AnLin *j07* med januargutt. Skrevet 26. september 2008 #1 Skrevet 26. september 2008 Er i en ny jobb, en lederstilling der jeg bygger opp noe fra bunnen så det passer strengt tatt ikke, men.. Vil at snuppa skal ha et søsken forholdsvis tett i alder og vil ikke vente.. Har vært ansatt i 3 mnd. nå, og om det skulle være sånn at det klaffet i første pp blir det jo 3 mnd. til før jeg kommer til å si noe, og da er prøvetiden over.. Sleipt..? Man bør vel tenke på familien først..eller..?
påtjukken Skrevet 26. september 2008 #2 Skrevet 26. september 2008 eg vil si familie først, men alle er jo forskjellig:) syns ikkje det er noe sleipt eg, er jo normalt å vente 3 mnd før en sier det til folk:p go for it:) lykke til:)
prøver på nr 2!! Skrevet 26. september 2008 #3 Skrevet 26. september 2008 det synes jeg ikke er sleipt:-) blir man gravid så blir man:-) de kan ikke si noen ting på det! så lykke til med prøvinga:-)
Minnie_Moon Skrevet 26. september 2008 #4 Skrevet 26. september 2008 er i ny jobb jeg også... begynte for 2 mnd siden. Men er i et vikariat, slik at om jeg blir gravid nå er jeg ferdig i vikariatet akkurat når jeg går ut i permisjon. Men tviler jo på at det kommer til å klaffe riktig ennå, så sånn sett passer det jo fårlig å være prøver når jeg ikke aner hva som skjer når vikariatet er over... Men tenker nå at i grunn vil det aldri passe helt med å få flere barn, så like greit å stupe i det, så får man a eventuelle problemer når de dukker opp... Så får man jo jobbet i noen mnd før man skal ut i permisjon også! Har jo ikke noe å si ang prøvetiden, for de har jo ikke lov å si deg opp pga graviditet, og sier de deg opp mens du er gravid ligger bevisbyrden hos arbeidsgiver. En arbeidsgiver som ansetter en kvinne i fruktbar alder må kunne være forberedt på at slike ting kan skje. Det er nå min mening!
<3 lilletroll <3 Skrevet 26. september 2008 #5 Skrevet 26. september 2008 Hei hei! Hadde litt samme dilemma når jeg startet i ny og ansvarsfull jobb. Fant ut at ingenting skulle skje før prøvetiden var over, så sluttet på p-piller etter det. Nå har vi prøvd i 10 mnd uten at noe har skjedd, så angrer vel litt på at vi ikke bare begynte med en gang. Er ikke lett å være jente gitt...... vi er så samvittighetsfulle. Litt vanskelig å komme med noen råd, men hvis jeg var deg ville jeg bare droppet prevensjon med en gang (hvis du går på noe hormonbasert), vært litt forsiktig i noen mnd for så å bare gasse på!
man78 Skrevet 27. september 2008 #6 Skrevet 27. september 2008 Er i samme situasjon som deg. Nettopp startet ny jobb, men vil gjerne ha barn nå. Har ingen fra før, så vet ikke noe om hvor lang tid dette kommer til å ta. Var "uforsiktig" forrige mnd rundt eggeløsning, men TR kom som normalt så mye som tyder på at dette ikke er gjort i en fei... Tror vi bare skal klemme til jeg. Det er jo ikke sånn at vi slutter. Vi blir borte i 10mnd, kommer tilbake og skal jobbe i maaaaange år etter det.. Lykke til med prøvingen..
Gjest Skrevet 27. september 2008 #7 Skrevet 27. september 2008 Så godt å høre at mange er i samme situasjon som meg, jeg har SÅ lyst å prøve nå, men jobben holder meg tilbake. Er inne i måned 3 i et års vikariat, og når jeg fikk tilbudet glapp det ut av meg til sjefen min at det var en mulighet for at jeg kunne bli gravid.. Så hun vet det jo på en måte, men det er ikke sjefen jeg er bekymra for - men alle de andre på jobb. De er jo avhengig av at jeg er der (pga ingen andre med min utdannelse som er der nå) frem til vikariatet går ut, og er redd de skal syns jeg lager problemer unødvendig for dem..Det er jo bare snakk om noen måneder, så mulig jeg ville ha tenkt det samme som dem. Hvis man hadde visst at man kunne jobbe det meste av svangerskapet hadde jo alt vært greit, men det vet man jo ikke.
atsjo Skrevet 27. september 2008 #8 Skrevet 27. september 2008 Jeg har også begynt i et års vikariat stilling men har lyst på et barn til. Ikke lett dette her. Vet at jeg hadde hatt problem med å fortelle det til sjefen dersom det hadde skjedd. Går også på p-piller nå så kan jo ta lang tid før syklusen stabiliserer seg igjen.. Familie er jo viktigst ja, men litt skummelt å prøve også
AnLin *j07* med januargutt. Skrevet 27. september 2008 Forfatter #9 Skrevet 27. september 2008 Familie er viktigst, ja.. Tror vi får droppe denne samvittigheten.. Var i bursdag i dag til to søsken på 2 og 4 år, og synes det virker som en så fin aldersforskjell, så både mannen og jeg er klare for skikkelig ordentlig seriøs prøving nå. Blir sååå spennende! Er vel eggløsning om en uke, tenker jeg. Tanta reiste i går så.. kiler i magen! ))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå