du iallefall slutte å ta med deg mobilen på do for sende mld til henne, for jeg veit at du ikke sitter der inne og driter halve dagen"

 

Nå har han dumpa henne, og vi teller på knappene om vi skal prøve å fortsette eller bare være venner (for det er vi faktisk ennå)

[Lille L]

Xen min(barnefaren) var veldig god på og skjule det. Ikke hadde han noen mel, og han jobbet og trente så rett hjem. Jeg trodde aldri at han var i stand til noe sånt. En dag ringte en vennine og fortalte det til meg og han innrømte det.

 

Enkelt og greit!

[Anonym bruker]

hun har var utro med klarte ikke å holde kjeft. så ei venninne av meg fikk vite det av henne. venninna mi ga samboeren min en sjanse til å si det til meg ellers så gjorde hun det. så samme dagen som hun konfronterte han sa han det til meg. hadde ingen barn sammen og er ikke sammen nå. ble slutt der og da. har nulltoleranse jeg da(når man ikke har barn sammen). angrer ikke nå! venter en liten gutt med ny sambo nå, 3 år etter:)

[Anonym bruker]

Mobilen var det avgjørende ja.

 

Men i ettertid ser jeg jo alt det andre også da. Som klær, gutteturer ( som et parr av gutta har innrømet at han ikke var på ) tok en time og kjøpe melk når butikken er 50m oppe i gata. Gikk ut når han fikk en telefon,masse meldinger ved leggetid og om morgenen, hadde aldrig tid til barnet (eller meg),Hjalp kammeratene veldig ofte med ett eller annet,aldrig hjemme, enormt pengeforbruk, osv.

 

Jeg ville vel bare ikke se det da....

 

Men jeg overser ikke de tegnene en gang til nei ! og det gjør ikke min nåværende sambo heller, stakkar.

[Anonym bruker]

Når vi satt oppe om kveldene sovnet han på sofaen, og kom ikke inn i senga om natten. Sov på sofaen og gikk på jobb. Unnskylte seg md at han hadde sovet tungt.

Så en venn sa de til meg! Og da ser mann virkelig hvem som er de gode og beste vennene man har!

[Anonym bruker]

Først og frems magefølelesen. Følte at noe var galt, men tenkte at det var meg det hadde klikka for, han ville jo aldri funnet på å være utro.... (trodde naive meg da...)

Men følelesen gav seg ikke, han reiste bort med jobben en helg, og jeg gikk igjennom alt av mail og facebook.... Husker jeg følte meg helt tullerusk, trodde jo aldri jeg kom til å finne noe... Men det gjorde jeg... desverre...

[Anonym bruker]

Må legge til at han ikke hadde noen endring i oppførselen... Han vokta ikke telefonen sin heller... Hilsen anonym 4.19.

 

PS: Snakk med han, nevn det for han hvordan du føler det. Jeg snakket med minn mann om det, og utfallet av den samtalen bare styrket magefølelsen min ytterligere, han ble skikkelig hissig.

[Anonym bruker]

Merket endret oppførsel. For det første sluttet han å legge mobilen fra seg rundt om kring i huset, han hadde alltid mobilen på seg. Om natten slo han den av. Han sluttet å gå inn på facebook og e-mail mens jeg satt ved siden av han. Jeg merket at han på mange måter distanserte seg fra meg. Han var like mye sammen med meg, men han var på en måte ikke tilstedeværende, han ble lett irritert og virket litt smånervøs. Magefølelsen min SKREK at noe var galt. Jeg konfronterte han, han blånektet og sa jeg var paranoid. Det gikk en stund før jeg spurte han igjen og sa at hvis det var noe så var det viktig at jeg fikk vite det så vi kunne ordne opp i det, men nei, jeg var bare paranoid. Til slutt gjorde jeg det man ikke skal gjøre... han hadde fått dårlig tid og glemt å logge seg ut av e-mailen sin.... så jeg gikk inn og så.... Der stod det svart på hvitt.... fikk kommet meg inn på facebooken hans og der var det bare enda verre... så ja....Da fant jeg ut av det. Ikke stolt av måten jeg fant ut av det på nei, men jeg VISSTE at noe var galt og han blånektet. Så jeg er veldig glad jeg gjorde det...

[Anonym bruker]

ein ting skal dere vita, guttar e alltid redde for mobilen om dei e utro ellår ikje. Men mobil e private sak og like ikje at folk ska snusa rondt i private ting!

 

Så dykk må tenka på da o.

[Anonym bruker]

Forskjellen er jo om det er forandring...om han har lagt mobilen overalt før og plutselig må den være med overalt!

Stemmer ikke her at mannfolk alltid er "redde" for mobilen ihvertfall. Her ligger den alltid rundt omkring...sjekker den aldri for har jo ingen grunn til det. Hadde jeg følt at jeg hadde det, hadde jeg gjort det.

[Anonym bruker]

Så sant, så sant anonym 10:53!

 

Min var heller ikke redd for mobilen, og tok den nesten ikke med seg når han skulle ut av huset engang, før han plutselig måtte ha den med på do og var nøye med å legge den i lomma selv når han skifta til "dassejoggebukse" her hjemme..

 

Anonym 22:42 og 22:57