Hva ville du gjort hvis en av besteforeldrene..

[Lita tulle & stor gutt <3]

virker til å gi blanke i barnebarnet sitt (altså ditt barn)?? Vi er i den situasjonen nå, min manns foreldre virker å ikke bry seg i det hele tatt. De har et annet barnebarn som de prater om konstant, riktignok bor dette barnet nærmere den enn det vi gjør- så det er jo naturlig at de har mer kontakt.

 

Men til og med hvis de en sjelden gang kommer på besøk, kikker de knapt på lillegullet vårt, før de begynner å bable om det andre barnebarnet.. Ikke er de særlig interessert i å ha vårt barn på fanget eller noe- alltid en unnskyldning; "knærne er så ekle, er litt rar i halsen, han kan bli skremt" osvosvosv..

 

Kjenner jeg blir skikkelig skuffa på guttungen sine vegne, så dårlig gjort mot han...å hva som er så "fantastisk" med det andre barnebarnet- hakke peiling jeg.. Synes h*n er både ufordragelig, aggressiv og sprer rykter om besteforeldrene bak ryggen på dem..

 

Hva ville dere gjort??

[Gothminister]

vil dem ikke,så vil dem ikke,demmes tap sier jeg.

Skjønner att det er sårende,men synest kanskje samboeren din kunne tatt det opp med dem og sett om de kan fbedre seg litt,hvis ikke,så har vel kanskje du foreldre som tar godt imot han

[Fuglehjertet]

Ta det opp med de og spør de om de er oppmerksomme på egne handlinger, eller ta initiativet og sett ungen på fanget deres..

[Lita tulle & stor gutt <3]

Vi har liksom prøvd alt!!! (føles det ut som, i alle fall), løfter han på fanget til dem, sender mmsbilder av han, prøver å fortelle hva som skjer i livet hans nå osvosv.. Men rekker nesten ikke snakke ferdig, før de begynner å prate om andre ungen..

 

Heldigvis har han en mormor som forguder han, samt "stebestefar", og bestefar (foreldrene mine er skilt), så han blir mer enn ivaretatt på den fronten.. Men jeg synes det er så vondt å tenke på at han kanskje om noen år spør om min manns foreldre, om hvorfor de aldri ringer til han, lissom..

 

Det rare er at når jeg besøker min mor, som bor et lite stykke unna dem- da er de raske til å ville treffe oss- men så går det kanskje to minutter, så er lissom guttungen vår glemt, når de er på besøk til oss!! Vi har prøvd å tatt opp mye med dem, men jeg lurer på om de kanskje ikke er de skarpeste knivene i skuffa, for de skjønner lissom ikke hva vi prøver å si (eller vil ikke skjønne)..

 

Huff, skjerper de seg ikke nå, så gidder i alle fall ikke jeg å bruke mer energi på dem, de er da voksne nok til å ta ansvar selv, skulle jeg mene..

[Koala *g07*]

Trist på deres vegne, og skjønner litt hvordan det er. Har en farfar som er mer opptatt av sin nye flame. Trodde det skulle gi seg, men nei..Vi tok det opp med han helt i starten da han heller valgte ferie med henne i de 2 ukene han viste vi hadde ferie. Vi bor et godt stykke unna familie, og skulle da bruke disse feriedagene hjemme hos familien. Han endra seg litt, men tar fortsatt merkelige valg. Han drar heller å besøker kjæresten sin mor i Tromsø, enn å komme i sitt eget barnebarns 1 års dag. Han har kun en sønn og et barnebarn, som nå kommer i andre rekke.

 

Vi er alltid de som tar initiativet når vi er på besøk hos familien, så nå har vi bare gitt stafettpinnen til han. Så får han selv velge om han kommer på besøk i høst eller ei. Noe han har sagt. Vi er hjemme hos familien stort sett bare jul, påske og sommer.

 

Hadde jeg vært dere ville jeg tatt det opp med dem. Bare vist dem hvordan dere føler det i forhold til signalene de sender ut.

[Lita tulle & stor gutt <3]

Koala*g07*, trist at dere også har litt samme situasjon, får håpe han tar til vettet..

 

Jo, jeg vil ha det ordna dette- men akkurat nå er jeg så "fed-up" at jeg bare må ta en tenkepause fra det hele tror jeg..

[mamman til gogutten]

Jeg har selv vokst opp med en slik bestemor!! (bestefar var død) Hun fortalte alltid om de andre barnebarna men meg å mine søsken ville hun ikke vite av. Vi fikk sjelden julegaver og bursdagsgaver, men hun fortalte oss alltid hva våre søskebarn hadde fått av henne! Helt utrolig at det går an å forskjellsbehandle unger slik, og unger forstår mye mer enn en tror. Så lenge jeg kan huske har jeg ikke villet på besøk til henne fordi hun alltid bare skrytte av de andre barnebarna sine, og ga blaffen i oss. Er fortsatt litt "bitter" på at min far godtok dette. Hadde det vært meg nå så hadde jeg brent av, kommer aldri til å godta at de skal gjøre forskjell på barnebarna sine. Hos oss bryr mine svigerforeldre seg like lite om alle sine barneharn så da er det i hvertfall likt. Husk at du må sørge for ditt barn, og ikke godta at din unge etterhvert vil føle seg mindre verdt i forhold til sitt søskenbarn.