Det aller verste er

[smeltpåtjukkaigjen]

Det aller verste er likegyldigheten hans, hvor lett han tar på det viktigste i mitt liv!

 

Det verste er å bli sittende igjen alene og gråte, mens du vet at han sovner på 2 minutter, etter nok en krangel om det samme!

 

Det verste er å prøve å ta det opp gang på gang med store forhåpninger, men med samme resultatløse slutt som før!

 

Det verste er å oppdage stadig nye bekjente og venner som får det du har ønsket deg i årevis, og se at de tar det for gitt!

 

Det verste er å ikke ha noen å dele drømmene og lengslene med!

 

Det verste er at det er fullstendig ute av min kontroll, og uansett hvor sikker og klar jeg blir, er jeg likevel hjelpeløs!

 

Det BESTE er at jeg kan blåse ut frustrasjonen min her, og vite at jeg ikke er helt aleine; )

 

 

 

 

[Veslaa]

Huff da..

Hvis ønsket ditt er så stort, så kanskje han ikke er den rette..

Virker som om han virkelig ikke bryr seg om hva du føler...

Rett meg hvis jeg tar feil altså, men da kan det nok være at han aldri vil bli klar for noe så stort som skal være en stor glede for alle parter! :-)

 

 

*trøsteklem*

 

Er ikke helt i samme Krise, men er ikke noe godt når man føler det sånn..

[smeltpåtjukkaigjen]

Takk for omtanken:-)

Ønsket mitt er stort, og har vært det i mange år. Vi er gift, og har det godt sammen. Det er vel dette som er den store tornen i forholdet..

Han sier selv at han bryr seg, at han ønsker det samme en gang i livet. Det jeg skrev over blir jo basert på mine følelser og min opplevelse av ting.

Den er, dessverre, at han ikke hadde valgt som han gjør hele tiden, hvis han virkelig hadde delt de samme drømmene, eller i det minste brydde seg om det jeg føler. Det har blitt sånn at han er en vegg å snakke til når det gjelder dette..

 

Sånn logisk sett forstår jeg det han sier når vi disktuterer saken, og vi er rett og slett bare fryktelig uenig om veldig viktige ting.. : (

 

Jeg håper, håper, håper at han bare er en av dem som trenger mye tid, for det er uaktuelt å gå fra ham.

Men til tider er det så ensomt og trist å ikke kunne dele dette med ham, for det er, som sagt, ubeskrivelig stort og viktig for meg..

 

Takk for trøst og tanker; )

 

Selv om vi står i ulike situasjoner her, mange av oss, og det er mange ulike grunner til at vi er der vi er - så er det trøst å ha noen å kunne dele dette med.

Klemmer tilbake, veslaa:-)

[Veslaa]

Det er vell det som gjør at vi alle er her, at vi faktisk ønsker oss noe som mannen ikke er klar for.

Jeg for min del har vært mye frustrert og trist og lei, men er enig med deg i at det er mye fornuftig i det samboeren sier.

Men er det ikke litt sånn at mannfolka ser på det litt mer materialistiske? Her er det ihvertfall sånn..

Jeg ser for meg at ting ordner seg med tiden, han vil ha ALT klart før vi i det hele tatt planlegger noe.

Og da mener jeg ikke økonomi, men vi driver å selger leiligheten og skal kjøpe hus, og det vil vel ta en 3-4 mnd før vi flytter ut og inn i hus, så prøver jeg å si at det tar tid å lage ett barn, og det tar tid før barnet kommer ut, mens han vil gjerne at vi skal ha hus og barnerom klare FØR vi prøver oss..

Og det værste av alt er jo at jeg ler litt av det hele, fordi han har jo rett, selvfølgelig ville det beste vært om alt sto på plass, men det er så fryktelig lenge å vente.. ;-)

Her for en stund siden tok vi en prat som virkelig gjorde at jeg forandret litt syn på det hele..

Jeg sa at jeg skulle ønske jeg ble gravid så vi fikk en liten tupp i rumpa ut i det, fordi man nok ALDRI er heeelt klar for det, fordi det er en så stor avgjørelse, som skremmer oss begge.

Da ble han litt sjokkert, og fortalte meg at han ønsket å ha huset klart, barnerommet klart og alt klart, så vi ike skulle bekymre oss noe for dette under svangerskapet, for han visste jo hvor fort jeg ble stresset over at ting ikke var som det skulle være, og han ønsket at ett svangerskap skal være perfekt for begge to, og en god tid hvor man bare skal glede seg til det som skal komme! :-|

Jøsses tenkte jeg, hadde aldri trodd han hadde tenkt såå mye over det, og at det var sånn han tenkte om det.. Hehe.. Og etter den dagen har jeg faktisk ikke mast... :-)

 

Lykke til med din kjære, det er så utrolig bra når du sier du ikke kommer til å forlate han! :-) Sånn er det her også, jeg venter jeg! Gir ikke fra meg en så god gutt som min samboer! :-D