Barnimagen2008 Skrevet 24. september 2008 #1 Skrevet 24. september 2008 Vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hvor jeg skal henvende meg, så derfor prøver jeg her. Kan noen hjelpe meg?Kjenner du noen som er i samme situasjon? kan du noe om faget. Jeg mener min far er spykopat, selvom dette er et ord som ikke helt riktig ladet. Han skaper så mye frustrasjon og uroheter i familien vår, er faktisk bekymret hva han kan finne på. Burde vi være hyggelig? ikke bruke tid på han? svare på mail, telefonen når han tar kontakt?..eller overse han?? Trenger desperat råd. Takk for svar
lin76 Skrevet 24. september 2008 #2 Skrevet 24. september 2008 Dette er eg ingen ekspert på, men kanskje denne linken hjelper deg litt på veg? http://www.aarseth.no/Psykopater/diagnose.htm Er visst ei side som er skriven av ei dame som har levd med ein psykopat sjølv, og som kan masse om det. Kanskje det går an å ringe/maile ho og høyre kva ho trur? Masse lukke til, uansett!
Vil Skrevet 25. september 2008 #3 Skrevet 25. september 2008 Psykopater kan du aldri behandle som et vanlig menneske med allminnelig empati. Viktig: Han vil aldri se verden fra ditt ståsted, han vil aldri ta hensyn til dine følelser eller behov. Han ser dem ikke. Ikke fordi han velger det vekk, men han ser det ikke. Det bortkastet tid å forsøke å gjøre ham fornøyd med deg eller din innsats. Dette er sorgen du må gjennom. Du må "begrave" din far, for han kan aldri tas seriøst, som et seriøst menneske. Etter det kan du begynne å jobbe. For "husfredens" skyld kan du likevel ha kontakt med ham, men bare om du selv har overskudd. Dersom du har overskudd, må du beskytte deg selv. Du må aldri glemme at han følelsesmessig er mindre utviklet enn en to-ring som ikke forstår at det gjør vondt når han tråkker katten på halen. Han ser det ikke. En psykopat ser symptomer på følelser og klarer å manipulere andre. Ikke fordi han forstår hvordan det føles å være lei seg, men fordi han forstår effekten av egne handlinger. En psykopat tenker slik: "Hvis jeg gjør sånn nå, så begynner hun med det triste ansiktet igjen. Jeg aner ikke hvordan det føles, men det betyr at jeg får min vilje. Derfor gjør jeg det igjen." Det at du ikke lenger er et offer for ham, at du ikke lenger får det triste ansiktet som gjorde at du ga ham vilje sin, gjør ham SINT. Du blir en slags lekedings som ikke funker. slik to-åringen raser: "Å nei batteriene er ødelagt i denne lekebilen." Så vil psykopaten utvikle nye strategier, alt for å prøve å få til det triste ansiktet igjen. Og psykopaten vil kanskje klare det. Da må du trekke deg unna igjen. Og beskytte deg selv. Du kan ikke såre en psykopat. Om du tror at du sårer ham behandler du ham som et allminnelig medfølende menneske, og det er feil. Selvfølgelig lider han, men det er utenfor din makt å hjelpe ham. Han får det ikke bedre før han innser at han trenger hjelp. Hjelp til å bli kvitt egne hersketeknikker. Først da kan han slutte å lide. Han kan aldri utvikle empati, men han kan lære seg teknikker som gjør ham mer selvstendig, slik at han ikke trenger å manipulere andre. En datter skylder ikke sin far noen ting. Du har ikke valgt ham. Beskytt deg selv. Der du kjenner sorg, glede, savn, dårlig samvittighet, sinne. Ser han ansiktsuttrykk og kroppsspråk som ikke betyr noe. For ham er alle disse føleslene som rødt, gult eller grønt lys i trafikken: "nei den strategien funket ikke,der fikk jeg rødt lys. Skal vi se, enn om jeg gjør slik, kaller heenne noe skikkelig stygt. JA, der kom det grønne lyset, (nå griner du), huff nei nå ble det gult lys. (du forsøker å beskytte deg selv, og gå ut av rommet) Skal vi se, da gjør jeg slik.. Ja, nå er det grønt lys igjen. Flott, da raser jeg videre på denne motorveien. (nå ligger hele familien på gulvet og griner).
GuttemammaTilTo Skrevet 25. september 2008 #4 Skrevet 25. september 2008 signerer "selma". beskytt deg selv først.
Mage Mi Sa Jo Skrevet 25. september 2008 #6 Skrevet 25. september 2008 hvis din far er psykopat bør du tenke over hva slaks kontakt du orker å ha. lager han for mye problemer for deg i dagliglivet så kan det være lurt å trekke seg litt seg unna. men hva ønsker du det er ikke noen god situasjon for noen. men distanser deg litt fra han psykisk så ikke du bli ødelagt av hans hersing. harvært borte i noen psykopater og det gjør vondt også å tekke seg unna. men noen ganger må man for å redde seg selv og sine. vill sende deg en god klem ikke alle som lager bråk er psykopater men mest sansynlig så er din far dette dersom du og flere tenker dette om han så er situasjonen ikke god uanset for dere.
Vil Skrevet 25. september 2008 #7 Skrevet 25. september 2008 Hva mente du med det oktoberbarnet Levi<3 FØDEKLAR?
Mage Mi Sa Jo Skrevet 25. september 2008 #8 Skrevet 25. september 2008 hun mener vel at hun er enig med deg.
Vil Skrevet 25. september 2008 #9 Skrevet 25. september 2008 Jeg har hatt en psykopatvenninne i 10 år, og hadde en gang en manipulativ kjæreste. Har ingen slike folk i livet mitt nå. Fordelen med å ha gjennomlevd og kvittet seg med en psykopat, er at man aldri går i den fella igjen. Det blir som et oversiktelig brettspill, der du alltid vet hva motparten skal gjøre. Dette er faktisk en erfaring man kan bli sterkere av. Kvinnelige psykopater er ofte verre å spore, de er flinkere til å knytte tette kontakter og skape allianser. Treffer jeg noen renkesmeder av samme type nå, mange kvinner driver jo litt små-manipulasjon- merker jeg det med en gang og unngår situasjonen. Lykke til Barnimagen2008! Kom deg unna.
Gjest leelu25-nr.2 *30.03.09* Skrevet 25. september 2008 #10 Skrevet 25. september 2008 Uff så trist å lese, særlig fordi dette er din egen far. Jeg har selv opplevd å vært ansatt under en psykopat i 3 år! (4 inkl. permisjonsåret) Jeg kan i ettertid ikke fatte at jeg holdt ut den psykiske mobbingen og latterliggjøringen så lenge som jeg gjorde, men det var en god jobb og jeg var "stolt" av den. Når jeg ser tilbake nå skulle jeg kommet meg vekk med en gang jeg oppdaget tendensene. Det mest utrolige er at de som jobbet der før meg. 2 stykker som holdt ut i 2 år hver ikke advarte meg. Har snakket med dem i ettertid og de sliter enda med den behandlingen de fikk hos han. Noe jeg også gjør og som er delvis grunnen til at jeg er sykemeldt den dag i dag. Sier som de andre over her. kontakten med han må skje på dine premisser og det kommer aldri til å fungere å få en psykopat til å forstå, eller godta eller akseptere. De eier ikke empati. Trist men desverre sant! Håper du har annen god og nær familie rundt deg nå som støtter deg, god klem fra meg
noggie Skrevet 25. september 2008 #11 Skrevet 25. september 2008 Min far var/ er psykopat og vi ser noen av de samme tendensene hos søsteren min nå. Du må tenke over hvor mye du orker selv, for det krever MYE å være rundt en psykopat. Det har også en lei tendens til å spre seg til andre deler av livet da denne personen er flere "personer" ettersom situasjonen/ hvem som er til stede er. Det du kan gjøre er å ta kontakt med sosialkontoret/ NAV eller fastlegen din/ hans og de kan kanskje hjelpe deg med noe av det du lurer på. Dessverre kan ingen tvinge din far til å ta imot hjelp....
♥♥Vilsågjerne♥♥ Skrevet 26. september 2008 #12 Skrevet 26. september 2008 http://www.shdir.no/psykiskhelse
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå