Hvordan hadde dere reagert på denne?

[Anonym bruker]

Barnet mitt fylte et år. Besteforeldre ble invitert, skriftlig invitasjon og skikkelige saker!

Så kom den store dagen og moren min ringte et par timer før bursdagen skulle begynte og spurte om det var i orden at de tok med seg et annet barn (barnebarnet til mannen hennes). De passer dette barnet veldig ofte, har det på besøk og overnatting og snakker om dette barnet hele tiden. Mitt barn besøker de veldig sjelden og har veldig lite tid til. Dette har jeg tatt opp med moren min ved flere anledninger, sagt at vi ønsker at hun skal delta mer med barnebarnet, komme på besøk etc. Ungen kjenner henne ikke ordentlig for det går så lenge mellom hver gang.

Det hadde i og for seg ikke vært noe galt i å ta med dette andre barnet kanskje, men vi følte at akkurat denne dagen var for vårt barn og at det andre barnet får så mye av deres tid og oppmerksomhet ellers (har vært der på overnattingsbesøk sist helg blant annet). Det andre barnet er 1,5 år eldre enn vårt barn og nokså aktiv og voldsom for vår 1 åring. De har bare møttes 2 ganger og da var han sjalu og voldsom mot ungen vår. Han blir visstnok helt "turbo" når det er kaker på bordet og ellevill av presanger. Ikke så unormalt kanskje, men.........Så da sa vi at nei, ikke akkurat i dag. I dag var det liksom vårt barn som skulle være hovedperson og få oppmerksomheten alene (og gavene sine i fred). Da ble moren min så drittsur at hun valgte å hoppe over fødselsdagen til barnebarnet sitt og dro heller til dette andre barnet! Må si jeg ble paff altså, trodde ikke det var mulig å oppføre seg sånn...........Er det jeg som er på jordet eller er det flere som synes jeg var i min fulle rett til å si nei til å ha med andre barn på sparket?

[Anonym bruker]

skjønner godt at det er sårt at moren din favoriserer dette andre barnet. men tror alikevel ikke at jeg hadde sakt nei til at de kunne ta ham med..

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke det egentlig? Hva er galt med å kreve at akkurat denne ene dagen i året var for henne?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt jeg. Denne ene dagen kunne din unge fått full oppmerksomhet synes jeg. Synd at ikke moren din innser det samme. Bra at du klarte å si fra at du ikke ville ha med dette andre barnet, og ikke bare sa ja i forfjamselsen. Skjønner veldig godt hvor sårt det må være at hun så tydelig favoriserer mannen sitt barnebarn og 'blåser i' sitt eget. Men det blir nok hun som kommer til å angre på det når det kommer til stykket.

[Anonym bruker]

Takk for støtten, det er alltid litt godt når noen andre ser saken fra ens egen side!

Det hadde nok vært noe annet hvis jeg følte at mitt barn fikk sin dose oppmerksomhet og tid med besteforeldrene til vanlig, men når man hele tiden går rundt og vet at de er opptatte med det andre barnet og aldri har tid til vårt barn og hele tiden snakker om det andre barnet så får man rett og slett ikke lyst til å si ja til at han kan være med. Synes det var så respektløst å si ja til å passe han på vårt barns fødselsdag. Det hadde gått an å si at det ikke passet denne dagen synes jeg. Det er dessuten ikke til å komme forbi at om jeg hadde sagt ja og han hadde kommet så hadde ikke mitt barn vært kveldens midtpunkt. Så jeg synes i grunn jeg gjorde det rette, selvom det ble veldig dumt og leit på en måte. jeg sa ifra hvordan jeg ville ha det og mitt barn var hovedpersonen selvom det dessverre manglet to personer. Men det vet jo ikke hun noe om så liten som hun er foreløpig. Og dessuten så er ikke besteforeldre bra for en hver pris. Hvis de ikke gidder å engasjere seg i barnet så har hun heller ingen glede av dem.

[Anonym bruker]

Så fjern du er! Du spør om hvordan vi ville reagert både her og på anonym og blir sur hvis vi ikke støtter deg. Ikke rart de bare er med det andre barnebarnet når ditt har ei mor som er ei sutre!

[Anonym bruker]

Tusen takk for et innsiktsfullt og flott svar!

[Gjest]

Wow, sånne utsagn skaper en sunn debatt... (eller ikke)

Jeg ville nok heller ikke ha ønsket et barn hverken jeg eller mitt barn kjenner så godt i mitt barns bursdag. Får følelsen av at du tror moren din ikke er så glad i barnet ditt som i dette andre barnet og det må nok være vondt. Jeg synes du burde snakke med moren din om det, på tomannshånd og uten å bli defensiv. Lykke til:)