Vi vurderer å bli fosterhjem... Noen som har råd?

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 1 1/2 år, og ønsker oss egentlig et biologisk barn til om ikke så lenge. Men nå har tanken om å bli fosterhjem begynt å bli mer virkelig, etter at vi har hatt det i tankene i et par år. Vi nærmer oss 30 år begge to, forresten.

 

Lurer litt på om noen som har litt kjennskap til fosterhjemstjenesten/barnevernstjenesten vil svare meg litt/komme med noen synspunkter.

 

Hvilken aldersgruppe bør vi ønske oss barn i, for at barnet skal passe inn med barnet vi allerede har og den som eventuelt kommer? Det er jo ikke aktuelt å få både et nytt biologisk barn og et fosterbarn til samme tid, men tar i betraktning at vi tenker på familieforøkelse om ikke så kjempelenge.

 

Vi har begge fast jobb, og full stilling. Merker jo allerede med barnet vi har fra før at det er krevende å jobbe så mye. Om vi velger å bli fosterhjem ønsker en av oss eller begge å jobbe redusert. Er det noen stønadsordninger som dekker det vi da vil tape økonomisk på å jobbe mindre?

 

Kreves det at man er hjemme med fosterbarnet den første tiden (altså ikke er i arbeid), når barnet skal bli kjent med det nye stedet, familien, skole/barnehage osv.? Skjønner jo at det er lurt, men er det et krav, og i så fall hvor lenge? Får man økonomisk kompensasjon for dette, eller er det i så fall ulønnet permisjon man må søke fra jobben?

 

Og så, noe av det jeg tenker mest på. Om vi velger å ha et fosterbarn, vil vi jo bli en familie som består av både biologiske og ikke-biologiske barn. Blir man like glad i fosterbarnet som sine egne????? Tok det lang tid for dere? Siden vi bare har ett barn fra før, er det nesten vanskelig å se for seg at vi skulle kunne elske et annet barn like høyt, selv om det skulle være vårt eget biologiske. Jeg tror ikke jeg kan klare å leve med at jeg ikke kan elske fosterbarnet like høyt, fordi jeg vet at det fortjener og trenger vår kjærlighet så inderlig...

 

Vi blir veldig takknemlige for svar!

[Anonym bruker]

Hei! Mange spørsmål her, den beste til å svare på dette burde være barnevernet selv, men med litt erfaring fra fosterhjemsarbeid, er faktisk ikke det sikkert.

Dersom barnet har så store problemer at de trenger ekstra oppfølging, vil de kreve at dere er hjemme med barnet. Da får dere utbetalt enn type lønn for dette. Det er ikke selvsagt at det er den lønnen dere har i dag, kommer an på hvor mye dette er. I de fleste tilfeller,som vanlig fosterhjem, krever de ikke at dere er hjemme, men er i deres vanlige jobber. Av erfaring ville jeg ha jobbet hardt for å få dekket lønn til enn av dere hjemme det første halve året, unasett! Men da skal du stå på, sånn var det vertfall med barnevernet her.

De ønsker at det skal være noen år mellom deres biologiske barn og fosterbarnet, husker ikke om det er fra to år mellom....kanskje det var mer.

Om du blir like glad i fosterbarnet, ja det vil jeg si. Det er et lite mennesket som trenger deg, selv om det sikkert i starten vil gjøre alt det kan for å motbevise dette!

 

Som vår erfaring, er barnevernet ikke lette å få til et godt samarbeid med, med utgangspunkt i barnets beste. Føles litt som om de tenker at de har et barn mindre å styre med, for nå er det plassert i et godt hjem.

Vi følte vi måtte bruke MASSE tid på å få på plass rettigheter som skulle være til barnets beste. Og det inkluderer at familien det blir plassert i, får den oppfølgingen den trenger, økonomisk og kunnskapsmessig.

 

Ikke for å skremme dere, for det er godt mulig vi har vært uheldige, samtidig så kjenner jeg mange som har dessverre har de samme erfaringene.

MEN det trengs gode fosterfamilier, så stå på, og vær hard på kravene deres, så det kan fungere godt for dere!

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hei!

I den bv tjenesten jeg jobber i fungerer det oftest slik: Er det barn under 10 år som kommer til dere så får den ene forelderen dekket en tilsvarende grei årslønn får å gå hjemme, er barnet eldre enn ti år trengs det ikke å gå en hjemme og dere kan fungerer som før. Jeg ville ha anbefalt dere å få et barn kanskje rundt 5,6 år. Da det ville bli en passe aldersforskjell til deres lille. Dere må jo tenke på alt det fører meg seg, at det krever. Barn som vi setter ut i fosterhjem har som regel en bakgrunn som gjør at de trenger noe ekstra oppfølging. Det kreves jo at dere innvolverer dere helt og fullt akkurat som det skulle være deres biologiske. Det er stor etterspørsel etter fosterhjem nå og jeg vil absolutt si at det er både givende, lærerikt og gøy. Samarbeide meg bv tjenesten der dere bor er alfra og omega i en slik sak. Stå på om dere har tatt valget! Er dere usikre, begynn som avlastere feks annenhver helg og en kveld i uka for et barn som trenger fosterhjem. Så er det er start!

Flott at dere tenker i disse baner!

Masse lykke til.

Kunne skrevet så uendelig mye mer men har det litt travelt her

For anledningen,pga jobb, anonym.

[Anonym bruker]

#Jeg har vært fosterbarn, og det viktigste du kan gi et "sånt" barn er trygghet og kjærlighet.

Barn merker fort om du har dem i huset bare for å få penger for "jobben", eller om du virkelig bryr deg.

 

#Gi barnet rom til å være seg selv. Vær alltid konsekvent, på godt og vondt. Barn trenger faste rammer uansett om det er dine egne eller et fosterbarn

 

#Gi barnet lommepenger hver uke, selv omm det ikke er så mye. Gir følelsen av å være verdt noe og lagt merke til, når han eller hun hjelper til i hjemmet.

 

La barnet få lov til å vise følelser. Ikke la det få inntrykk av at det må være bare snill og grei, for da kan lokket som ligger på alle følelsene eksplodere en vakker dag. Kanskje ikke før det har blitt voksen. Og da blir alt så mye vondere...

 

# Inkludèr barnet i familiesammenkomster, selskaper og når dere gir gaver. Ikke gjør forskjeller.

 

#Snakk med lærer om det går bra for barnet på skolen. Snus rundt i miljøet på skolen, hvis det er skolebarn, og ta tak i mobbing om det foregår.

 

Lykka til =o)

Du kommer langt med å være medmenneske.

 

hilsen NL

[Anonym bruker]

Jeg har ikke gjort svenske av meg enda. Skulle stå "Lykke til"

;o)

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange og gode svar! Det er en stor avgjørelse, dette... Vi kommer nok til å måtte veie mye for og imot, og gå nøye igjennom de ulike tingene dette fører med seg. Vi har veldig lyst, men er også veldig bestemte på at vi må være HELT sikre før vi begir oss ut på dette. Takk for gode råd og tanker på veien!