Er dette egentlig ganske bedritent gjort?

[Anonym bruker]

Eller er det jeg som er i det hormonelle hjørnet?

 

Gravid i første trimester, begynner å fossblø, blir sendt på ultralyd på kvelden, mannen blir ikke med for han skal på fest... Er ikke det litt dårlig gjort? Det er en stund siden nå. men jeg føler meg generelt ganske alene om hele svangerskapet, selv om det var han som på død og liv ville ha dette barnet. (jeg ville helst ta abort, han ville absolut ikke at jeg skulle ta abort, så vi valgte å beholde) Hadde en diskusjon i går (det er mange små ting som får meg til å føle meg mutters alene i denne situasjonen) Og jeg nevnte da jeg måtte dra på sykehuset alene. Han mente det var helt latterlig å dra frem det fordi "det gikk jo bra" Jada, det gikk bra, men det er ikke det som er poenget. Ingen av oss visste at det kom til å gå bra. Og når alt kommer til alt så valgte han faktisk å dra på fest fremfor å være hos meg.

 

[Anonym bruker]

han bør tenke over prioriteringene sine.

men klikka du ikke da han valgte å gå på festen da. min hadde ikke fått lov å tenke tanken en gang og det ville han ikke gjort heller

[blirjegsnartmamma]

ja det syns jeg var temmelig bedritent!!

Du blir med kona, eller mannen, på sykehuset - uansett!!!

 

Dersom det er såpass at man må på sykehus eller legevakta, så blir man med - om ikke annet så for støtte!

[Anonym bruker]

Ja, det syns jeg var veldig umodent gjort. Hadde aldri akseptert det fra min samboer. Hadde blitt skikkelig såra, og faktisk lurt på om han virkelig er glad i meg og klar for å stifte familie.

 

Lykke til videre..

[Miss Misantrop]

Ved første blikk på teksten din virker mannen din helt grusom. Uten empati for verken deg eller barnet. Skjønner ingen ting jeg. Hva var det med den festen som var SÅ viktig å dra på? Tror jeg hadde prøvd å dra han med i litt samlivsterapi jeg, for å se hvor han har tankene sine.

[Anonym bruker]

Nei du er ikke hormonell ang dette. Jeg hadde blitt fly forbanna visst jeg hadde begynt å blø og var redd jeg skulle abortere, så hadde mannen gått på fest istedet for å være hjemme og støttet meg.

 

Kan si jeg følte meg alene i svangerskapet jeg også. Men noen mannfolk er bare lite engasjerte der.

Nå er babyen her da SÅ da er det mye bedre..

 

MEN å dra på fest..nei det hadde jeg ovehodet ikke godtatt.

[Anonym bruker]

Jeg syntes dette var ganske bedritent gjort av mannen din... Syntes han skulle blitt hjemme fra fest og blitt med deg på sykehuset..

[Anne-B.]

Bedritent? Det er umodent, uansvarlig lite empatisk av ham. Denne mannen skal du ha barn med? Tenk deg godt om.

[Anonym bruker]

nei jeg gjorde ikke det. Det var en ganske stor happening. Noe vi hadde planlagt i over et år. Han hjorde det klart at han ville på fest, og at om jeg mistet så var det ikke noe han kunne gjøre fra eller til uansett. Så jeg gikk med på at han kunne dra på festen. Han hadde tross alt "gledet seg sånn" Det skal nevnes at jeg også hadde gledet meg. Jeg skulle også på festen. Og det var "mine" venner som var på denne festen.

[Anonym bruker]

Dette synes jeg var skikkelig dårlig gjort av mannen din altså!

FYSJ!!!! Slik prioriterer man bare ikke altså!!

 

 

[Anonym bruker]

Egentlig så er jeg mest bekymra. Jeg syns han oppfører seg rart med tanke på hele svangerskapet. Han vil ikke snakke om noe som har med det nye barnet å gjøre, eller noe som har med svangerskapet å gjøre. Han nekter å kjenne på magen min når barnet sparker osv.

 

Når jeg tenker på hvordan det var i forige svangerskap så er det nesten som to forskjellige menn. Da var han så engasjert at det nesten var irriterende. Han skulle kjenne på magen min HELE tiden. Han var med på alle svangerskapskontroller. Han satt i timesvis og så på ultralyd bilder osv.

 

Han er også fantastisk engasjert i barnet vi har, mye mer en meg nesten.

 

Så jeg tenker at det kanskje finnes noe som heter svangerskapsdepresjon for menn? Eller der dette forbeholdt kvinner? vet de kan få problemer med fødselsdep. men har ikke hørt om menn som sliter i svangerskapet før.

 

HI

[Anonym bruker]

Kjempedårlig jort av mannene din!!!! Jeg hadde ikke godtatt det ..!! FY F!!!

[Anonym bruker]

Han virker utro. Det at han ikke vil ta på deg. Det at han MÅ på fest og det at han ikke bryr seg om babyen som skal komme. Alt faller på plass med en annen dame.

[Anonym bruker]

nei, det er ikke tilfelle NN 13:57.

 

Hi

[Gjest]

grusom gubbe, gjør noe jævlig med han tilbake, ta han skikkelig, heier på deg, og begynn å spionere på han!!!!

[Anonym bruker]

Oj.....hadde dette skjedd meg ville min mann ALDRI forlatt min side. Jeg kommer jo foran en fest!!! Dessuten ville mannen min vært like redd og knust som meg ved tanken på at vi kanskje mistet barnet - han hadde ikke akkurat vært i festehumør mens jeg muligens var i ferd med å spontanabortere.

 

 

[Gjest]

Vel..ikke perfekt min heller, men han hadde ikke dratt på fest i en slik stuasjon nei.....det er horribelt rett og slett.