Er jeg sutrete eller??

[Anonym bruker]

Har bursdag på søndag, og har gledet meg en stund for jeg trodde samboer skulle gjøre noe spesielt for meg. ettersom han kom hjem fra jobb potte sur i fjor, ikke hadde en gave, (hadde holdt med en rose, bare litt oppmerksomhet liksom), og gikk å la seg tidlig fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hvor vi skulle dra å spise. Der var den bursdagen ødelagt.

Derfor har jeg gledet meg til i år som sagt, han jobber VELDIG mye, så han hadde heldigvis fri denne helga, først så syntes jeg det var litt dumt at han skulle jobbe natt til mandag. Men fikk vite i går at han skal på elgjakt hele helga, kommer tilbake så sent at han nesten ikke rekker å komme innom før nattevakta! Dette synes jeg er veldig sårende... helt i orden at han skal på jakt, men han kan jo være hjem til meg på bursdagen min. Ender opp med å sitte alene igjen... Føler meg ikke akkurat så verdigfull når han sier "det er jo jakt bare en uke i året". HALLO. jeg har bursdag en dag i året:(

Da jeg fortalte hvor mye det såret meg braste han bare ut i sinnet, og ikke skjønner jeg hvorfor.

Forventet kos før han dro nå, klarte ikke snakke til han eller noe, tårene bare rant når jeg tenkte på hvilken plass jeg kom på av det som er viktig for han.

Jeg har alltid vartet opp han når han har bursdag, blir vel en slutt på det nå!!!

Er så sjokkert.. ikke dette jeg hadde forventet meg!

[Anonym bruker]

Han forventet kos skulle det stå....

[Anonym bruker]

Her feirer vi bursdager ved å gi hverandre en klem og si gratulerer med dagen. En blir da uansett en dag eldre hver dag hele året.

 

Så ja, jeg synes du sutrer.

[Gjest]

Du er nedprioritert, han regner med du er der uansett. Velkommen i klubben.

Om du vil, gjør noe med det, sørg for at han ikke tar deg for gitt, vanskeligere er det ikke.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du sutrer! hvis du vil feire dagen din med litt ekstra kos, burde han ta hensyn til det, spesielt når det faller i en helg. hadde han måtte jobbe, hadde det enda vært en ting. Men at han dro var bare utrolig barnslig. Vi feirer ikke noe stort her, utenom for barna, men vi har en "unnskyldning" for å kose oss litt ekstra, gå ut og spise, feks. Synes du skal invitere noen venner på besøk jeg, lag noe god mat, og be han fikse seg noen skiver når han kommer tilbake!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt jeg.

[Anonym bruker]

Elgjakta er faktisk årets store sosiale "happening" for mange. Hadde ikke bytta den bort for alle bursdager i hele verden! Her hvor jeg kommer i fra, så utsettes alle sosiale arrangementer til etter elgjakta (til og med skatteutbetalingene kommer ikke før etter elgjakta - eller de gjorde ikke det tidligere, da hver kommune ordnet for seg selv).

 

Kan du ikke tromme sammen til et hyggelig gressenke-bursdags-lag for deg og venninnene dine? Ta deg en real fest, glem jegerne. Eller enda bedre.. spør om å få være med på jakt siden det er bursdagen din! Garantert en opplevelse for livet!

[Anonym bruker]

Takk for svar dere.

 

Han skal jo hverken skyte elg eller ha noe kjøtt... så da skjønner ikke jeg poenget. ikke var han med i fjor heller. Greit at han er med på den, men det er jo jakt flere dager enn på bursdagen min liksom!

 

Har ikke så mange kjente her jeg bor, har ikke bodd her så lenge.. Har mamman min og ei venninne her, men de har vist planlagt å reise bort begge to... hehe... nå følte jeg meg spesiell gitt.

 

Skulle gjerne vært med på jakta, men har ikke blitt tilbudt det, dessuten litt vanskelig med en gutt på 4mnd.

Men får vel kose oss vi to da..

[Anonym bruker]

NEI, du er ikke sutrete! Jeg synes det er utrolig dårlig gjort av han å ikke holde seg hjemme når han (går jeg ut fra?) vet at du blir sittende mutters aleine (+ bebien da). Hva er det med disse mannfolka som tar det som en selvfølge at de bare kan fortsette livet sitt akkurat som før selv om de har fått barn?? Mens vi må holde oss inne og passe babyen så drar de hit og dit, på jakt og fotballkamper og fandens oldemor akkurat som det er en selvfølge!!

Selv tror jeg at jeg kan telle på ei hand (trenger ikke alle fingrene engang) de gangene jeg har gjort noe sosialt alene etter at vi fikk barn og hun er nå snart 9 mnd.

Føler med deg!

[Anonym bruker]

Du er ikke et barn lenger. For meg er bursdag bare en dato. Gratulasjoner holder lenge nok. Sytre-Guri;)

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler virkelig med deg! Det er så sårt! Og så er det ekstra sårt fordi en føler seg litt barnslig som blir lei seg...

 

Men jeg synes bursdager er en fin ting jeg! Jeg feirer alltid bursdagen min med å samle venner til festlig lag og familien også. Da vi bodde i Bergen og ikke hadde familie rundt oss gikk vi alltid ut og spiste, samboeren min og jeg, på selve dagen om den var på en ukedag for eksempel. Bursdagen min er i september og i studietiden var det perfekt tid for en fest. Studiestartstresset var over, men desperasjonen som kommer i oktober/november hadde ikke satt inn enda. Så jeg har alltid feiret bursdagen min og det kommer jeg til å fortsette med, selv om jeg toner det litt ned.

 

Bursdagen er en personlig dag, og det er hyggelig å bli satt pris på. Samboeren min gir meg aldri roser, han laget frokost til meg på bursdagen min fordi jeg ba ham om det, he he. Men jeg får alltid bursdagskyss og oppmerksomhet fra ham den dagen og han det samme fra meg. :-)

 

Om dere vanligvis feirer bursdagene deres på en spesiell måte, så synes jeg du har all rett til å være lei deg og skuffet.