frøkenfryd1 Skrevet 27. september 2008 #1 Skrevet 27. september 2008 Etter å ha lest litt på disse sidene så vet jeg jammen ikke hvor en skal begynne. Min oppfattning er at en barnelov skal sikkre barnets rettigheter- ikke mors og ikke fars. Under normale omstendigheter er det ikke skadelig for barn å ha mer samvær med far enn det som er normen i dag. Men vi må også ta høyde for at andre lover håndterer eks.lovbrytere som utøver fysisk, psykisk, vold. osv. Dagens lov favoriserer mor som viktigste omsorgsperson for barnet. Dette er en nesten er historisk kuriositet. I dag når vi kjemper for økt fedrekvote, mannen bidrar som aldri før i hjemmet,han er en omsorgsperson og har en viktig rolle i barnas liv. Den nye loven må ta høyde for at fars økende rolle for barna i samlivet genererer et økt behov hos barnet for sin far også når dette tar slutt. Ergo, det bør helt klart ligge føringer for hvor langt en forelder kan flytte fra en annen forelder som er omsorgsperson for barnet. Selvfølgelig er dette strengt og mange argumenterer med inngripen i privatlivet som ikke myndigheter bør. Dette er ikke uriktig, men alvorlig talt, her er det igjen snakk om barnets beste, ikke mors eller fars. Jeg sitter ikke med fasiten, men her må myndighetene holde tungen rett i munnen. Til alle som svartmaler disse sidene med dårlige erfaringer og egoistiske tanker .- uavhengi om hva det bunner i. Vi kvinner har kjempet for BH brenning, muligheten til utdanning, lik lønn for likt arbeid. Dette er også en konsekvens av kvinnekampen. Mannen har rett til en aktiv rolle i sitt barns liv- faktisk har han etter min mening en plikt. Denne plikten opphører ikke når samlivsbruddet er et faktum.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå