Dere doprompere - har dere aldri prompeulykker?

[~sjiraff~]

hehe.. er ikke av den som sitter og promper foran min mann med vilje. Men det hender jeg slipper en smyger, og en smyger som ikke var en smyger allikevel :o/

 

Men innimellom så har jeg spist eller fått i meg noe som bare utløser dødsangst for de som er i nærheten hehe... Da jeg var høygravid nå i viste jeg f.eks bakt hvitløk og ble en levende gassballong i halvannetdøgn etterpå... Og seriøst, det var så ille at jeg ikke klarte å være i samme rom som meg selv... Hva gjør man med sånt da? Var veldig glad for at jeg var hjemmealene de første 14 timene for å si det sånn.. hehe.. Vi sov i kjelleren da, og min mann kjente hvitløks-prompestanken da han kom hjem (i første etg) på morgenen etter.

 

Hva gjør man? Ja det er sikkert ekkelt og ufint, men jeg klarer ikke annet enn å le. Det er jo helt uforskyldt, og jeg hadde aldri reagert slik på hvitløk før. Dette skjedde to ganger (skjønte ikke første gangen at det var hvitløken) og har ikke tørt å bake hvitløk siden, ennå det bare er såååå godt!!

[~sjiraff~]

*Da jeg var høygravid nå i vinter spiste jeg....*

[MissBenz]

Hehe..det var jo også et spørsmål Jeg er en dopromper og har vært det så lenge jeg kan huske. Har aldri hatt uhell. For meg er det naturlig å ikke prompe foran folk, heller ikke samboeren...

[Gjest MMJ]

Bryr meg lite om det blir en liten fis fra meg eller han. ALLE fiser

 

MEN, hvis den lukter "død", da går det jo ann å ta litt hensyn, hehe

[fumlis og skrikerungene]

Med fare for å bli "mobbeoffer" så skal jeg ærlig innrømme at jeg har prompeulykker rett som det er jeg. Men i mine kretser har egentlig promp vært en naturlig greie.

Men dette er innenfor hjemmets fire vegger vel og merke!!