Vi vurderer å bli fosterforeldre... Noen råd til oss?

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 1 1/2 år, og ønsker oss egentlig et biologisk barn til om ikke så lenge. Men nå har tanken om å bli fosterhjem begynt å bli mer virkelig, etter at vi har hatt det i tankene i et par år. Vi nærmer oss 30 år begge to, forresten.

 

Lurer litt på om noen som har litt kjennskap til fosterhjemstjenesten/barnevernstjenesten vil svare meg litt/komme med noen synspunkter.

 

Hvilken aldersgruppe bør vi ønske oss barn i, for at barnet skal passe inn med barnet vi allerede har og den som eventuelt kommer? Det er jo ikke aktuelt å få både et nytt biologisk barn og et fosterbarn til samme tid, men tar i betraktning at vi tenker på familieforøkelse om ikke så kjempelenge.

 

Vi har begge fast jobb, og full stilling. Merker jo allerede med barnet vi har fra før at det er krevende å jobbe så mye. Om vi velger å bli fosterhjem ønsker en av oss eller begge å jobbe redusert. Er det noen stønadsordninger som dekker det vi da vil tape økonomisk på å jobbe mindre?

 

Kreves det at man er hjemme med fosterbarnet den første tiden (altså ikke er i arbeid), når barnet skal bli kjent med det nye stedet, familien, skole/barnehage osv.? Skjønner jo at det er lurt, men er det et krav, og i så fall hvor lenge? Får man økonomisk kompensasjon for dette, eller er det i så fall ulønnet permisjon man må søke fra jobben?

 

Og så, noe av det jeg tenker mest på. Om vi velger å ha et fosterbarn, vil vi jo bli en familie som består av både biologiske og ikke-biologiske barn. Blir man like glad i fosterbarnet som sine egne????? Tok det lang tid for dere? Siden vi bare har ett barn fra før, er det nesten vanskelig å se for seg at vi skulle kunne elske et annet barn like høyt, selv om det skulle være vårt eget biologiske. Jeg tror ikke jeg kan klare å leve med at jeg ikke kan elske fosterbarnet like høyt, fordi jeg vet at det fortjener og trenger vår kjærlighet så inderlig...

 

Vi blir veldig takknemlige for svar!

[Anonym bruker]

Dette er alle veldig bra spørsmål og dere burde ta dem opp med bufetat i det fylke dere bor i.

 

Hvis dere ønsker dere 1 biologisk barn til så vi nok bufetat anbefale at dere venter med å bli fosterforeldre til etter det barnet har kommet. De ser helst at man er ferdig med egne barn (selvfølgelig mange unntak, f.eks. ufrivillig barnløse). I de fleste tilfellene ønske de helst at man er ferdige med egne barn fordi det å få et fosterbarn kan være så krevende og det barnet kan ofte bli det som er i fokus hele tiden, slik er ikke bra med en nyfødt baby i hus. Ofte blir egne barn mer selvstendige fordi de må klare seg mer selv, det klarer ikke en baby.

 

Hvis dere har fått 2 biologiske barn har bufetat en gylden grense på 1-2 år. Altså at det minste barnet deres bør være 1-2 år før en blir plassert i køen. Dere kan selvfølgelig starte prossessen og gå pride før dette.

 

Bufetat anbefaler som oftest (selvfølgelig mange unntak her også) at fosterbarnet er yngst og at det er minst 1 års aldersforskjell på egne barn og fosterbarn. Det vil si at dere kan stille dere på vent på baby når barnet deres er over 1 år, at dere kan stille dere på vent på barn på 1 år når deres yngste er 2 osv. Dette er også for at det ikke skal bli "kjemping" om plasseringen i familien hvis de er jevngamle og for å forhindre konflikter for både biologisk og fosterbarnet.

 

Det at en av dere velger å jobbe redusert er deres eget valg, barnevernet dekker ikke det.

 

Som oftest når man tar imot et fosterbarn så innvilger barnevernet dekning av lønn en viss periode. Altså en av dere søker om ulønnet permisjon på jobb og barnevernet dekker lønnen deres opp til en viss sum (tror maksgrensen er litt over 300 tusen). Det er vanlig å få permisjon alt fra 6 mnd til 1 år. Noen til og med lenger. Barnets behov er med å bestemme lengden på permisjonen. F.eks et barn på 2 år med tydelig tilknytningsvansker vil kanskje ha godt av å være hjemme i 2 år for å bli trygg før han/hun begynner i barnehage.

 

Ikke alle blir like glad i fosterbarnet nei. Nå er jeg helt ærlig med deg. Vil ikke pynte på sannheten, da kan dere fort gå på en smell. Ofte vil det være en annen type kjærlighet, en like viktig og sterk kjærlighet....bare litt annerledes. De fleste fosterbarn har samvær med biologiske foreldre og det kan være veldig tøft både for barnet og for fosterforeldrene og kjenne på den tilknyttningen barnet har til biologiske foreldre. Selv om barnet kanskje ikke kjenner sine biologiske foreldre vil tilknyttningen være veldig sterk og lojaliteten vil ofte ligge mot biologiske foreldre. Her er det også stor forkskjell på et barn på 10 år som blir plassert i fosterhjem og et barn på 6 mnd. Det barnet på 6 mnd vil selvfølgelig bygge seg opp sterk tilknytning til fosterforeldrene.

 

Et fosterbarn som kanskje ikke blir elsket på samme måte som et biologisk barn vil ha det kjempebra hos dere og alltid føle seg elsket av dere. Det er ingen tvil om at dere vil bli veldig glad i barnet, blir dere ikke det så er noe galt og barnet vil få nye fosterforeldre.