lat og uinteressert mann

[Anonym bruker]

Jeg er så skuffa over samboeren!

 

Da jeg spør om han vil kjenne babyen er det med et sukk han legger hånden klønete oppå magen mens han fremdeles ser tv.. (skjedd 4 ganger på 7 mnd)

Han tar aldri initiativ til noe som har med barnet å gjøre.

Hverken handle noe, lære noe (bøker), vil ikke være med på fødselen, vil ikke høre på hjertelyden..han gjorde et 1 min forsøk, hvor han klønete rullet seg rundt oppå ribbeina mine å "slang" hodet på magen..

Jeg blir så frustrert og trist, og uansett om jeg snakker med han om det så er hans eneste grunn og forsvar: Jeg er en mann!

Han er en voksen mann på 37 år! Jeg er 25, og mere voksen!

Jeg er så lei meg! (føler jeg har gjort noe dumt med å få barn med han nå)

Trodde svangerskapet skulle få frem flere ting ved han jeg liker, i stedet har han blitt en mann jeg nesten ikke kjenner igjen! En mann som jeg hele tiden unnskylder ovenfor venner/familie/kollegaer og leger.

Og han sier ingenting, ikke om jeg spør hvordan han føler eller har det.

Jeg prøver å være mild, ikke lage krangler.

Men eneste gangene han åpner kjeften er når han drikker. Og da får han seg til å si de mest sårende ting!

Vi venter et alvorlig hjertesykt barn, men han oppfører seg som om operasjonene og tiden i etterkant blir så enkelt.

Har snakket med min mor om dette, og hun ser ingen forandring i han, hun synes han har vært sånn hele tiden, og mener at det er jeg som først har oppdaget det nå.

 

Jeg er skuffet og redd.. og vil ikke bli behandlet sånn, men mest av alt vil jeg ha en harmonisk familie, ikke bli en alenemor!

 

Noen synspunkter?

[Anonym bruker]

Forstår at du synes det er trist. Men det er mange mannfolk som ikke "oppdager" den lille for han er kommet til verden. Blir mer virkelig for ham når han får sett gullet. Nyt graviditeten din.Husk hvor heldig du er som kan kjenne den lille sparke og ha ham helt for deg selv. Det kommer til å ordne seg. Klem