Nå da?

[mortilspirenr2]

Hei alle håpende og vordende mødre! Dette vil nok muligens bli oppfattet som et gledesdrepende og teit innlegg,men det er ikke ment som noe annet enn en advarsel.

Jeg blir bare så forbauset over at så mange sååå tidlig i en graviditet tør tillate seg selv å glede seg så tidlig. Er det ikke litt vel tidlig? Jeg forstår godt at lykkefølelsen er max og at man gjerne vil "dele" det med noen. Jeg gjorde også det... i juni. Det skulle jeg ikke gjort så tidlig, da ble det bare mye vondere når jeg mistet det i uke 10. Å sette ord på lykkefølelsen nå nå jeg er gravid igjen tør jeg ikke,men jeg vil på dyrekjøpt erfaring si, vent med å skrive om det på denne måten. Ta det med ro og vær tålmodige.

Håper som sagt ingen tar seg nær av dette da det bare er ment som en vennligsinnet advarsel fra en mamma til en annen:)

[mmmmstine]

Hmm trur nok alle e klar over ka som kan skje osv.... men man må jo ha lov til å glede sæ over at man e blitt gravid??

Det e jo en helt naturlig ting å bli glad hvis det er noen man har ville skulle skje. Og man kan jo ha det litt i bakhodet at ting kan skje sia det e så tidli enda men e jo ikke en grunn for å ikke kunne glede sæ over det!!!!

Og hvis det skulle skje me noen av oss i denne "klubben" så kan det kanskje være greit at man har delt det me noen og kan sette ord på sorgen som blir eventuelt da. Det meine æ næmli!!!!

[Maddie&prinsen + knøtt på vei]

Heisann!

 

Føler med deg, å miste i uke 10 må være helt forferdelig... og skjønner at du ikke tørr å sette ord på lykkefølelsene dine... Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver.

 

Jeg har ikke tidligere hatt SA eller MA, men vi måtte tilslutt ty til prøverør med førstemann da ting ikke gikk av seg selv. Jeg gikk hele svangerskapet og var engstelig for at noe skulle gå galt og klarte ikke glede meg fullstendig over det lille knøttet jeg hadde i magen, og som vi hadde ventet så lenge på. Det ente med at jeg fikk en slags fødselsdepresjon og fortrengte svangerskapet, og lenge etter fødsel hadde jeg faktisk ikke peiling på hvordan det egentlig var å gå gravid.

 

Nå vet jeg at dette er et litt ekstremt tilfelle, men jeg er nå gravid igjen (!!!) og denne gang på egenhånd. Jeg er fullstendig klar over hva som kan skje, men jeg kan ikke la redselen ta meg, da vil jeg heller glede meg over det forestånde, skuffet og lei meg om det går galt, ville jeg blitt uansett..

 

Lykke til! Håper spiren klorer seg fast denne gangen

[Torshov!!]

Hei

Er enig i at det er veldig vanskelig å glede seg over det forestående p.t.Er i uke 6+2 tror jeg, og er kronisk bekymret for det jeg vet kan skje. Hadde også en SA i uke 10 mellom mitt første og mitt andre barn. Det var helt forferdelig.... men en fattig trøst er at dette skjer fordi det er noe galt med barnet, og det er derfor ikke meningen at det skal bæres frem. MEN utrolig kjedelig når dette skjer etter så lang tid.

 

Derfor er det så utrolig bra å ha dette forumet hvor man kan dele sine bekjymringer og gleder uten å måtte fortelle hvem man er. Her kan man få støtte og råd. Jeg har ingen planer om å la "verden" få vite noe før etter de 12 ukene.

 

Uansett lykke til vidre det går tross alt bra i de fleste tilfeller.

[Yarn]

Ja, jeg tør tillate meg å glede meg, dvs, jeg klarer ikke la være! Samtidig er jeg smertelig klar over at risikoen for at noe kan gå galt er størst i begynnelsen, men på den andre siden, sjansen for at det skal gå bra, er enda større!

 

Vanskelig å vite hvordan sorgprosessen blir om noe skulle skje (jeg har vært heldig), men jeg tror ikke jeg vil sørge noe mer fordi jeg tør glede meg over en positiv test, men slik kan vi jo være forskjellige.

 

Jeg tar meg ikke nær av det du sier, skjønner godt at du opplever det slik, men jeg stusset kanskje litt over innlegget. Jeg mener, de fleste kjenner risikoen allerede.

 

Det er alltid en risiko for at noe går galt, selv etter fødselen, med store barn og med voksne barn, jeg tar en dag av gangen, men tør glede meg til i morgen!

 

Masse lykke til! Håper det går bra denne gangen!

[babypåvei...]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og at du ikke er klar for å dele din graviditet ennå. Foreløpig er jeg der selv. Er redd for at noe skal gå galt. Men jeg har delt det med våre nærmeste, som mine foreldre, min samboers foreldre og min venninne. Dette gjorde jeg for hvis det skulle gå galt, vil jeg ha noen å snakke med det om. De som vet det er viktige personer i vårt liv og som jeg deler alt med fra før.

 

Jeg har nå nedtelling til jeg er i uke 12 og kanskje kan slappe litt mer av. Men er nok redd for at jeg hele graviditeten kommer til å være litt redd og bekymret for ting som kan gå galt..

 

Masse lykke til videre, og håper at alt går bra denne gange.

[bsbd]

Det er jo akkurat derfor jeg er glad i denne siden.

 

Her kan man være ordentlig babygærn uten at alle som kjenner en er involvert så tidlig i prosessen.

 

Er selv 5 + 3 på vei med min første. Så utrolig glad, men samtidig så utrolig nervøs at jeg er begynt å drømme om blodflekken i trusen:(

 

La oss forsette å dele med hverandre her inne:)

 

 

[Navychick]

Tror vi alle bekymrer oss for alt som kan skje. hvertfall ting som kan "gå galt".

Hjemme hos oss har vi ikke klart å helt slippe gleden løs og har bestemt at vi skal holde oss til etter første legebesøk 11 nov.. føles som om det er en hel evighet til....

Har måttet si det til noen.. pga jobb og tett familie, men alle har fått streng beskjed om å holde tett og ikke glede seg helt enda... Vi er jo ikke "trygg"

 

Sånnn sett er det veldig deilig å komme inn på denne siden å både dele og lese andre sine erfaringer

 

Setter veldig pris på det

[Anonym bruker]

Vi må leve som om at alt går bra, men ha i bakhodet at ting kan skje, men tror ikke d er bra og leve som om man tror at ting som ikke skal skje blir å skje. selv er jeg 5u og3d på vei, og jeg gleder meg masse:)

[Anonym bruker]

jeg gleder meg veldig og jeg har nettopp vært på tidlig ul og de sa at det er 50/50 sjanse for om jeg beholder eller mister... nå nyter jeg alle dager og koser meg med å være gravid som om alle dager skulle være den siste!!!

 

noen ganger må man kose seg med dagen i dag og ikke tenke på morgendagen!!! hadde jeg gåttt å tenkt på det hele tiden hadde jeg hatt en trist og bekymringsfull hverdag og det gidder jeg ikke bruke energien min på!!!

[mamma til to prinsesser <3]

Jeg synes at alle må få gjøre hva de synes er best for dem. Har de lyst til å si det på et tidlig stadie og dele sin glede med andre, så gjør det.

 

Mistet i uke 14 sist gang. Var hos spesialist og hun sa at fostre var død før 14 uke, men at kroppen brukte tid på å "kaste" det ut. Er gravid nå og både jeg og samboeren min går rundt å er engstelig for hva som skjer. Skal derfor på en tidlig ultralyd, for å roe oss begge ned...

 

Etter jeg mistet sist var jeg langt nede, og hadde delt min graviditet med endel både på jobb, venner og familie, dette før de sikre uke 12. Nå har vi ikke sakt det til noen kun av den grunn at det kan gå galt. Skulle ønske jeg følte at jeg kunne si det til noen for jeg er jo glad for dette lille miraklet, selv om jeg går rundt å er usikker på om det holder denne gangen. Spesielt siden vi har prøvd i så lang tid etter...

 

Altså: Hver og en må gjøre det som de føler er riktig for dem.

[Lene_Mor_]

Jeg klarer bare ikke la vær å glede meg, vet at det er en risk for at ting kan gå galt, men da får jeg takle det når den tid kommer.

 

Vi har valgt å vente til uke 12 med å si det til venner og familie, det er bare ett vennepar som vet om graviditeten, nettopp derfor er det så greit å kunne dele følelser her på denne siden.