flott.... hun flirer når jeg sier NEI...

[TrøttSomEiStrømpe-]

snuppa på snart 11 mnd har funnet ut at cd hylla er spennende....tidligere har hun bare brydd seg om nederste hylla hvor det er halvfult, mn nå har hun innsett at det går an å ta ut det som står tett i tett også.. og når jeg sier NEI så bare flirer hun og fortstter.... ikke bra!!

 

hun åpnet for øvring dørene til ovnen/peisen i dag også, ble kølsvart på hendene og smilte som i sol...

 

 

skal jeg si FY istedenfor NEI sidn dt ikke fungrer? .. noen med gode råd?

 

 

(ja,,,,det mangler en del E-er i teksten, mne det er fordi lille snuppelure har klart å pille av bokstaven E på tastaturet på lap-top'en.....)

[Mor&barn]

Har ingen råd, men kan jo informere om at du ikke er alene.

 

har en liten med et voldsomt temperament, og nei er det morsomste ordet av alle. ler og ler

 

kjempe flott når de skal begynne å lære om hva som er lov og ikke.

 

[2 hjertegull :)]

Jeg måtte le når jeg hadde lest gjennom innlegget ditt! :-D

La ikke merke til at det manglet en eneste E jeg, før jeg leste teksten på nytt etter å ha sett det du skriver nederst!

 

Har desverre ingen råd.. Mia er "bare" syv måneder, og har ikke hørt så mye nei ennå.. Men har nettopp begynt å prøve å lære henne hva det betyr, så jeg sier først nei, og så går jeg bort og snur henne/tar henne vekk, samtidig som jeg sier nei.. Men det er jo ikke det samme i ditt tilfelle siden hun helt sikkert har skjønt hva nei betyr..

Du kan jo prøve å si fy.. Skal ikke egentlig uttale meg så mye her, har ingen erfaring selv..

Lykke til

[Aibell]

"Om ettåringen (klipp fra DiB)

Her kommer sitat fra Gode knep for småbarnsforeldre, boka til Elisabeth Gerhardsen, om å prøve å sette grenser for barn. Kanskje er det fler enn meg som kjenner seg og ikke minst ettåingen igjen...

 

"Ettåringen mangler ikke evnen til å lære. Hun lærer noe nytt hele tiden. Det hun mangler, er evnen til å stoppe seg selv eller kontrollere egne impulser. I tillegg mangler hun evnen til å kunne spå i nær fremtid, det vil si evnen til å kunne forutsi flere "ledd" fremover når hun har begynt med noe.

 

En ettåring ser verden omtrent som en serie lysbilder der hun til en hver tid bare greier å tenke et bilde fremover. Et ettåring som fingrer med stereoen, greier ikke i tankene å "spole frem filmen", slik at hun kan tenke over hva som vil skje til slutt hvis hun fortsetter å klå, som for eksempel at du blir sint. Hun ser stereoen, lyser opp, og tenker "Knapper!". Ivrig stabber hun bort til den. Først når fingrene når knappene, faller neste lysbilde på plass, som er at: "Nå kommer snart en voksen!", barnet ser forventningsfullt mot kjøkkendøra. Ganske riktig: Der står du i døra! I glede over at hun greide å forutsi at du ville komme, smiler hun bredt ved synes av det. Dette smilet springer ut av stolthet over å få rett, men tolkes gjerne feilaktig av voksne til å bety: "Ha, der lurte jeg deg!" eller: "Se hva jeg driver med, når du ikke følger med!".

 

Når hun har sett litt på deg slukner smilet. Nå har neste lysbilde falt på plass, nemlig at"Når sier mamma nei!". Dermed snur hun seg mot stereoen , rister iherdig med hodet og gjentar "Nei, ne-ei, ne-ei" for seg selv. Vel og merke men hun fortsatt trykke ivrig på knappene. Du blir enda mer irritert. Det er fort gjort å tenke: "Se der! Hun vet det er galt, men gjør det likevel!". Antakelig sier hun ikke nei fordi hun vet at hun gjør noe galt. Et nei i den alderen betyr som regel: "Den lyden de voksne lager når jeg tar på stereoen". Det betyr ikke det vi mener det betyr: "Gå vekk derfra, det har jeg sagt tusen ganger!".

 

Ditt lille avkom, som har stått og sagt "nei-ei" for seg selv, har nå fått neste lysbilde frem. "Nå kommer den voksne mot meg!" Hun snur seg, helst uten å ta fingrene vekk, og bryter ut i et smil over å se deg komme. Dette smilet betyr: "Der kommer du jo! Var det ikke det jeg visste!" Det er heller ingen ny provokasjon. Det betyr ikke: "Jeg synes det er så gøy å terge deg!"

 

Smilet slukner igjen raskt. Nå er neste melding kommet, en melding som forteller at nå kommer den voksne til å være sint å løfte henne vekk. Hun slipper stereoknappen og løper unna. Du sukker og sier noe slik som: Ja! Ikke hold på med stereoen" Det har mamma sagt". Du går inn på kjøkkenet igjen.

 

Et par minutter senere snur barnet ditt seg tilfeødigvis og får øye på stereoen. Hun lyser opp og tenker: "Knapper!" ....

 

En slik manglende evne til å tenke langt frem, sammen med en manglende evne til å la være å gjøre det hun har mest lyst til, MÅ resultere i et barn som igjen og igjen gjør ting som vi blir fortvilet og sinte over."

 

[kath gutt07 & jente10]

Takk Calypso07

 

Den trengte jeg og høre i hvert fall. Man tror de gjør det bare for å være irriterende, men de er jo egentlig bare barn, glade for å ha en mamma og pappa som er glad i dem!

 

Det andre jeg vil si er at jeg synes ikke at FY! er noe bra ord å bruke til barn... Da høres det ut som de er slemme... De bare utforsker. Husk på det.

[TrøttSomEiStrømpe-]

takk for svar alle sammen!

 

får nok prøv å skaff dører til cd-hylla... er noen hundre cd'r der, så greit å få du utenfor rkkevidde...

[Gjest]

Skulle til å fortelle deg det samme som calypso.

Barn skjønner ikke hva nei betyr før de er rundt/over 2år gamle.

Frem til da er det bare et spennende ord som blir sagt ofte.

 

Det som er negativt med å si nei ofte, er at de ikke skjønner når vi virkelig mener nei. Ikke så veldig viktig nå, men det er like greit å komme inn i vanen med det samme Siden det bare vil få større og større betydning.

 

Sier du nei til både det ene og det andre vil de ikke skjønne når du bare mener "dette bør du ikke gjøre" og når du virkeig mener noe sant som "Det må du ikke gjøre, det kan være farlig".

(Jeg er desverre elendig til å forklare, håper du skjønner tegninga bak i det minste)

 

Det er det samme som ei nabodame her som har et barn på knappe 2år. Helt siden det barnet beveget seg selv har hun ropt navnet så fort barnet har beveget seg et stygge unna denne personen. Dette fører jo til mange gjenntakelser over til. Nå reagerer ikke barnet på å høre navnet sitt i det hele tatt. Det er virkelig ille å være vitne til!!!

Tenk deg da å få høre "mari.....mari-....mari" hele tiden. Det mister mening. Hadde ikke gidda å reagert jeg heller. Den dagen det da virkelig er meningen at jeg må reagere vil jeg jo fortsatt ikke gjøre det.

 

Selv har jeg et eldre barn, og for noen år siden fikk jeg anbefalt å "velge mine kamper med omhu". Vi kan ikke gjøre alt;lære henne alt hun ikke bør, holde henne unna alt vi ikke liker osv. Vi må heller plukke ut det som virkelig betyr noe, og lære og leve med resten.

Etter at vi fikk dette i bakhodet går oppdragelsen mye bedre.

 

I denne alderen er det mye bedre å plukke bort det de ikke skal rote utover, eller sette noe annet der i stede som vi kan lære dem å ikke leke med. I vinduspostene mine står det feks noe helt annet en det som vanligvis er der, rett og slett fordi det ikke er krise om hun plutselig en dag tar tak i det og det blir ødelagt. Likevell har jeg muligheten til å lære henne at det ikke er leke, det er pynt. (Med cd`ene har jeg gitt opp. Det er både for spennende, og for krevende for meg som voksen å passe på og rydde opp hele tiden.

[MaybeAgain]

HA HA HA HA

 

Akkurat sånn er det hjemme hos oss!!! Godt å vite at det ikke er unormalt - jeg trodde jeg hadde et usedvanlig rampete troll......

 

)

[M@mm@ :-) til to!♥ ♥ ♥ ♥]

Ha ha!

 

E er visst en populær bokstav.... den er pillet av her også!!!!

 

:-)