Noen råd?? (ang. svigermor)

[TeddyRockspin]

Jeg har en kjempegrei svigermor, men klarer likevel ikke å la henne passe sønnen min på 4 måneder. Fra dag 1 har hun vært helt forelsket i min sønn og han er naturligvis "prikk lik faren da han var liten...". Er selvsagt veldig glad for at hun er så glad i min sønn, men jeg føler nesten at hun sluker han med hud og hår - og at hun innerst inne føler at det er hennes sønn. Hun stresser og styrer med han, så jeg må bare se vekk når hun holder han. Blabrer og maser og tar alltid ut smokken hans for å få han til å smile, selvom han er dødstrøtt og sutrete. Hun gir seg liksom aldri!! Hvis jeg prøver å si "Jeg kan ta han nå, jeg tror han er trøtt og må få sove litt" så er det likesom bare "Neida, han er ikke trøtt, han har bare mageknip, kom så skal farmor bysse deg"....

 

Grrrr.... Blir til at jeg biter tennene sammen og holder meg i det lengste før jeg "tar" han tilbake. Da får jeg alltid en sur kommentar om hvor lite hun fikk holde....

 

Noen råd til å få litt lengre lunte (for det er vel noe jeg bør jobbe med dette her, eller?)?? Svigermor og jeg gikk forøvrig veldig fint ihop før jeg fikk barn....

[TeddyRockspin]

Glemte å fullføre det jeg egentlig begynte med! Hehe.... Saken er at svigermor alltid spør når hun skal få passe sønnen min... og heldigvis så ammer jeg og er ikke veldig god på pumpingen, så jeg har en unnskyldning... men helt siden han ble født har hun lurt på når hun skal få passe han alene (og gjerne over natten)... Det hun vil i hele verden er altså å få være på tomannshånd med min sønn...sikkert for å sitte og knuge og klemme på han uten at jeg kan bry meg ;-)

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

kjenner den der ja, men her i gården er det min mor om styrer sånn. Det er klart at litt må de nå få styre, det er nå bare sånn de er, men ikke la henne ta overhånd.

Når du føler det er nok, eller sønnen din er trøtt- så sier du veldig tydelig fra at nå skal han sove, og tar han. Sier hun neida blablabla så bare svar jo, jeg ser at han er trøtt og nå SKAL han sove. Og hvis hun kommer med det tullet om hvor lite hun får holde, kan du svare at du må nesten ta hensyn til hans behov for søvn, og ikke hennes ønske om å dikkedalle... Eller hvis du føler deg litt fandenivoldsk kan du si at hun ikke kan regne med at det øker hvis hun alltid skal oppføre seg sånn... Tror nok den første er mest gunstig alikevel... Hehe!

 

Lykke til!

[TeddyRockspin]

Hehe....skal huske på den fandenivoldske kommentaren neste gang hun tviholder på han! Men kommer nok til å bruke den første (for å bevare husfreden) Er nok viktig, som du sier, å være litt bestemt...

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

ja tror nok det er lurt Hehe.

Så lenge du er konsekvent så burde hun skjønne det etter hvert at det faktisk er DITT barn, og at det er du som bestemmer....Da burde det bli litt bedre. forhåpentligvis

 

 

[TeddyRockspin]

Ja, takk... Håper hun skjønner tegninga etterhvert, ja :-)

[Gjest]

Du kan jo bare fortelle henne at det ikke anbefales at barn under året overnatter vekk fra primæromsorgspersonen(e). Og deretter følge opp med at du akter å følge den anbefalingen, så ivrige bestemødre får smøre seg med tålmodighet til ungen er større

[TeddyRockspin]

Å, det var et godt argument! (Visste faktisk ikke det...)

I tillegg er det litt gøy å komme med sånne fakta-ting til henne, for da blir hun alltid litt furten og sier "Åja, det er visst mye som er annerledes nå enn da jeg hadde små. Kan visst ikke lære bort noenting lenger jeg...". Hehe... litt slemt av meg å tenke sånn men... ;-)

[Koseklompen]

Først vil jeg si..

Bit tenna sammen og bare si at du vil følge anbefalingen som hun ovenfor sa, og gjerne det at du ammer og pumpe er noe som ikke fungerer så bra for deg..

 

Så vil jeg si..

Du er heldig som har en svigermor som faktisk bryr seg om barnet ditt da

[mor_til_2_84]

Min svigermor var også VELDIG masete til å begynne med. Sikkert pga mye. Hennes første barnebarn blant annet + endel andre ting. Jeg opplevde at bare jeg ga henne litt friere tøyler innimellom, så var hun oppegående nok hun og til å kjenne igjen behov osv når min sønn ga uttrykk for ting. Han var vel ca 1 år første gang han sov over hos henne, og siden den gang har det aldri plaget meg å la han være hos henne. Hun har roet seg litt mer inn i rollen på en måte, blitt mer trygg på seg selv, og bedre kjent med gutten.

Prøv også å gi henne en fair sjangs da.. Det er ofte litt sårt å være farmor, fordi man logisk nok blir litt utafor da det er svigerdatter og ikke datter som stort sett tar seg av det meste den første tiden.

Håper det order seg. Er jo godt å ha barnevakt etterhvert og.