Var han utro? Hva tror du?

[Anonym bruker]

For en tid tilbake dro mannen min på fjelltur (dagstur) med en annen dame. Jeg trodde de bare skulle være borte et par-tre timer, men han kom ikke hjem før 5-6 timer var gått. Babyen vår var bare noen uker gammel, og dere kjenner alle til hvor vanskelig det kan være å holde kjærestefaktoren oppe så kort tid etter fødselen, selv om gud vet at jeg prøvde hardt. Jeg ventet og ventet, hadde planer for ting jeg hadde lyst til å gjøre den søndagen, men men... Etterhvert som han lot vente på seg fikk jeg en skikkelig ekkel følelse. Han hadde mobilen med, jeg sendte en melding for å høre hvor han ble av, svarte ikke på den. Så kommer han hjem da, etterhvert, og virker dritnervøs, og jeg sier hei og hvor lenge dere ble...? "Ja, og hun hadde med så mye niste, så de hadde hatt en laaang rast og snakket så godt sammen og bla bla bla... " Han formelig skjelver av nervøsitet. Senere på kvelden får han en tekstmelding fra henne hvor hun takker for den flotte dagen de har hatt sammen.

 

For det første: jeg hadde aldri kunnet tenke meg å dra på tur med en annen mann, hvorfor i H.... gjør de det??? Angrer som en gal på at jeg ikke satte en stopper for det, da hadde jeg ikke behøvd å ha denne følelsen nå. Men tenkte ikke i det hele tatt da at det var et problem.

 

Og jævla suspekt med den tekstmeldingen, prøvde å sjekke mobilen hans i smug etterpå, men om noe sensitivt hadde vært på den, var det i alle fall slettet.

 

Jeg var jo nødt til å spørre han rett ut om de to "hadde vært å hatt seg mens de var på tur?", noe han benektet sterkt "han ville aldri gjøre noe sånt mot meg, kan skjønne..." Jeg var så lettet at jeg omtrent gråt, da han benektet det hele, selvsagt, tok det for god fisk. Han snakket også nokså kryptisk om hvor dum han hadde vært... Dum? hvordan dum da?

 

I ettertid har dette plaget meg fra tid til annen, jeg kom på at venninnen hennes har ei hytte ved veien de dro når de skulle på tur, kan godt være hun vet om en evt nøkkel og at de har vært der inne å "kost seg". Jeg vet at hun har vært utro mot mannen sin flere ganger, og at hun har uttrykt flere ganger ovenfor meg hvor "godt hun liker" mannen min og hvor godt hun syns han tar seg ut (klart det, han er verdens deiligste type, vet vel jeg, det...) hvor heldig jeg er....

 

Jeg bare tenker at når det er "avtalt og godtatt" at de skal dra på tur sammen, til et øde område, er det kan hende ganske lett å "ta for seg av godene" dersom "ingen" får greie på det allikavæl? Jeg hadde aldri villet bedra han, trodde ikke han hadde villet bedra meg heller, men jeg har en sånn jævla ekkel følelse.... Og vi var vel ikke så lykkelig med hverandre akkurat da, har lest at det er oftest da at menn er utro, når de ikke er lykkelige... Her om dagen stakk jeg innom henne (vi treffes fra tid til annen) jeg fortalte henne at jeg og mannen min hadde vært på tur (i samme område som de hadde vært) og tenk, hun ble helt rar i maska. "å, nei, der har ikke jeg vært i det siste".

 

I tillegg mistenker jeg at hun har foreslått mannen min som kandidat til et styreverv i et styre hun selv sitter i (vet at det arrangeres fester for styrets medlemmer). Mannen min ville gjerne bidra i foreningen som jobber til bygdas beste, og takket ja til vervet og ble valgt. Jeg spurte han hvem som hadde foreslått han, men det svarte han liksom aldri skikkelig på....

 

Hva i h.... er det som skjer her? Er jeg blitt helt paranoid, eller? Mannen min har en jobb han reiser en god del i, er i kontakt med masse folk sånn, har ikke noe problem med det, jeg. Men akkurat den saken med dette ene kvinnfolket får meg til å steile fullstendig. Leste en del om utroskap og adferdsmønster i forbindelse med sånt, at den som har vært utro, ofte reagerer med å opptre svært aggresivt mot partneren (for at partneren skal føle skyld/forskyve skyld over på partneren). Jeg kjenner det igjen med han karen min. Vet ikke hva jeg skal tro, jeg, føler bare at jeg holder på å bli gal. Vi gikk i terapi før sommeren bl.a. fordi han opptrådte så aggresivt mot meg i månedene etter fødselen. En terapitime presterer han å si "at det var jo min egen skyld, da, at han hadde sagt/oppført seg ditt og datt". Jeg leste også at man skal stole på sin kvinnelige intuisjon, når det gjelder mistanke om utroskap. I helsike, følelsen sliter meg snart i filler! Hva tror du om dette?

 

Begge uttrykker vi ovenfor hverandre at om den andre er utro, er det over og ut. Klart det er vanskelig da å innrømme utroskap. Jeg tenkte på om jeg skal ta det opp med han igjen, si til han at noen har sett at de kom fra den hytta, og "hva gjorde dere der", om jeg likevel hadde hatt rett i det jeg har spurt han om tidligere? Kan det tenkes at hun har prøvd seg på noe og at han har avvist henne, ja ikke vet jeg, jeg er nødt til å gå han hardere på klingen og få klarhet i disse tingene. Jeg har luftet tankene mine for et par av venninnene mine som jeg stoler på, spurt om hva de tror, de kan i bunn og grunn ikke tenke seg at han har gjort noe galt sammen med henne. Jeg vil så gjerne stole på han, er så vondt å gå rundt å tenke på disse tingene.

 

Tilda

 

 

[Anonym bruker]

hadde vært nok til å gjøre meg nervøs... er så utrolig mange kjærringer som gjør sport utav å ha seg med andres menn, og det er så utrolig mange menn som bare gir etter...

 

 

du får ta den dær med at noen hadde sett de komme fra hytta..

[Gjest]

Jeg ville heller tatt "hun har innrømmet alt"........

 

Samtidig så er det ikke sikkert han har vært utro.

Kan godt hende at historien hans er sann, men han blir nervøs fordi turen tok for lamg tid og han tenker at du vil tenke han har vært utro??

Kan også tenkes at hun har prøvd seg, han har avfeid henne men føler seg nesten utro for at han i det hele tatt gikk på den turen....

XXXxxxxXX alt for at han ikke har gjort noe galt )

[-Hengebuksvinet-]

det er jo mange par som har litt ulike interesser. Jeg kjenner bl.a. en jente som var på jakt i en uke, sammen med 3 gifte menn, da eldstejenta hennes var 9 måneder. I dette tilfellet var den ene jatkpartneren en gammel beundrer, men de har noe som er viktig i et forhold. Nemlig tillit.

 

Sånn som du fremlegger omstendighetene. høres jo mye merkleig ut. Men det er jo umulig for oss å vite om du er veldig sjalu, og derfor overtolker alt i situasjonen, eller om det faktisk er sånn at mannen din ikke har rent mel i posen. Jeg har ikke tro på at kvinner alltid bør lytte til sin kvinnelige intuisjon, siden jeg kjenner altfor mange oversjalu damer som helst ville holdt mannen i bånd. Og nå snakker jeg ikke nødvendigvis om sykelig sjalusi, men mer om vanlig sjalusi. Vet om mange som sjekker mobil og mail, og som ligger urolig om mannen er ute en tur. Og om man er veldig på vakt, er det jo veldig lett "å finne det man leter etter". Dvs tegn som kan tyde på utroskap.

 

Snakk med mannen din, og si at du har en dårlig magefølelse på dette. Og kommenter gjerne at du synes hun dama hadde en merkelig reaksjon da du besøkte henne. Si at du føler at dere alltid har hatt en god tone, men at det nå virker som hun er litt brydd over å møte deg. (Min eks hadde hatt en one night stand, med en jente som jeg kjente fra skoletiden. Hun så virkelig brydd ut da jeg hilste på henne en stund senere, og da jeg fremla dette for eksen, måtte han bare innrømme).

 

Lykke til, uansett hva dette ender med. Forhåpentligvis har han ikke vært utro. Hadde han vært utro og angret, hadde han neppe vært velvillig når hun ønsket å få han inn i styret.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, du har kanskje rett i det. Har tenkt det samme, at kan hende er det hun som har prøvd seg på noe, og at han ikke har villet si noe til meg for ikke å ødelegge forholdet oss imellom.

Når det gjelder interesser, er vi nok ganske like. Eneste grunnen til at ikke det var vi som dro på tur, var at babyen var så liten. I ettertid tenker jeg at dersom denne dama hadde vært en sann venn, og brydd seg bittelitt om meg og oss (jeg har kjent henne lengst), hadde hun sittet barnevakt, sånn at vi kunne fått kvalitetstid sammen, ikke at hun skulle ha "kvalitetstid" sammen med mannen min, som hun uttrykte det,, når hun spurte han om de skulle dra en tur sammen. Selv har hun voksne barn, og har ikke så stort behov for avlastning.

 

Når det gjelder om jeg er sykelig eller normalt sjalu, så kan jeg ta et eksempel med at mannen min var på forretningsreise til utlandet med 2 andre fra jobben, og ved en feil var han og en kvinnelig kollega blitt booket inn på samme hotellrom. Om det var en el 2 netter det var snakk om, han overnattet på rommet sammen med henne, husker ikke om det ikke var andre rom å oppdrive eller, (jeg vet hvem hun er også), jeg husker jeg syns det var litt rart av han å gjøre det, og at jeg tenkte at jeg ikke ville gjort det samme, men vi snakket om det og jeg har ikke tenkt særlig på det i ettertid, i alle fall har det ikke plaget meg videreverdig. Forskjellen nå er at han har vært sparsom med å beskrive den aktuelle fjellturen, noe som er svært ulikt han.

 

Håper selvfølgelig at han ikke har vært utro, at det bare er jeg som overreagerer. Skal snakke med han igjen når han kommer hjem neste uke.

 

Tilda

[du og jeg og vi to]

Uff, dette var ikke noe greit. Er du en sjalu person? Eller har du aldri tenkt disse tankene før?

 

Jeg spør fordi jeg selv er svært lite sjalu, min mann har alltid vært utrolig flørtete av seg, og har alltid hatt masse venninner - men jeg har aldri reagert på det. Det har aldri plaget meg at det kan komme upassende kommentarer, da sier jeg bare i fra til han og så skjerper han seg.

 

Men - og jeg sier ikke dette for å skremme deg, din mann er sikkert helt annerledes enn min - jeg har hatt mistanke til en person midt oppi alt dette. Midt oppi kaoset med nyfødt baby har jeg følt at det var noe. Jeg konfronterte han to ganger med noen måneders mellomrom, og hver gang følte jeg meg ussel etterpå, for at jeg i det hele tatt nevnte det for han. Men vet du, jeg hadde rett. De hadde et forhold, og nå er sannsynligvis ekteskapet mitt over.

 

Jeg er fryktelig upartisk i dette, men kan bare si hva jeg ville gjort om igjen - jeg ville ha presset han hardere på mistankene mine, og faktisk sjekket mobilen hans ved hver anledning. Men dette sier jeg i lys av hva som skjedde med meg - jeg gjorde ikke det fordi jeg stolte på mannen min midt oppi alt - og jeg ville ikke være en sånn som gjorde sånt. Men - hadde jeg gjort det, så ville jeg ha oppdaget forholdet deres for lenge siden. De er flinke til å slette og trikse og mikse, men av og til glipper det. Eller, som mannen min, han slettet ikke en dritt, alle de sørpete klissete meldingene var der fortsatt, og jeg leste mens hjertet banken fort og hardt... Men vit at du kan komme til å finne noe du ikke kommer til å like, vit at du kanskje aldri er villig til å gi deg dersom du ikke finner det du leter etter, vit at du kan bli oppdaget, og vit at du kan ta feil. Dine mistanker er forhåpentligvis helt unødvendige!! Jeg håper virkelig det.

[du og jeg og vi to]

Rotete skrevet - mente at en ting jeg ville gjort om hvis jeg kunne, var å sjekke mobilen hver gang jeg hadde mulighet. Men at jeg stolte på han, og derfor ikke gjorde det, selv om jeg hadde en merkelig lyst til å gjøre det. Noe jeg aldri har tenkt på tidligere.

[Anonym bruker]

Jeg liker å kalle meg selv en person som ikke er sjalu... Men vet ikke hva som er normalt? Litt sjalu er vel alle? Skjønner hva du mener med at man stoler blindt på den man er sammen med, klart man stoler på den man er sammen med, dersom han blånekter, man tror det man ønsker å tro, vet ikke, jeg.

 

Selv har jeg ikke sett 2 ggr på en annen de årene vi har vært sammen. Til sammenligning har han sagt han trenger bekreftelse fra andre, dersom ikke jeg til enhver tid er i stand til å gi han den bekreftelsen han ønsker. Det er nettopp dette som får meg til å lure ekstra på om han i bunn og grunn er typen til å finne på noen sprell. Det er personer som er usikre på seg selv og som begår utroskap for, nettopp å oppnå bekreftelse fra andre enn partneren.

 

Utroskap skjer oftere enn mange tror. Jeg holder en knapp på at man nok ikke skal stole altfor blindt på den andre, men selvfølgelig er det viktig med tillit i forholdet. Ei god venninne av meg, oppdaget mannens utroskap nettopp ved å sjekke mailboksen hans. Han hadde i lengre tid blånektet for at det var noe i "alle ryktene" som nådde hennes ører. Hun fikk også et og annet å tenke på, da hun fikk lese alle "kose-meldingene" mannen hennes hadde fått av den andre kvinnen.

 

Tilda

[du og jeg og vi to]

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver - jeg har virkelig ikke sett på andre mennesker mens jeg har vært sammen med mannen min. I de 9 årene har jeg sett på helt andre ting enn andre menneskers ansikt, ikke vurdert noen av dem, uansett hvor interesserte de måtte være. Bekreftelse ønsket jeg å få av mannen min. Men han sier til og med at bekreftelsen han får av meg ikke er så viktig for han, fordi jeg liksom alltid synes han er fin. Herregud for en type, hva andre mener er viktigere enn hva kona mener liksom?

 

Jeg håper jeg noensinne klarer å stole på noen igjen, jeg tror det. Men vi får se. Den mannen jeg trodde jeg kjente så godt, har vist seg å være så ukjent som han kan få blitt. Jeg kjenner han ikke lengre, og det er både trist, vemodig og rart. Hvis det blir noen neste gang kommer jeg i alle fall til å stole mer på magefølelsen, og undersøke det ordentlig - om det kan være noe i det.

[Anonym bruker]

Jeg er og lite sjalu. Har hatt ekkel magefølelse ved fem anledninger med ulike menn, men stolt på det de har sagt.

 

I ettertid har det visst seg at min ugne magefølelse var helt rett, og at jeg hørte for mye på fornuften.

 

Ikke la deg lure: kom til bunns i det med en hvit løgn om at hun har fortalt pga dårlig samvittighet eller de er blitt sett...

 

Men menn vet at blånekt blånekt blånekt, så tror vi godtroende fjolsa på dem.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, det er godt å se at det er mange meninger om dette tilfellet, og at mange får luftet tankene sine gjennom å svare på innlegget mitt! Jeg tror også at han kommer til å blånekte uansett hvordan det nå er, har snakket igjen med han, fortalt han at hun ble så rar når jeg fortalte at vi hadde vært på tur sammen på samme sted som de var. Han stiller seg uforstående til det, og sier han ikke kunne tenke seg å se sånn på henne, ei heller begå utroskap mot meg, hverken med henne eller andre, sier at han ikke hadde kunnet holde det skjult for meg. Får satse på at han er ærlig mot meg. Jeg får meg bare ikke til å lyve for han, at noen har sett dem, eller at hun har fortalt alt. På den annen side er akkurat den ganske god, syns jeg. Hvis man hevder "hun har fortalt/innrømmet alt", kan det bety så mye, det behøver ikke bety at man lyver, han kan ikke vite hva hun har fortalt. Dersom en måte å få mannen til å snakke sant skulle brukes, mener jeg den er ganske god.

 

Jeg får la tvilen komme tiltalte til gode, så får det gå på hans egen samvittighet, dersom han ikke er ærlig. Det sies at alt kommer for en dag, og er han typen, kommer han til å begå feiltrinn og avsløre seg en dag, og da er ikke jeg der et minutt lenger. Livet er for kort til å kaste det bort på falske mannebein. Enn så lenge, er han mannen jeg ønsker å dele livet med. Får håpe han gjør seg fortjent til det.

 

Tilda