Kjønn og skuffelse...

[-galadriel-]

Jeg har ei jente på 5 år og er gravid igjen. Forrige svangerskap var jeg veldig dårlig. Først kvalm i 3 mnd og så masse andre plager, og jeg ville aldri bli gravid igjen. Nå er jeg det og dette svangerskapet har vært en drøm. Jeg følte meg litt "uggen" i uke 6 og 7, ellers har jeg vært helt fin. Jeg er veldig følsom på lukter og brekker meg lett, men har ikke vært kvalm en dag. Jeg synes rett og slett det er fantastisk å være gravid og ønsker å oppleve det enda en gang (om jeg orker mer enn 2 barn da).

 

Denne gangen har både familien og jeg trodd det ble gutt siden jeg har vært så frisk. Både mamma og mormor var kvalm med jentene, men ikke med guttene. Alle har vært sikre på gutt, jeg har også hatt 2 drømmer der det ble gutt. Og det virker som om mange er sanndrømte når det gjelder kjønn. Forrige gang drømte jeg at det ble jente.

 

Men i går var vi på ultralyd, og det blir ei jente. Alt så bra ut og det var en stor opplevelse, men allikevel ble jeg litt overasket og skuffet. Jeg har alltid hatt så lyst på en av hver, og jeg trodde faktisk jeg kom til å få det. Nå er jeg redd resten av familien også blir skuffet. Det er veldig mange jenter fra før i familien, så alle håpet på gutt denne gangen.

 

Jeg vet jeg burde være glad for at jeg kan få barn, og at alt så bra ut. Det blir kjekt for jenta mi å få en lillesøster, selv har jeg alltid ønsket meg en søster, men fikk aldri. For mannen min var det akkurat det samme hva det ble så han er fornøyd. Jeg er sint på meg selv for at jeg er skuffet. Jeg håper jeg skal klare å se fram til å bli mamma til enda en liten prinsesse, men det er ikke så lett. Nå er det slik at jeg håper jordmoren tok feil, men jeg vet jo at sjansen for det er veldig liten...

[Gjest]

uff jeg kjenner meg igjen i det du skrive, men jeg vet ikke kjønn enda, men ønsker meg veldig en gutt. selv om et friskt barn er det viktigste!! men har alltid sett for meg selv som mor til en liten gutt, så jeg kommer nok til å føle det samme som deg om jeg får vite det er en jente inni der.. men men det går over og når man ser vidunderet så tror jeg man glatt glemmer de følelsene

 

trøste klem til deg!

[Mone snart3barnsmor]

hmmm... merkelig... går det virkelig ann å bli SKUFFET.... må heller tenke på at du føder et fiskt barn... å så sier du familien din blir kommer til å bli skuffet, hva for en familie er det du har da... er bare ærlig jeg, kanskje jeg ikke skulle skrevet det her, men du skrev det jo du også..

 

lykke til, håper du klarer glede deg over en velskap prinsesse ettervært da...:-)

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Kan bare signere her altså.. SKUFFET over kjønnet til ditt barn?? Høres ut som du lever i Kina og virkelig TRNEGER en guttebaby...

[Lebye]

Ja, mone'Tuva, det går ann å bli skuffet over dette som over hvilken som helst beskjed her i livet. Hvis man går og forventer en ting og så blir det absoutt det motsatte er det klart at man kan bli skuffet.

 

Men til HI vil jeg bare si at jeg er sikker at det går fort over. Det jeg hører folk ofte sier er at de tror at de skal en eksakt kopi av første barnet hvis nr 2 er av samme kjønn men de får seg en overraskelse når de innser at det ikke blir sånn. Alle barn er spesielle på sin måte uansett kjønn. Lykke til :-)

[Underveis -->]

Jeg kan godt relatere meg til forventningen om å få en gutt, siden jeg hadde så sterk guttefølelse selv, og de som tippet også tippet gutt. Her er det faktisk en liten gutt i magen, men jeg forberedte meg faktisk på forhåne om at det kunne være en jente, og det hjalp faktisk. Dette har ikke noe med å være negativ mot sitt eget kjønn å være, eller at man ikke er takknemlig nok for et friskt barn, men har noe om en forestilling man har fått for seg. Når det så viser seg at dette ikke stemmer (man har en latterlig 50% sjanse for å ha rett), så må man faktisk omstille seg. Det er ikke sikkert "skuffelse" er et rett ord i den sammenheng, men heller at det er en tilfredsstillelse å ha rett. Det synes i alle fall jeg.

 

Jeg ønsker meg forøvrig også en av hver, så neste gang (om det blir en neste gang) så vil jeg gjerne ha jente ;-)

[Trollunn]

Vet du- vi er litt rare alle mann på hvert vårt vis. Og vi er veldig raske med å løfte pekefingeren eller riste på hodet når andre forteller det som du gjør nå.

Ikke bry deg med deg.

Jeg har hele tiden trodd jeg skal få jente- det har liksom bare vært jente der inne. Har drømt det etc etc. Kaller henne Vilde og sånn... herregud, sprøtt. Har ikke aning om hva det er enda.

Så prøvde jeg "pendelen" her en dag, og den sa gutt- og da ble jeg skikkelig skuffa... :/ Men det stemmer jo ikke, sa jeg, det skal jo være en jente!!!

Hehe.

får ikke svaret før 15/10...

[Star83]

Åh,så godt å vite at dere venter et velskapt barn!

Skjønner tanken din litt,blir vel litt sånn når så mange sier gutt og du da på en måte forbereder deg på at det skal være gutt!

Men vet du...Siden det er jente,ja så får dere jo prøve på en gutt litt senere bare da! Lykke til videre i svangerskapet!!!

[*inepetrine*]

Jeg kan også forstå at man kan bli overasket og at man kanskje er nødt til å bruke litt tid på å omstille seg. Uansett er jeg enig med flere over her. Forsøk å se ting litt i perspektiv. Jeg har et vennepar som nylig mistet sin baby i 8 mnd. I en slik sammenheng blir skjønn ganske ubetydelig.. Prøv og glede deg over at du i det hele tatt er så heldig og kunne få et barn, som etter all sansynlighet vil være frisk og fin. Når du først sitter med jenta ville du ikke byttet hun med noe annet uansett:-)

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Jeg får jo aldri noe svar!!

vært på 3 ul'er nå, 1 kun for å se kjønn, og 2 på sykehuset (var for liten til å sette termin første gangen vi var der), men INGEN klarer å se noe kjønn.....

jeg har skikkelig guttefeeling; er egentlig kjempeklar for å få en gutt, har tenkt gutt siden dag en, og siden dette svangerskapet er ganske annerledes enn sist, har jeg lissom låst meg helt på dette.... utrolig irriterende å aldri finne ut av d :// kunne være begge deler, sier de... ikke d at d "gjør noe" å få en jente til; jeg er bare så innmari i gutte-modus at jeg faktisk tror jeg hadde blitt litt sjokka om dem kom å sa jente skuffa er vel ikke riktig ord, på meg, da... men at jeg ville blitt satt ut, d er sikkert å visst !!

 

så, jeg skjønner deg, på en måte................

 

 

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

jeg forstår deg jeg... Jeg hadde kjempelyst på gutt, men det var tydelig en jente på ordinær UL. at jeg ble skuffet er vel et litt sterkt ord, men jeg var helt bestemt på at det skulle være gutt, så det ble ikke helt den store gleden når jeg tok feil. Vi er en VELDIG jentedominert familie, så jeg ville liksom tilføre noe spesielt jeg da...

 

Det gikk ganske fort over, og jenta jeg har fått er verdens herligste, og jeg ville ikke bytta henne mot alle guttene i verden Denne gangen skal jeg holde meg helt nøytral til jeg får vite kjønnet, for jeg fikk så dårlig samvittighet fra sist. Du er ikke en dårlig person selv om du blir skuffet når ting ikke blir som du har forventet!

[toa med 2 jenter og spire:)]

må være glad for den er frisk og fin andre jenta de.tenk alle de som ikke får til å få unge.tenk åheldig du er.tenk å gøy de får det opp igjenom livet og kan være to søsken.kan ha det kjempekos sammen og passe påhverandrehar to jenter og de er så glad i hverandre!koser og klemmer og skal ha med hverandre på alt og passe på.de er snart 4 år og18 mnd.og venter en til.trodde det ble gutt denne ganga for har ikke vært dårlig som de to andre gangene og vært gøy med en gutt også.men de trodde det var jente,men ble veldig glad fordet også.tenk tre jenter kan leke sammen og hadet greit.kan jobare prøve ei gang til vis ikke å se hvadet blir.tar gjerne imot 4 jente også;)vært gøy mrd en liten tøffing da.man må jo være glad for de friske fine ungene man får:)

følelsen du har nå forsvinner nok fort igjen ja.kan jeg tenke meg:)

[Gjest]

selvfølgelig har man lov til å bli litt skuffet....

jeg har gutt fra før, og var veldig veldig spent på hvem som var inni magen min denne gangen.. skal mest sannsynlig bare ha to.. og håpet jo da veldig på en jente.. .. og det er en jente i følge ul!! Så er jo overlykkelig over å få en av hver!! Men jeg hadde nok blitt bitte litt skuffa med en gang hvis det hadde vært en gutt til.. Men bare der og da.. hadde nok gått fort over..

[Engel, skatt og lite frø.]

Jeg for min del håper bare dette lille nurket kan skrike, sove, kose, leve... Gutt eller jente spiller ingen rolle for oss.

[Stinemor84]

Heeeelt enig i det, *BoblisMedEngleguttogspire*!!!!

 

Forstår meg ikke på dette hysteriet om det blir gutt eller jente...

...det er ingen selvfølge at babyen er frisk, og for min del var det dét jeg var interessert i å vite på ultralyden! Det er ikke engang en selvfølge at alt skal gå bra under svangerskap og fødsel en gang. Har en venninne som fødte når hun var i 24. uke..og det gikk ikke bra.

 

Ja, det kan være praktisk å vite det i forhold til innkjøp av klær og annet utstyr, men allikevel da: å bli skuffet!!!

Nei, det finnes andre litt større og viktigere ting å bli skuffet over her i livet.

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

helt klart !! er enig i d, men, vi må respektere at vi alle er forskjellige, å.........

[Mia29]

Hei!

 

Jeg tror nok det å bli skuffet over kjønn er mer vanlig enn vi tror, og enn mange vil innrømme. Det er ikke nødvendigvis rasjonellt, men vi er jo ikke 100 % rasjonelle livet igjennom. Mange av innleggene her reagerer sterkt på at du bruker begrepet skuffet. Noen kjenner seg da sikkert ikke igjen, og synes det er en fremmed følelse. Men jeg må vel si jeg opplever disse reaksjonen som litt vel overdrevne. Det er slike reaksjoner som får oss til å føle skam over reaksjonene og følelsene våre . Det igjen gjør at vi ikke tør å ta opp følelseneog tankene våre for eksempel i forum som dette for å se om andre kjenner seg igjen. Dermed risikerer vi å gå med skal og skyldfølelse for oss selv helt ubegrunnet, og for ting som kanskje er langt mer vanlig enn vi skulle tro.

 

Jeg for min del er kjempespent på hvordan jeg vil reagere når vi får vite kjønnet. Mannen min ønsker seg nok en gutt, mens jeg kanskje litt mer ser for meg en jente. Jeg vet det ikke spiller noen rolle hva det blir. Men det er ikke alltid like lett og forklare hvorfor man tenker og føler det man gjør. Det viktigste tror jeg er å være klar over følelsene sine og passe på at de litt mer irrasjonelle av dem ikke får for stor plass når hverdagen møter oss.

 

Jeg tror det er helt greit å kjenne på at man er skuffet over kjønnet en liten stund så lenge barnet som blir født ikke merker noe til dette og blir elsket for den det er ikke kommer i skyggen av den man skulle ønske det ble.

 

Mange av dere vil sikkert synes det er en fæl ting og si, men jeg tror ikke dette blir siste gang barnet/barna kommer til å skuffe oss på en eller annen måte, så det er vel like greit å begynne å håndtere det først som sist.

 

Barnet jeg bærer på er jo dømt til å skuffe foreldrene sine stakkars. Ikke bare vil en av foreldrene bli litt skuffet over kjønnet, i tillegg har jeg planer om å få et barn som både sover og spiser perfekt fra dag en. Videre skal det selvfølgelig ligge i front både innen motorisk og kognitiv utvikling. Videre er det en selvfølge at barnet blir en dreven sportsfisker før barneskolealder og en stjerne på dansegulvet før fireårsalder.

 

Det som er godt å vite er at vi kommer til å elske dette barnet over alt i verden uansett hvordan det blir. Til og med hvis det på et tidspunkt ønsker å begynne å spille fotball. (Selv om akkurrt det kan bli en utfordring å håndtere ;o)