Blir forbanna på mamma!!

[Gjest]

Dette har vel egentlig ingenting med barn å gjøre, men slenger inn et innlegg bare for å se reaksjonene deres..

 

Jeg og min samboer har en hundevalp på snart 9 mnder, og tenker mange ganger over at dette er vår baby nr. 1 på en måte. Noen helger skal vi bort, og kan ikke ta med hunden overlat, det passe seg bare ikke.

 

Da er det som regel min mor som passer på valpen vår. Og siden vi ikke har noen andre til å passe på den, er vi glad for at hun gjør det.

MEN, hun hører ikke på "reglene" jeg har laget til henne!!

Vslpen skal ha 75g av foret sitt, x 3 pr dag og til samme tidspunkter hver dag! Mamma forer den med kjøtt, loff, melk og Gud vet hva! Så når jeg kommer å henter valpen er den ustyrelig, liker ikke sin egen (DYRE) mat lengre og hører ikke etter hva vi sier. De lar han også sitte i sofaen med seg og skjemmer den fullstendig bort.

 

Er jeg utrolig streng med hunden/mamma?

Vi krangler støtt & stadig om dette..

[Anonym bruker]

Vel, selv om moren din kanskje kan høre litt mer på deg, så hadde jeg nok ikke giddet å passe hunden din, for å si det sånn...

[AS3*]

Signerer anonym over her. Det er ingenting som føles så utakknemlig som å være hundepasser for folk som er fullstendig opphengt i rutiner.

Når du får hjelp til å passe en valp fordi du selv ikke har tid skal du være takknemlig.

 

Valpen din blir kanskje bortskjemt, men den dør ikke av annen mat enn hundemat så lenge den i hovedsak får hundemat. Vil den ikke ha maten hjemme får den ikke mat. Da venner den seg til å spise det den får. De er ganske lure - de vet hvor grensene går hos forskjellige personer de bor hos. Vi har en unghund som bor hos min svigerfar innimellom og får rein leverpostei og liknende. Men han spiser kulene sine hjemme.

 

De lærer også fort hvilke sofaer som er lov og ikke lov. Du får selvsagt en hund som tøyer grenser oftere enn ellers, men så lenge du og mannen din er konsekvente når hunden er hos dere bør dette gå bra.

 

Et forslag er å heller bli enig med din mor om hvilke ting hun får lov å tøye grenser på. Finn de to-tre viktigste tingene du vil at hunden skal kunne (ikke tigge/ ikke hoppe opp/kom eller andre VIKTIGE ting) og be henne samarbeide om det. Resten kan hun få være litt bestemor. Tenk litt positiv læringpsykologi i forhold til moren din også - ros henne når du er fornøyd, ikke kjeft når du er misfornøyd. Når noe går galt: spør deg selv hva DU kan gjøre for at det skal bli bra neste gang. Jeg lover; det funker like bra på folk som på dyr!

 

Det lønner seg aldri å krangle med hundepasser! Hun kommer til å være god å ha i framtida...

[Anonym bruker]

Jeg hadde iværtfall ikke giddet å passe denne derre bikkjen...

Kan du ikke bare ta vare på den selv da hvis du er så misfornøyd med din mor..

Tenk nå dere får barn og din mor gir dem skjokalade midt i uken???

De ungene kommer jo aldri til å skjønne forskjellen på rett og galt og hva som er helg og alt annet mulig...

 

Bestemødre er til for å skjemme bort...både bikkjer og unger

[Anonym bruker]

nei ærlig talt for noen teite svar! jeg syns moren din burte respektere det og jeg skjønner at du blir sur! blir akkurat som når besteforeldrene gir altfor mye godt til barnebarna det selv om man sier at de ikke skal gjøre det..

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at hvis du overlater hunder og barn til f.eks din egen mor så må du gi dem litt slakk. Moren min gjør ikke akkurat det jeg alltid ville hagjort, men jeg har en god mor jeg stoler på. Jeg ville aldri begyndt å pirke i om han fikk litt mer brus etc. Det samme gjelder en hund. Der hadde jeg nå ihvertfall ikke brydd meg. Du får være så inderlig glad at hun gidder. Du er faktisk ganske så utakknemlig.

Og hva er det i dag med at alt må være sånn og sånn.

1/3 del ditt og datt. Det er greit at du gidder selv, men at moren din stakkar skal måtte følge dette er jo ren idioti.

 

Men det er nok moren din sin skyld som har sjemt deg bort.