Da tror jeg at jeg kommer inn her...........

[Anonym bruker]

Det har vært veldig mye frem og tilbake mellom meg og samboeren min det siste året. Saken er vel at vi er såpass ulike at vi rett og slett ikke klarer å gjøre hverandre lykkelige. Eller dvs det meste blir slik han vil. Han liker å gjøre det meste alene, mens jeg helst vil gjøre det meste sammen. Men slik det er nå, så gjør han det meste alene, og jeg kan jo ikke gjøre så mye for å forandre det.

Vi hadde vel egentlig bestemt oss for å prøve noen mnd til, men i dag ble jeg så leeei..

Han driver og sammenligner meg med kjærestene til kameratene hans. I dag sa han at samboeren til ene kameraten hans lager middag hver dag. Da jeg sa at hun jo bare jobber to dager i uka (jeg er fulltidsstudent), så bare lo han av meg, og mente jeg prøvde å komme med unnskyldninger.

Jeg måtte gå på skolen. Så da bare sendte jeg han en sms, og sa at han får begynne å se seg om etter leilighet, og prøve å flytte ut til 1. nov. Han sa han var enig i det, og hadde egentlig hatt lyst til å flytte ut lenge.

 

Vi har en gutt på 2 år, og jeg er kjempelei meg på hans sine vegne, og det er pga han jeg har prøvd så lenge. Men de siste dagene har jeg vært på skolen hele dagen for å slippe å gå hjemme sammen med samboeren og bli i dårlig humør av hans sure tryne, og jeg kan jo ikke fortsette med det så lenge.....

 

Han er en kjempeflink far, og jeg hååper vi kan få til et bra samarbeid om sønnen vår. Selv om jeg kanskje tviler litt. En dag for en stund siden da vi diskuterte framtiden til forholdet vårt sa han at når det blir slutt, kommer han til å få seg ny kjæreste innen en uke (dog ikke noe seriøst, men han ville bare skaffe seg ei som ikke var så seriøs med en gang). Dette fikk meg jo ikke akkurat til å få mer lyst til å være sammen med han. Føler jeg ikke betyr så mye for han. Selv om han for et par uker skrev i bursdagskort til meg at han elsker meg så utrolig mye og at jeg betyr alt for han......... yeah right...

 

Jeg vet ikke helt hva jeg føler nå. Jeg er så trist, men samtidig så har jeg følt lenge at dette måtte komme.

 

Jeg har ikke fortalt noen om dette ennå. Vi har nesten gjort det slutt før, men så har det liksom bare blitt med praten. Men siden jeg kom hjem fra skolen i dag, har vi knapt sett på hverandre, og han verken så på meg eller sa et ord til meg da han gikk og la seg.