mamma__lita Skrevet 24. september 2008 #1 Skrevet 24. september 2008 Jeg er 21 år og har ei datter på 2 og 1/2 år. Når hun var lita tuppehøne, så var det den konstant konkurranse mellom meg, barnefaren og moren hannes om hva som var best for henne. Det ende flere ganger opp med store diskusjoner og uvennskap. Dette er noe jeg syns er helt unødvendig og håper ikke så mange ander må gå igjennom. Man trenger støtte og kanskje noen råd når man er ungeforeldre, ikke at noen tar helt over. Det er ingen andre en foreldrene som kjenner barna sine best=) Noen som kjenner seg igjen?
Ungmor med to herlige:D Skrevet 24. september 2008 #2 Skrevet 24. september 2008 Foreldrene mine prøver å bestemme over meg og klager på meg hele tiden og min datter er 4mnd, slitsomt. Akkurat som om de tror det deres barn her :/ huff
mamma__lita Skrevet 24. september 2008 Forfatter #3 Skrevet 24. september 2008 ja det er ikke så gøy. åsså blir di så sure når vi sier ifra om ting vi ikke liker at di gjør eller at det ikke er sånn vi gjør det. og ikke minst at der er vårt barn ikke ditt. min svigermor, motarbeidet meg veldig og til dels enda. hun gjør nesten det motsatte av det jeg sier til henne. veldig irriterende:(
Ungmor med to herlige:D Skrevet 24. september 2008 #4 Skrevet 24. september 2008 Ja jeg vet. Og ingeting hjelper jeg har til å med hatt det problemet med helsesøstra på helsestasjoen der jeg bor. Ingen skjønner at det er mor og far som kjenner barne best, kanksje mor mest og mor er jo mest sammen med de, fra fødselen så kjedelig å ikke bli hørt. Kan være noe sårende og til tider
mamma__lita Skrevet 25. september 2008 Forfatter #5 Skrevet 25. september 2008 en helsesøster skal da ikke ha som oppførsel. hun skulle da vite bedre enn som så. min helesesøster er veldi stille og reservert. så det er litt vanskelig å prate med henne syns jeg. dattra mi liker henne heller ikke. ja en perionde ble jeg så sint, ikke bare på henne, men på meg selv også for at jeg ikke så klart nok i fra til henne. sinnet mitt bare bygget seg opp også gikk det utover min samboer. han ordnet opp, reiste til mora si og sa klart i fra til dem hvordan vi ville ha det rundt jenta vår. det hjalp en liten stund. så var det på´n igjen. nå har vi nesten sluttet å være sammen med de. vi er heller sammen med far´n og ny kjæresten hannes, for de repektere oss og spør alltid om ting er greit før de gjør det. =) og det syns jeg er kjempe topp=)
Gjest Skrevet 25. september 2008 #6 Skrevet 25. september 2008 Hææ? Bestemoren eller MEG? Selvfølgelig er det meg! Selvom jeg bor hjemme så er det jo min unge og jeg tar vare på han! Håper ikke jeg støter noen nå, men på gamleskolen min hadde vi en som hele tiden skulle noe etter skolen, for moren hadde jo ungen heeele tiden, synes rett og slett det er sykt, selvom man er ung liksom!
<3Lykkelig<3 Skrevet 29. september 2008 #7 Skrevet 29. september 2008 Dattera mi kjenner meg best, men det er vel pga bestemora bor 2 timer unna og jeg bor alene med dattera mi så hun er hele tiden sammen med meg
Meg,Vesla & Antonio:) + spire Skrevet 1. oktober 2008 #8 Skrevet 1. oktober 2008 meg selvfølgelig, sel vom jeg bodde hjemme til snuppa var nesten 1år.. å det var veldig slitsomt, fikk ikke flyttet ut i startet så det ble til at vi bodde der. mamma skulle alltid si ka det var, vist hun gren litt kom det no e hun sulten du må gji hun mat osv.. noen ganger vikrket det som det var hennes barn på tross av at hun prøvde tvinge meg til abort.. skjønner ikker at de ikke forstår at vi gjerne trenger råd på veien men ikke at de skal fortelle oss hva vi må gjøre til en hver tid...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå