grr hvorfor er noen folk så jævla negative...

[oro1]

Tenker ikke enkli på her akkurat, men har et par venninner som bare ser begrensninger i alt og føler meg 10kg tyngre hver gang jeg har vært sammen med dem. Prøver å være positiv tilbake og gi de oppmntringer om det måtte være klaging på jobb, mann, barn, logistikk etc. med det restultat at de nesten blir fornærmet på meg fordi jeg er positiv! grr. hva gjør man med sånne venninner da?

[Turid Laila]

Be de ta seg sammen og slutte å syte!

[Gjest]

Ta en runde med og forklar at de har et neg synspunkt hvor deres holdninger kansje utløser all denne negativiteten de har rundt seg.. Bedre å si i fra enn at du flyr i flint vet du:)

 

Ellers er det lov å dumpe venner også vet du, selvsagt på en skikkelig måte...

[oro1]

Ja det er vel noen ganger man rett og slett vokser fra hverandre. Litt trist det også da. Men kjenner jeg har mer lyst å bruke den knappe tiden på venner som tilfører energi og ikke suger den ut...

[Lillemus&mamma'n]

En venninne av meg og jeg selv så oss en periode driiitleie på at "alle" venninnene våre var negative til alt hele tiden- jobber, samboere, naboer- alle var kjipe og det var bare klaging. Dermed satte vi i gang vår egen kampanje: Hver gang vi var sammen med disse venninnene begynte vi å snakke om hvor bra allting var for tiden, hvor fornøyde vi var med samboere/jobber/studier- ALT! Etter kun kort tid snudde trenden seg, det ble liksom litt pinlig å ha "hvem har det verst-konkurranse" når vi hele tiden var så plagsomt glade og positive.

Verdt et forsøk, om ikke annet får du fokusert på de gode tingene i livet ditt for din egen del, og det kan være lurt innimellom : )

[oro1]

hmm smart... ja det er bedre å se lyst på ting her i livet, det er helt sikkert :-)

[Trillet]

Hei.. Tar sjangsen på å komme med noen innspill her...

Er selv en veldig positiv jente, og har alltid vært det. Jeg har noen venninner som jeg har hatt siden jeg var 5 år og disse kan jeg prate med om alt. åsså har jeg nye venninner som jeg stoler på, men som jeg ikke orker å dele alt med.

Nå for tiden har jeg det ganske kjipt. Jeg gråter mye og er mye lei meg fordi jeg ikke trives i jobben min noe som igjen ofte går utover samlivet til meg og min samboer, samt mitt sosiale liv. Når jeg snakker med mine venniner så forteller jeg dem rett ut at jeg har det skikkelig kjipt og at jeg holder ikke ut i jobben og at jeg gråter osv.... Jeg priser meg lykkelig for at jeg har de som jeg kan prate med, for hvis ikke man kan prate med sine beste venner om det som er vondt, hvem skal man da snakke med? Jeg nekter å gå å late som at alt er så fint og flott. Det er greit nok å gjøre det til mindre gode venner, men ikke til mine beste.

 

Jeg vet ikke hvor gode vennene deres er, eller hvor gamle, men jeg synes det er trist om det ikke er rom for å prate om det som er vanskelig. Hva med å spørre de rett ut : Kanskje du skal bytte jobb? Kanskje du vil flytte? Kanskje du vil skille deg fra mannen din? Kanskje du trenger noen profesjonelle å prate med? Istede for å pjatte med...

 

Jeg er HELT ENIG at det er bedre å se lyst på livet, men alle må innse at før eller senere får de fleste seg en smell og da er det virkelig godt å ha noen som hører på sytinga di. Selv har jeg sagt til mine gode gamlevenninner at jeg er klar over at det er en del klaging fra min side men at jeg er glad for at de vil høre på meg.

Vil også si at dette går begge veier. Da hun ene hadde kjærlighetssorg i 6 mnd var jeg der for henne hver gang hun trengte noen å klage til fordi det er det venner er til for!

 

Så... det var bare min mening om det hele...INGEN sure miner, bare noen tanker!!

[Trillet]

En ting til HI..

 

Synes det er trist om vennene dine blir fornærmet over at du har det så bra... Høres ikke ut som noen særlig gode venner som ikke klarer å glede seg over din lykkelige tilværelse..

[oro1]

Hei

 

Ja helt enig. Med å være negativ så mener jeg kanskje at de nesten kun ser begrensningene. Jeg har ingen ting i mot å høre på at folk ikke har det godt altså, snarer tvert imot, jeg liker godt å hjelpe og lytte. men jeg syns det er slitsomt med folk som ikke har lyst/kan/vil/gidder (?) å gjøre noe med situasjonen sin. Også¨er det generell misnøye de går på her i dette tilfellet, ikke at det har skjedd noe spesielt, mer syting over "hverdagslige" ting.

 

Prøver derfor å oppmuntre dem til å se mulighetene ved sin situasjon og ikke begrensningene, og at tro kan løfte fjell. Hvis man sier til seg selv at "jeg kommer aldri til å få en ny jobb" nei da får man sikkert ikke det. Hvis man derimot sier at "jeg skal få meg en kjempe bra jobb" så er sannsynligheten mye større for at nettopp det skjer (kan forøvrig anbefale boken "the secret") samt at hvis man ikke er der man ønsker å være i livet så får man legge opp en plan. Hva er grunnen til at man ikke får den jobben man vil, kanskje man burde ta en kurs, utvide nettverk etc?

 

Mener ikke dermed at man ikke skal kunne snakke med hverandre om ting som er vondt, snarere tvert i mot, det er jo kjempe viktig å snakke om dette for å finne en løsning sammen.

 

Håper forøvrig at det løser seg på jobben, det er ikke noe hyggelig å ikke trives på arbeidsplassen.

 

 

[Trollunn]

Trøst deg med at de lever kortere enn deg

 

Har det slik på jobb jeg, ei som er jævla negativ. Ughr!!!!!!!!