Rykk tilbake til start! (NB! abortinnlegg!)

[Hjemmemamma_for_tiden]

 

Er i uke 11 i dag. Var på min første UL, og der var det ikke aktivitet, for å si det sånn. Legen ville ikke sende meg på utskrapning, han ville helst at kroppen ordner opp selv.

 

Har 2 skjønne barn, har mistet 2 ganger tidligere. Da har fosteret dødd uten at kroppen har oppfattet det, og jeg har blitt sendt rett på utskrapnin (i uke 12 og 16). Hadde på en måte håpt at jeg skulle slippe og vente på blødningen nå, tror det blir en påkjenning å gå rundt å vente på "katastrofen".

 

Men, men, sånn er livet, ingenting er en selvfølge. Jeg takker Gud hver dag for de to vidunderlige barna jeg har, jeg er tross alt en veldig heldig kvinne!

 

Lykke lykke til alle dere her inne, og takk for følget!

 

(PS: ikke bekymre dere for at ting skal gå galt, bekymringene vil uansett ikke kunne påvirke hva som skjer. De aller fleste graviditeter ender med små skjønne mirakler. Tenk på det isteden! )

 

Klem fra

[solsikke76]

Uff, det var jo trist! Det må være hardt psykisk å miste, spes når det har gått så mange uker. Så godt at du kan ha det perspektivet du har. Ingenting er en selvfølge, så man må være takknemlige for det man har fått, selv om det ikke er så lett alltid. Du har veldig rett i det med å bekymre seg. Er det noe vi jenter kan, så er det vel det. Men det hjelper så lite.

 

Ønsker deg lykke til videre!

[Sonata08]

Så forferdelig trist å lese. Får lyst å sende deg en stor varm trøsteklem. Det hjelper heldigvis veldig å ha barn fra før når slike ting skjer. Har selv mistet to ganger i år (uke 10 og uke 7 så heldigvis ikke så langt på vei), og begge gangene prist meg lykkelig over dem jeg allerede har. Nå er jeg gravid på nytt, men klarer ikke slippe gleden løs. Først må jeg få en UL og så skal jeg vente og se..

 

Jeg fikk tabletter da mitt foster døde. Da kom alt ut etter et døgn.

 

Uansett; lykke til videre og klem fra meg !

[Hjemmemamma_for_tiden]

 

Tusen takk for gode ord!

[Slinky]

Jeg opplevde det samme som deg, oppdaget i uke 11 at det ikke var aktivitet. Legen min mente også at kroppen skulle ordne opp selv og det var vel og greit det. Men de 14 dgr som fulgte var rett og slett jævlige....jeg ventet og ventet på blod og smerter....men det skjedde jo ikke noe. Vel endel mensmurringer og litt blod kom jo, men ikke som jeg hadde blitt fortalt. Så etter 14 dgr så orket ikke psyken min mer og jeg reiste til ullevål. Der ble det konstantert at det ikke hadde skjedd noe som helst og ble lagt inn for utskrapning dagen etter. Jeg har også hatt en SA og en MA.

 

Jeg vet hva du skal igjennom, ikke la deg knekke helt hvis det tar tid, ta heller kontakt med sykehuset da. Trøsteklem