psykopat..

[Anonym bruker]

Klarer dem ikke noen gang og ta ting innover seg? Eier dem ikke noe samvittighet?

[Anonym bruker]

Det er vel det som er symptomatisk for psykopater.

[OsloMor]

Les "Psykopat?" av Lisbeth F.Brudal, egentlig fagpensum men går fint an å lese for vanlige dødelige også

Empati er noe de ikke har, hverken med barn eller voksne mennesker.

[Gjest]

er vel derfor de er kapable til å gjenomføre det de gjør som ikke regnes som normal krim

[Anonym bruker]

Hvordan går det ann og avsløre dem for offentligheten?? Jeg sliter virkelig her! Og alle tror jo han er så god og snill. Nytter ikke hva jeg prøver og si eller gjør for han. Han vrir på allt til egen fordel. Og får seg til og bli offeret her!! SYKT.

[Anonym bruker]

og hvorfor blir dem sånn? Fins det håp for dem? Veit dem sjøl hva som feiler dem? Blir sprøøøøø her!

 

Hi

[Anonym bruker]

Det eneste en kan gjøre i forhold til psykopater er å holde seg langt unna!

[Anonym bruker]

Ikke lett når han har knytti meg sammen med allt mulig her. Og barn sammen! Men tror ikke han er glad i ungen engang oppriktig. Virker som han bare er glad i seg sjøl. Allt skal dreie seg om hans føleser og valg.

Jeg er redd for han.

 

Hi

[Anonym bruker]

Ikke lett, nei!

Men er han psykopat, må du vekk for å redde både deg selv og ungene. En psykopat er såre fornøyd med seg selv, og ser ingen grunn til å forandre seg. Alt er de andres feil, i hans øyne.

[Anonym bruker]

høres ut som en klassisk psykopat:-(

Han kommer aldri til å innse at HAN har noe problem, og han kommer aldri til å bli "bedre".

 

Stakkars deg! De er jo sjarmerende som f... Helt til man sitter i saksa..

[Anonym bruker]

Gli unna, jatt med, ikke gå inn i noen konflikter. He he, det er vel ikke uvanlig å klassifisere sånn man driver å flytter fra som psykopater, men dersom han er det, ikke noen mening i å krangle med han, dem er spesialister på å sette folk i dilemmaer og få de til å føle skyld og skam. Så ikke gi han anledningen!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville ha oppsøkt et familievernkontor alene og snakket med noen om dette. Kanskje du kan få hjelp og støtte der?

Er det snakk om psykopati så er det ikke greitt å fungere i et forhold. Jeg har levd sammen med en som hadde asosial personlighetsforstyrrelse. Det eneste han hadde respekt for var da jeg allierte meg med politiet, skiftet lås på døren og fikk familien til å hente tingene hans. Han kunne få raseriutbrudd bare jeg tygget på et eple. En psykopat klarer ikke å leve seg i en annens situasjon, de er opptatt av egen interesse, og er venner med de som de kan få noe ut av. De ser svart/hvitt på livet, er krevende, sjalu m.m. Noen kan også bli voldelige. Dessverre så har psykopaten ikke evne til å se det selv, de manipulerer slik at det er de som er rundt som tror at det er dem det er noe galt med.

[Anonym bruker]

Føler han vil være vanskelig. Han vil jeg skal be og krype for han. Han har satt meg i en vanskelig situasjon og jeg føler meg avhengi av han. Vet ikke hva og hvordan jeg skal løse dette. Jeg er så sliten. han suger all energi ut av meg. Og han har ødelagt all nettverk rundt meg. eller jeg har vært dum nok til og tro på han og hans meninger og han er så sjalu at jeg bare må være her uansett. Jeg sitter i garnet hans. Jeg har prøvd allt. Vært hos psykolog fordi jeg trodde det var meg det var noe galt med. Fikk råd og jatte med han og si at ja.. ditt valg osv.. også videre. jeg tror han vet hva han driver med der inne ett sted. men han skal ha makt og gir seg aldri. ting ble ikke bedre av at jeg satte foten ned iallefall. Han elsker og få meg på bånn. Og jeg sliter!! Vil ikke samtidig som jeg vil han skal bli god!!

[Anonym bruker]

Sånne blir aldri gode, du må bare komme deg vekk, dersom han truer deg, ta det opp med båndopatker eller på telefon, så har du noe å vise politiet eller familievernskontoret. Bruk noen uker på å skaffe beviser, så vil du føle at du har bedre kontroll på situasjonen. Det er temmelig klassisk å føle at man ikke vil bli trodd opp mot en psykopat, og vet du hva, han valgte nettop DEG fordi han vet at du kan manipuleres på den måten. Det er alltid et samspill i slike relasjoner. Ikke for å få deg til å føle deg svak, men prøv å bli bevisst når du føler avmakt og at han blir trodd framfor deg og hvorfor du tror det??? Dette er en illusjon fra din side, på samme måte som hans illusjon er at han har taket på deg!!!!

Når du har sanket beviser nok, bare forsvinner du i det stille med vissheten om at du har vunnet, dette vet han også instinktivt i det sekundet du har nok beviser, fordi du da har ro, og han ikke lenger kan lukte frykten din, sånne folk er rovdyr med god "luktesans", så "henrett kaninen din", så skal du se at det ordner seg. Men legg en plan!!!!!!

[Anonym bruker]

Veit man hvorfor dem er slik? Og er det arvelig? Hans mor støtter han 100% Og det nytter ikke og snakke med henne heller. Han er stakkars lille gutten på 39 år.. Som jeg har ansvaret for og passe på mener hun. Og hun nekter og tru han har noen feil. Hun ville tvinge meg til og spise pannekake bl.a her.. Sykt. Og når jeg takket nei ble jeg skjellt ut på det værste og hun og sønnen rottet seg sammen til ett mareritt!! Forstod ingenting jeg.. Ble helt satt ut. Men virker som om hun har dem samme symptomer.Tenker på lille gullet oppi dette. Kan man arve psyken? Noe er riv ruskende galt.

[Anonym bruker]

Kjære deg! Du må komme deg unna så fort som mulig! Det blir mer og mer vanskelig. Når han ikke får viljen sin kommer hans sanne jeg til å komme frem. Sørg for å samle beviser som tlf opptak, evt brev, trussler, osv. Som en sa over her, kan det være lurt å ha en rådgiver å snakke med. Jeg gikk til en i kommunen, men ikke på fvk. Ville holde de utenfor. Spør på helsestasjonen, de bør kunne hjelpe deg. Dette er viktig for deg, han og barnet/barna. Det er lett å tenke at det går over, men jo lenger tid det går jo verre kan det bli. Du tenger ikke å gå fra han, bare si at du trenger litt tid for en periode. Da vil du fort merke dette om han er slik. husk på beviser, kanskje bo hos en du stoler på som kan vitne til evt episoder. rådgiveren kan samarbeide med andre hvis du er redd for deg og barnet/barna. Bedre føre var, tenker jeg. og er utrolig glad jeg gjorde det. Ingen trodde meg, fram til han gikk til rettsak og bevisene jeg hadde var fellende for at ihvertfall ikke han fikk hovedomsorgen men samær med tilsyn. Da fikk pipa en annen lyd hos samtlige som hadde støttet han. (skal ikke gå mer inn på den saken her)