Rasende på sambo:(

[Amalie skal bli storesøster]

Jeg må bare få lufte ut rasieriet mitt med dere, jeg har verdens mest utakknemlige samboer for tida. Venter barn nr 2 i januar, er i full jobb og gjør så og si alt for vår datter på 2 år. Det er jeg som henter og bringer til barnahage, kler henne, kjøper klær til henne, handler inn mat, planlegger middager, lager middag, vasker klær... you name it!

Har virkelig lagt sjela mi i å holde datteren min ren og pen i tøyet, stelt på håret og presentabel, men tror dere at man får noen takk???? Ikke i det hele tatt!

I går eksploderte jeg. Før jobb hadde jeg satt på en vaskemaskin, og glemt den helt til vi skulle legge oss i 23-tida. Spurte om sambo kunne hjelpe til m å henge opp, noe han gjorde men han klarte å prestere å si at jeg vasket barneklærne for ofte! At jeg ikke trengte å vaske barneklærne hvis de bare hadde noen flekker... Herregud. Her steller man og ordner og holder huset i sjakk, så får man høre at man like godt kunne levert barnet skittent i barnehagen. Jeg sa som sant var at hvis han syntes at jeg vasket klær for ofte, så vil det ikke koste meg en kalori å sortere ut hans skitne klær og ikke vaske dem. Da begynte han å mase om at jeg ble unødvendig sur og at jeg ikke tålte å høre hans meninger. Hallo! Hans meninger! man leverer da ikke skitne barn i barnehagen bare fordi det er litt kjedelig å henge opp klær på kveldstid! For en idiot. Kan legge til at frustrasjonen min er forsterket pga at han viser 0 interesse for barnet i magen. Han spør aldri om noe i forholdt til graviditeten, han snakker rett og slett ikke om den. Kjenner ikke på magen etter spark, eller engasjerer seg rundt eventuelle innkjøp. Han sier bare at han ikke forstår det før ungen er der. For en dust...

Har dere idioter til mannfolk?

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hallo!

Kjenner meg ganske godt igjen.. Men har ingen barn fra før da, så akkurat det vet jeg ikke hvordan er, men kan tenke meg at jeg vil også at min lille prinsesse også skal se ut som en prinsesse, og ikke askepott når hun skal i barnehagen..!

Jeg kommer også til å vaske klærne til ungene alt for ofte, sånn som jeg gjør med mine egene klær... Det er noe med det der med damer og rene klær..Min sambo kan godt gå med samme sokkene en dag til på jobb selv om de lukter, for han skal jo bare "ha de på på jobb likevel"....Stive ekle sokker, æsj........Men ikke mitt problem=P

Har sagt mange ganger til han at han godt kan sette på en maskin klær en gang i blandt, men det skjer aldri. Det eneste han vasker, er sine egne sokker, fordi at jeg vasker de på 60 og da krymper de=P han bruker KUN ulvangsokker, og det er veldig viktig å bruke milo på de, og at de vaskes på ullvask. Greit sa jeg, vask de selv da!! Ikke kom her å klag på at jeg krymer sokkene hans, da får han vaske selv.

 

Før hadde vi delte oppgaver, han tok kopper inn og ut av oppvaskmaskina, brettet melkekartonger og hjalp til med vasking osv...

Nå, når jeg har 11 dager igjen til termin, har bekkenløsning og er drittlei av å være gravid, så gjør han ingenting uten at jeg ber han om det.

Han hjelper til når jeg spør om hjelp, men jeg synes det er unødvendig å måtte spørre!!!

 

Heldigvis er han ganske interessert i magen da, han koser med den hver dag, og snakker til henne. Men han var ikke sånn i begynnelsen, da var han litt mer redd.

Så jeg tror ikke menn ser på det som at det er "deres barn" før de er ute eller noe...Aner ikke hvordan de tenker, men det må jo være noe sånt..Det blir ikke virkelig, de går ikke å kjenner på det sånn som oss, aner ikke=P

 

Kunne sikkert fortsatt i evigheter, men=P

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Mannfolk forstår ikke helt dette med å skifte klær hver dag osv.. Dumme dumme dyr... Jeg har ikke på snuppa noe jeg ikke ville ha gått i selv, sånn er nå det. Hvis sambo vil gå på jobb med tåfis fra i går og flekkete bukse får det så være, men han får jaggu høre det..

 

Her i gården er det heller ikke mye hjelp å få..han blir jo sliten av 8-4jobben må vite, men da har han også lært å holde munn om de tingene han ikke vil bidra til å forbedre.

[Vil]

Huff og huff. Dette går ikke i lengden. Man er to om å skape en skeivfordeling av husarbeid, og det finnes kun én måte å jevne det ut på: Dere må slutte å jobbe.

 

hehe.

 

Ikke mase mer, bare la være å vaske klærne hans, la være å vaske annet enn ditt eget og noe du må for barnets skyld. Finn noen mørke klær til ungen som tåler litt mer flekker.

 

Dersom dere gjennomlever dette i 2 uker. La oppvasken stå, la klærne flyte. Det er en lidelse. 2 uker i rot! Men snart vil han begynne å klage og ta ansvar selv.

[Amalie skal bli storesøster]

Godt å høre at det ikke bare er jeg som har en latsabb til sambo. Men jeg glemte helt å nevne at når han kommer hjem fra jobb, så er han sliten, selvfølgelig så mye mer sliten enn meg (stakkars liten). Til tross for at det er jeg som har handlet, hentet ungen og laget middag. Dermed må han sette seg i stresslessen og sove! Dermed er det gravide meg som underholder og passer på 2-åringen. Har sagt at han kan være våken de få timene vi har med ungen etter jobb, men han forsvarer seg med at nå begynner barne-tv, så da kan han sove... jeg får dermed ikke hvile meg for en 2-åring sitter jo ikke akkurat stille i 40 min og ser på tv. Det er masing og roting, raserianfall og gledeshyl om hverandre. Når ungen er trygt i seng, og sambo er uthvilt, klarer han jammen meg å spørre om vi skal ha sex! Kunne ha sparket ham et visst sted...

[AnMar]

Å herregud at du orker ! Hvor gammel er (unnskyld meg men..) GUBBEN din? Vi lever ikke på 50-tallet lenger.

 

Jeg leser og kjenner jeg blir så irritert, og samtidig så kjempetakknemlig for min egen mann. Han er faktisk kjempeflink på alle de typiske kjæreste-tingene. Eneste vi virkelig diskuterer er hvordan man støvsuger (man tar av foten og støvsuger lister o.l også!), kjøkkenkluten hører til på kjøkkenet (fikk fnatt når han brukte den på skjærefjøl/benkeplate, komfyr og så gulvet! Attpåtil presterte han å tørke hendene til poden etter middag. Skal sies at han skyller den imellom men allikevel da...ÆSJ!), og at sengetøy,sokker og treningstøy/møkkete vanlig bhg-tøy vaskes på 60grader - konsekvent.

 

Begynn å gå deg en tur på kveldstid hver dag i en ukes tid eller noe, så kan han se hva som skjer. Slutt med fast barne-tv-rutine for 2åringen - så kan han ikke skylde på det lenger heller.

Pælm ut stresslessen! ; ) Neida....

[Lilja121]

Møter ikke akkurat uvilje, men tviler på at sambo vet hvordan vaskemaskinen/tørketrommelen funker. Jeg brukte trikset med å la være å ta ut av oppvaskmaskinen, passet ikke på at han hadde mat til frokost osv. Jammen tok han ikke hintet etter noen dager med oppvask og matrester som samlet seg på kjøkkenet. Ellers har han blitt mye flinkere til å varte meg opp ettersom magen har vokst.

[oro1]

Vel vi som har gutter har hvertfall et ansvar for å oppdra dem til å bidra i hjemmet. Tror mange av de voksne gutta har fått litt for mye service på hjemmebane fra sin mor og drar det med seg i sitt eget forhold. Mannen min hadde hjemmeværende mor og en far som jobbet masse og er dermed vant til å se at det er mor som gjør alt. Irriterer vettet av meg også, men orker ikke kjempe mer, men irriterer meg likevel. Vet ikke helt hva løsningen er, mulig å litt mer konkrete arbeidsoppgaver i hjemme så man ikke irriterer seg over det den andre ikke gjør. Jeg syter over at han aldri feks skifter sengetøy så sier han at "hææ er det skittent"? også blir han sur fordi jeg maser på at han må gjøre ting og jeg prøver å si at hvis han hadde tatt litt action hadde jeg da ikke mast.. grr gutter

[Pappalille]

Ikke glem at de fleste menn ikke ser skittentøy, støv og behov for sengeskift slik som vi jenter gjør det da damer =)

 

Det er liten vits i å bruke masse energi på å irritere dere over ting dere kan gjøre noe med. Sett dere på bakbeina, nekt å gjøre annet enn hva du anser som din rettferdige del av husarbeidet, etter å ha tatt en prat med ham selvfølgelig. Vi lærer andre hvordan de skal behandle oss.

 

Husk en ting til: Det nytter ikke å løpe etter mannfolka og kjefte fordi de ikke gjør ting _akkurat_ slik som vi ville gjort det. Det er det maaange som er fæle til å gjøre ;-) Vi gjør alle ting på forskjellige måter, og din er ikke nødvendigvis bedre, bare annerledes. Skal du ha alt på _din_ måte, må _du_ gjøre det =)

 

Det er lov å bli irritert og lei altså, men med litt positiv tenking og problemløsing blir hverdagen mye koseligere =)

[lillebøllaspringmadrass]

off.. høres ut som han er ganske irriterende ja..

 

Kjenner meg ikke igjen da.. her er det mannen som har størt krav til renslighet, så når ikke min rydding og vasking skjer ofte nok, eller ikke holder mål er han kjapp til å gjøre det selv. Og det passer meg veldig fint, liker ikke husarbeid. Og vi deler hvertfall 50/50 på unger og hus, selv om jeg jobber redusert stilling og han driver eget firma med mange timer ekstra i uka.. han liker at jeg driver med egne ting, og er ute med venninner osv.. så han tar gjerne hus og unger et døgn alene for at jeg skal komme meg ut litt. Han synes jeg blir mer intressant når jeg opplever annet enn bæsjebleier og vaskebøtter, og det skjønner jeg godt!! Er veldig fornøyd med han må jeg si, og føler med deg HI, som har en sånn latsabb! :/

[Gjest]

Et lite tips:

 

Jeg har det også på samme måte veldig ofte. Men mannen min hjelper med glede til - bare han blir spurt! Men han innrømmer i alle fall at han ikke ser hva som trenger å gjøres, og han sier at jeg må be han om hjelp, ellers setter han seg rett ned. Ok, har jeg tenkt, da vet jeg i alle fall det.

 

Det var en periode for en stund tilbake som jeg ble drittlei av at ingenting var gjort de dagene jeg kom sent hjem fra jobb. Det eneste han hadde gjort var å lage mat til seg og sønnen, etterpå hadde han bare satt seg foran tv´n. Da jeg kom hjem kl.20.30, lå det størkna matrester på tallerknene de hadde brukt, kjelen var fortsatt full av stiv spagetti med tomatsaus, vaskemaskinen var fortsatt full av klær (han hadde ikke sett at det var noe som skulle henges opp) etc. etc......

 

Da fikk jeg rett og slett nok, og selv om jeg syns dette er skikkelig teit og "kollektivaktig", så gjorde jeg det for det: Jeg lagde en plan - uke for uke - hvor det var oversikt over hva som måtte gjøres. F.eks. klesvask, oppvask, skifte sengetøy, vaske badet, støvsuge, vaske gulvet....sånne ting som BØR gjøres hver uke. Utenfor hver kollonne lagde jeg en liten boks hvor den som hadde gjort jobben kunne signere. Grunnen til at jeg gjorde dette, var fordi mannen min ikke kunne skjønne at jeg gjorde så mye mer enn han. Jeg VISSTE jo at jeg gjorde nesten alt, men han mente visst at å ta ut av oppvaskmaskinen var nok jobb for en uke.

 

Etter at vi begynte med denne "husarbeidslista", så ble han plutselig veldig ivrig etter vise at han også kunne gjøre mer enn meg - nemlig ved å signere for hver ting han gjorde. Nå så han nemlig svart på hvitt at jeg gjorde mest i huset.

 

Så dette fungerte faktisk! Og det var kjempedeilig for meg å slippe å spørre han om hjelp hele tiden. Hvis han lurte på om noe skulle gjøres, så kikket han bare på lista, og signerte når det var gjort.

 

Det sklei litt ut en periode, fordi vi flyttet osv, men nå er vi tilbake til gamle rutiner, og lista henger på kjøkkenet. Ny liste for hver uke! Helt supert!

 

Forslag til punkter kan være: handle, klesvask (innebærer setter på vask, henge opp vask og brette/legge på plass rene, tørre klær), oppvask, støvsuge, vaske gulvet, skifte sengetøy, lage matpakke til barna, vakse badet.

 

Dette er omtrent alt som står på vår liste. Klesvask står oppført hver dag, lage matpakke også. Vaske badet hver søndag, støvsuge hver tirsdag, skifte sengetøy hver fredag etc. Kjempesmart! Det anbefales!

 

 

 

[Gjest]

På en måte godt å høre at det ikke bare er jeg som har det slik!

 

Jeg må gjøre alt husarbeid selv hele tiden. Samboeren min jobber offshore, dvs han har fri 8mnd i året, og klarer likevel ikkje løfte en finger!

 

Da jeg kom igjen fra skolen her om dagen, trøtt og sliten, møtte mannen meg i døra med spørsmålet: "hva skal vi ha til middag?"

Utrolig at han ikke kunne vartet meg opp/overasket meg med middag selv. For han visste hva han ville ha, men kunne ikke lage til noe før han hadde fått "godkjenning" fra meg.

Alltid en unskyldning for å slippe unna..

 

Etterpå å ha stellt i stand middag, ryddet og vasket opp måtte jeg sitte å høre på hvor synd det er i samboeren min som ikke har noen å ta seg til om dagene.

At han feks kunne lagt sammen d nyvaskede klærne +++ var helt utenkelig for ham.

Unskyldningen var da "jeg ser ikke at slike ting trengs å gjøres, du må si til meg hva du vil jeg skal gjøre"

men det blir jo ikke gjort selv når jeg ber om det! 2 uker tok det fra jeg ba ham om å støvsuge gulvet før jeg til slutt måtte gjøre det selv.

 

Her om dagen bad jeg om å få masasje, men det orket han ikke, for han blir så sliten i armene sine da.

Det er takken for å stille kroppen sin til disposisjon for å bære fram hans barn!

 

jeg er gravid med vår første, men jeg føler uansett jeg allerede har aleneansvar for en 3åring!